Skjelte ut sønnen min i dag

[Hannelene]

Sønnen min på 9 år hadde funnet malingspann og herjet ute, malt litt på huset og slikt, ikke så alvorlig.

Jeg kjeftet litt, men ganske moderat til å være meg.

Men så kom han etter en stund og sa at han hadde fått maling på jakken, og jeg ble helt rasende og skjelte ham ut etter noter.

Våger ikke helt å si hva jeg sa, men det var selvsagt en grov overrivelse, selv om jakken er ødelagt og han er stor nok til å vite bedre enn å gjøre slikt.

Nå har jeg så dårlig samvittighet at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

[Gjest mora2]

Be om unnskylding. Slikt skjer de fleste foreldre.

*klem* :0)

[Colette]

Dagens barn trenger oppdragelse, det er helt sikkert. Kjenn på magefølelsen, og kjenn etter om du virkelig sa noe som kunne være feil for ditt barn. Eller fikk han bare som han fortjente ut fra situasjonen?

Det får være måte på forståelese. Eller?

[Hannelene]

Jeg er litt nedfor for tiden, alene med 2 små barn. Jeg trenger mye søvn, men jobben gjør at jeg må stå opp kl 6 om morgenen så jeg er konstant trett.

Jeg er så redd at barna mine skal ta skade av kjeftingen min, men klarer ikke å slutte, selv om jeg er obs på det.

Jeg har mest lysst til å mure meg inne og være helt for meg selv, men jeg har ikke mulighet til det før barna er voksne.

Det hørers kanskje verre ut enn det er, jeg klarer meg fint i dagliglivet, holder meg oppe, med slike brister i tid (og utide)

Men jeg går hele tiden med en slags tomhet inni meg, og jeg vil jo at barna skal ha det best mulig.

[trollemor;o)]

Tss, unger tar ikke skade av slikt. Ærligtalt, vi er da bare mennesker. Alle feiler, både store og små.

[Hannelene]

Be om unnskylding. Slikt skjer de fleste foreldre.

*klem* :0)

Jeg ba om unnskyldnig, men jeg var helt hysterisk, og han sa at han ble redd når jeg var så sint. Jeg kjefter ganske mye til vanlig, men nå gikk jeg skikkelig over streken.

Jeg er så lei meg, fordi jeg prøver så hardt å la være, men jeg får det ikke til.

[Hannelene]

Tss, unger tar ikke skade av slikt. Ærligtalt, vi er da bare mennesker. Alle feiler, både store og små.

Takk for oppmuntring, men jeg føler meg ikke akurat bedre.

Klart han fortjente kjeft, men hvorfor tar jeg sånn av fordi han ødela en jakke. Det er jo bare en ting.

[Gjest mora2]

Jeg ba om unnskyldnig, men jeg var helt hysterisk, og han sa at han ble redd når jeg var så sint. Jeg kjefter ganske mye til vanlig, men nå gikk jeg skikkelig over streken.

Jeg er så lei meg, fordi jeg prøver så hardt å la være, men jeg får det ikke til.

Mye kjeft til vanlig er ikke bra. Det bør du begrense.

Ellers tåler ungene ei slave innimellom før de blir skadet ;0)

Om du kjefter mye eller lite er kun ditt valg. Og det må du ta bevisst. Om du er sliten og trett, si fra til ungene.

Se på omgivelsene dine, rutinene og hele hverdagen. Noen ganger kan små endringer gjøre stort :0)

Skaff deg barnevakt en kveld innimellom, og ta vare på deg selv.

[Hannelene]

Mye kjeft til vanlig er ikke bra. Det bør du begrense.

Ellers tåler ungene ei slave innimellom før de blir skadet ;0)

Om du kjefter mye eller lite er kun ditt valg. Og det må du ta bevisst. Om du er sliten og trett, si fra til ungene.

Se på omgivelsene dine, rutinene og hele hverdagen. Noen ganger kan små endringer gjøre stort :0)

Skaff deg barnevakt en kveld innimellom, og ta vare på deg selv.

Jeg tror at mye av grunnen til at jeg kjefter er at jeg er vokst opp med det samme.

Det har ført til at jeg er veldig usikker som person, og føler at jeg ikke er god nok i alle sammenhenger.

Jeg er redd at barna skal bli slik som jeg er, det er det jeg mener med å ødelegge dem.

[trollemor;o)]

Takk for oppmuntring, men jeg føler meg ikke akurat bedre.

Klart han fortjente kjeft, men hvorfor tar jeg sånn av fordi han ødela en jakke. Det er jo bare en ting.

Jeg klikker rett som der er jeg, og jeg mener faktisk at unger ikke har vondt av å se at voksne blir sinte og reagerer "feil" Jeg sier unnskyld etterpå og forklarer (så godt jeg kan) hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde.

"rett som det er" = av og til:o)

[Hannelene]

Jeg klikker rett som der er jeg, og jeg mener faktisk at unger ikke har vondt av å se at voksne blir sinte og reagerer "feil" Jeg sier unnskyld etterpå og forklarer (så godt jeg kan) hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde.

"rett som det er" = av og til:o)

Tusen takk, nå føler jeg meg bedre. Jeg sier også unnskyld og forklarer, men jeg føler at forklaringen blir mer unskyldninger for hvorfor jeg kjefter og dermed ikke så ektefølt.

Jeg blir bare så skuffet over meg selv, fordi jeg er så bevisst over hvordan jeg ikke vil være, men så faller jeg igjennom...

[Gjest xbellax]

Jeg er litt nedfor for tiden, alene med 2 små barn. Jeg trenger mye søvn, men jobben gjør at jeg må stå opp kl 6 om morgenen så jeg er konstant trett.

Jeg er så redd at barna mine skal ta skade av kjeftingen min, men klarer ikke å slutte, selv om jeg er obs på det.

Jeg har mest lysst til å mure meg inne og være helt for meg selv, men jeg har ikke mulighet til det før barna er voksne.

Det hørers kanskje verre ut enn det er, jeg klarer meg fint i dagliglivet, holder meg oppe, med slike brister i tid (og utide)

Men jeg går hele tiden med en slags tomhet inni meg, og jeg vil jo at barna skal ha det best mulig.

Men dette her er jo faktisk bra, du virker bevisst på din væremåte. Ta tak i den, forsøk å begrens den daglige og vanlige småkjeftingen, jeg tror nok mye av den kommer av dårlige vaner slik du selv sier. Kanskje må du jobbe litt med dette her og bruke tid på hvorfor du reagerer slik du gjør og hva du kan gjøre for å unngå det. Kanskje det kan være ok å snakke med noen om dette, så sant du ikke føler for å ta tak i det selv.

[trollemor;o)]

Tusen takk, nå føler jeg meg bedre. Jeg sier også unnskyld og forklarer, men jeg føler at forklaringen blir mer unskyldninger for hvorfor jeg kjefter og dermed ikke så ektefølt.

Jeg blir bare så skuffet over meg selv, fordi jeg er så bevisst over hvordan jeg ikke vil være, men så faller jeg igjennom...

Du er menneskelig!! Ikke tenk mer på det, gutten din har ikke tatt noen skade av det.

[trollemor;o)]

Herregud, hvis ungen ødelegger dyre klær må h*n da tåle litt morsk stemme...... får da være måte på.....

Hjertens enig!

jeg husker en sak som var oppe i media for noen år siden. Det var en elev som hadde blitt mobbet i mange år og ingenting hjalp. Faren til dette barnet hadde bust inn i klaserommet og vært skikkelig sint på mobberne.

I etterkant ble det diskutert om han overreagerte og skremte ungene..... Hjelpes, er det noe mobberne trengte så var det nettopp dette. Mobbere burde skremmes oftere;o)

[Lillemus]

Det er ingenting å ha dårlig samvittighet for - jeg hadde sprukket så han hadde husket det i lange tider etterpå! En 9-åring vet utmerket godt at man ikke søler rundt med maling på den måten.

[Lillemus]

Tusen takk, nå føler jeg meg bedre. Jeg sier også unnskyld og forklarer, men jeg føler at forklaringen blir mer unskyldninger for hvorfor jeg kjefter og dermed ikke så ektefølt.

Jeg blir bare så skuffet over meg selv, fordi jeg er så bevisst over hvordan jeg ikke vil være, men så faller jeg igjennom...

''Jeg blir bare så skuffet over meg selv, fordi jeg er så bevisst over hvordan jeg ikke vil være, men så faller jeg igjennom...''

Tull og tøys. Det er min oppriktige mening at unger som aldri opplever at foreldrene hever stemmen og blir sinte kan få sjokk når de kommer ut i det virkelig livet der ting kan gå dem imot rett som det er.

[Gjest nikkot]

Du, dette har skjedd meg mang en gang ....

Det som vi voksne også må lære oss, det er å be om unnskyldning til barna hvis vi føler at vi har gått for langt.

Hadde vært verre syns jeg hvis du bare hadde oversett det hele med noen få ord

Leser at du er sliten ..... det er roten til alt vondt mange ganger ... er ikke pappa`n der til å ha barna annenhver helg el.l. ? Hadde det vært noen mulighet til å få en 50% sykemelding en tid eller noe, slik at du kommer deg litt opp igjen, at du slipper dette stresset ?

[Gjest agree]

Jeg tror at mye av grunnen til at jeg kjefter er at jeg er vokst opp med det samme.

Det har ført til at jeg er veldig usikker som person, og føler at jeg ikke er god nok i alle sammenhenger.

Jeg er redd at barna skal bli slik som jeg er, det er det jeg mener med å ødelegge dem.

Kjefting når barnet faktisk har gjort noe galt tar det neppe skade av. Imidlertid ser det ut til at dette strekker seg litt ut over det, både i denne enkeltepisoden og ellers i deres hverdagen. Dette bør du få kontroll over evnt søke hjelp for, for dette er ikke positivt miljø for barn å vokse opp i.

[Gjest mora2]

Jeg tror at mye av grunnen til at jeg kjefter er at jeg er vokst opp med det samme.

Det har ført til at jeg er veldig usikker som person, og føler at jeg ikke er god nok i alle sammenhenger.

Jeg er redd at barna skal bli slik som jeg er, det er det jeg mener med å ødelegge dem.

Bare du kan snu dette.

Lykke til, du klarer det! Begynn i det små, så blir det enklere etterhvert. :0)

[Gjest En fast bruker]

Personlig hadde jeg ikke vært så bekymret for at du sprakk. Det kan skje den beste.

Men.........9 år og tar maling og søler med?! Ærlig talt da, det er da laaaaaaaaaaaaaangt unna hva man kan forvente av et så stort barn?!