Hvordan skolen møter barn som har angst.

[Gjest Anonym bruker]

Jeg har en 11 år gammel sønn som i november 2007 fikk vannkopper. I etterkant fikk han ettersykdom med hovne kjertler,dårlig matlyst og generelt dårlig allmenntilstand. Etter ca. 1 måned begynte matlysten å komme tilbake og han var i ferd med å bli sitt gamle jeg. Men så får hans eldre søster omgangssyke og kaster opp flere ganger. Dette medfører at min sønn blir redd for å bli smittet og utvikler angst for å kaste opp. Så opplever han å miste sin morfar - noe som forverrer situasjonen hans ytterligere. Han har hatt det tøft og alt har dreid seg om mat,kaste opp,osv. Etter ca. 3 måneders fravær fra skolen og med kontakt med lege etc. begynner angsten å slippe taket.Han har nå et mere avslappet forhold til mat og har ikke lenger panikk for å kaste opp. Han fungerer nå fint på skolen - både sosialt og faglig. Men vi har et stykke igjen.Det som er min bekymring nå er at skolen viser veldig lite forståelse - og tar ikke dette helt på alvor. Min sønn liker ikke å delta på aktiviteter arrangert av skolen utenfor skolens område.Noe,men ikke alt. F.eks. svømming og sosiale aktiviteter som hyttetur,bowling,etc.Først og fremst fordi han ikke er fortrolig med all slags mat enda og at han ikke liker å ligge borte. Dette lager skolen mye oppstyr rundt - noe jeg mener bør være den minste bekymringen nå. Jeg ønsker rett og slett råd fra psykologen til hvordan jeg skal forholde meg til skolen.Jeg føler jeg stanger mot veggen - prøver å få skolen til å forstå at slike aktiviteter ikke kan få førsteprioritet hos oss nå.Vi har mer enn nok med å oppmuntre og motivere vår sønn til å takle skolehverdagen.Min bekymring ligger altså ikke hos min sønn i så måte,men om hvordan skolen møter mitt barn , ja egentlig hvor lite kompetanse skolen har om barn og angst.Har du noen gode råd til meg om hvordan jeg skal få skolen til å spille på lag med oss foreldre.Jeg er veldig redd for at min sønn skal få tilbakefall.

[Gjest mitt råd]

Ja ,jeg har et råd. Du snakker med psykologen og allierer deg med denne, og så ordner dere et felles møte på skolen med psykolog, rektor, klassekontakt og dere foreldre. Psykologen kan snakke med skolen om dette og belære dem om angst og eksponering, og at ting må tas i et tempo som er bra for gutten. Så lager dere en konkret plan i etterkant av dette på hvordan skolen skal opptre sammen med barnets psykolog.