8 timer med gråt. Ikke 8 timer arbeidsdag.

[Gjest Gunnhildtristoglei:(]

Hei Jeg er en mamma på 38 år. Er lykkelig gift og har verdens beste mann. Barba er som barn pleier å være, kaster klær der de står osv. Alle barna er aktive med idrett og de vanlige tingene barn gjør. Jeg følger opp så godt jeg kan, og synes dette er både hyggelig og sosialt. Dugnader ser jeg på som positivt og uffer meg sjeldent over at det er vår tur til å stå i vaffel kiosken. Jeg mistet min mamma som 19 åring. Trodde da jeg måtte ta over hennes rolle og lagde middaag og "holdt hus" for min far og mine eldre brødre når de var på besøk. Savner henne selvfølgelig, men føler meg for det meste ferdig med sorgprosessen. Min pappa døde rett før jul 07. Dette var en lettelse for meg. Han har aldri vært en snill mann. Ikke vet jeg hvor mange ganger mamma ble innlagt på sykehus med brukken kjeve o.l pga hans humør. Den siste gangen han slo min mor var jeg 18 år. Jeg hentet stekepannen og sa til han at hvis han slo henne en gang til kom jeg til å slå han helseløs med stekepannen. Dsv døde hun året etter og fikk aldri oppleve det å slippe denne tyrannen av en far jeg hadde. Nå skal jo alt liksom være bra. Men jeg sitter nå her da. Går på Zoloft og gråter meg i gjennom dagene. Jeg har fått valium men etter en tab la jeg de langt vekk. Jeg drikker ikke alkohol, rett og slett fordi jeg ikke synes det er noe godt. Men valiumen minnet meg alt for mye om ungdommens fester med å kjøre seng når man la seg. Jeg har ikke sovet på mange år, sovner, men brå våkner etter 5-10 min og er lys våken. Sån har jeg hatt det siden midten av 20 årene. Har til tider fått imovane og føler meg da mye mer oppegående. Men min lege vegrer seg for å skrive de it i fare for at jeg skal bli avhengig. Det er da jeg må spørre meg selv, HVa er værst: En imovane hver kveld eller depresjoner, gråt og til tider suscidale tanker. Hadde jeg ikke hatt mine tre deilige unger hadde jeg tatt mitt eget liv for lenge siden- Det er kun de som holder meg oppe. Og min elskede mann selvfølgelig. Denne jenta trenger hjelp:(

[Gjest ville jeg gjort]

Der er andre medisiner å sove på enn imovane. Siden du sliter med mer enn innsovingen, kan det være de er bedre for deg enn vanlige innsovingsmedisiner som imovane og stilnoct. Du kan snakke med legen din om vallergan eller tolvon. Der er også en del antipsykotika en kan sove på.

[Gjest choco]

Dette blir antagelser, men jeg tror ikke du er ferdig med hverken bearbeidingen etter din mors bortgang, rollen du måtte ta på deg, din fars dårlige oppførsel og så bortgang. Jeg tror du ville hatt meget godt av noen å prate med om dette.

Ellers har jeg ingen oppfatning av medisinering, men søvn er ekstremt viktig selv om jeg ikke tror det vil løse alt her.

[Gjest Magna]

Der er andre medisiner å sove på enn imovane. Siden du sliter med mer enn innsovingen, kan det være de er bedre for deg enn vanlige innsovingsmedisiner som imovane og stilnoct. Du kan snakke med legen din om vallergan eller tolvon. Der er også en del antipsykotika en kan sove på.

Jeg foreslår at du snakker med legen din om henvisning til psykolog eller DPSen der du bor.