NHD: Psykoselidelse og hukommelse

[bibben]

Hvor vanlig er det at mennesker med psykoselidelser har redusert hukommelse i betydningen oppmerksomhetsproblemer?

Hva kan eventuelt gjøres for å bedre oppmerksomheten?

Jeg vet det er et teit spørsmål, men hva slags type jobber tror du en kan klare med redusert hukommelse/oppmerksomhet?

Jeg er veldig oppgitt for tiden fordi jeg mangler overblikk, og fordi jeg synes det er vanskelig å huske hvem jeg var sammen med i går, jeg husker ikke hvor jeg var i jula og jeg klarer ikke å henge med i samtaler.

Hvis disse problemene har sin rot i et for høyt angstenivå, hvilke medikamenter eller behandlingsformer kan eventuelt være nyttige?

Jeg er fortvilet over dette. Det kjennes tidvis uvirkelig. Jeg venter liksom bare på at jeg skal våkne opp fra en drøm.

Hvis jeg har spurt om dette før, beklager jeg det.

Mvh

[Sjøbris]

Det er desverre veldig vanlig, og en del av noen typer psykoseproblematikk.

Kognitive symptomer ved psykose forskes det mye på i dag. Kognitive funksjoner i form av nedsatt arbeidshukommelse osv.

Det er fryktelig.

[bibben]

Det er desverre veldig vanlig, og en del av noen typer psykoseproblematikk.

Kognitive symptomer ved psykose forskes det mye på i dag. Kognitive funksjoner i form av nedsatt arbeidshukommelse osv.

Det er fryktelig.

Tusen takk for svar fra deg.

Ja det er skremmende å merke denne utviklingen. Jeg er veldig fortvilet over det og vil gjøre alt jeg kan for å finne et botemiddel.

Håper NHD har noen råd.

[Carwing]

Jeg synes du skal få undersøkt disse vanskene hos nevropsykolog. Da vil det også bli tatt stilling til hvilke type arbeid du kan ha.

[bibben]

Jeg synes du skal få undersøkt disse vanskene hos nevropsykolog. Da vil det også bli tatt stilling til hvilke type arbeid du kan ha.

Tusen takk for svar )

Jeg har vært på en nevropsykologisk utredning. Der ble det konstantert at det ikke var selve hukommelsen som var redusert, men oppmerksomheten som var noe under det forventede.

Jeg har problemer med å fokusere og blir ofte forstyrret av for mange assosiasjoner. Jeg er også veldig redd for at andre skal bli provosert av hvor lite av det de sier jeg får med meg. Jeg er redd for å bli avslørt.

Forleden hentet jeg en film jeg hadde fremkalt. Jeg kjente ikke sitausjonene igjen på ett eneste av bildene. Jeg kunne ikke en gang huske at jeg hadde vært der.

Tror du at en nevropsykolog vil kunne hjelpe meg litt med forslag til mulige arbeidsoppgaver og arbeidsplasser?

I mange år har jeg jobbet for å komme i havn med en lang utdannelse. Det har jeg faktisk klart. Nå virker det som om jeg ikke kan få anvendt det jeg har lært. Skikkelig "waste of time"!

Jeg er veldig fortvilet over situasjonen, og er redd for at det skal bli verre. Nå tenker jeg på det nesten hele tiden, og jeg er redd for å miste oversikten.

[Sjøbris]

Tusen takk for svar fra deg.

Ja det er skremmende å merke denne utviklingen. Jeg er veldig fortvilet over det og vil gjøre alt jeg kan for å finne et botemiddel.

Håper NHD har noen råd.

Du kan søke opp artikler av Kjetil Sundet, han har forsket en del på dette.

Akkurat nå har jeg så mye å gjøre, så det blir litt sånn korte, dårlige svar....beklager det, jeg kan kanskje skrive mer om det senere.

Det kan gå seg til også, hvis ting begynner å bedre seg. Det er noe med å holde tak i håpet når det er som verst. Det er så mye man ikke vet om dette, enda.

[Carwing]

Tusen takk for svar )

Jeg har vært på en nevropsykologisk utredning. Der ble det konstantert at det ikke var selve hukommelsen som var redusert, men oppmerksomheten som var noe under det forventede.

Jeg har problemer med å fokusere og blir ofte forstyrret av for mange assosiasjoner. Jeg er også veldig redd for at andre skal bli provosert av hvor lite av det de sier jeg får med meg. Jeg er redd for å bli avslørt.

Forleden hentet jeg en film jeg hadde fremkalt. Jeg kjente ikke sitausjonene igjen på ett eneste av bildene. Jeg kunne ikke en gang huske at jeg hadde vært der.

Tror du at en nevropsykolog vil kunne hjelpe meg litt med forslag til mulige arbeidsoppgaver og arbeidsplasser?

I mange år har jeg jobbet for å komme i havn med en lang utdannelse. Det har jeg faktisk klart. Nå virker det som om jeg ikke kan få anvendt det jeg har lært. Skikkelig "waste of time"!

Jeg er veldig fortvilet over situasjonen, og er redd for at det skal bli verre. Nå tenker jeg på det nesten hele tiden, og jeg er redd for å miste oversikten.

Ja, jeg vil tro en nevropsykolog kan være behjelpelig med å finne ut hvilket type arbeid du kan ha. Hvis du glemmer fra dag til dag må du jobbe under andres kontroll og ha et yrke der du i liten grad må ta egne valg og beslutninger. Du trenger også god struktur. Selv om du nødvendigvis ikke kan jobbe med det som relevant i forhold til utdannelsen din akkurat nå, vil ikke det si at du aldri kan gjøre det.

[bibben]

Du kan søke opp artikler av Kjetil Sundet, han har forsket en del på dette.

Akkurat nå har jeg så mye å gjøre, så det blir litt sånn korte, dårlige svar....beklager det, jeg kan kanskje skrive mer om det senere.

Det kan gå seg til også, hvis ting begynner å bedre seg. Det er noe med å holde tak i håpet når det er som verst. Det er så mye man ikke vet om dette, enda.

Tusen takk Sjøbris! Godt med tips til artikler og litteratur.

Jeg håper inderlig at problemet kan reduseres på ett eller annet vis i fremtiden, enten medikamentelt eller med ulike former for terapi.

Jeg har lest at mennesker er blitt friske fra psykoselidelser, så jeg har fortsatt et lite håp om å være en av de heldige )

[bibben]

Ja, jeg vil tro en nevropsykolog kan være behjelpelig med å finne ut hvilket type arbeid du kan ha. Hvis du glemmer fra dag til dag må du jobbe under andres kontroll og ha et yrke der du i liten grad må ta egne valg og beslutninger. Du trenger også god struktur. Selv om du nødvendigvis ikke kan jobbe med det som relevant i forhold til utdannelsen din akkurat nå, vil ikke det si at du aldri kan gjøre det.

Takk igjen Carwing for at du vil svare meg.

Mitt største håp er å "komme meg til hektene" slik at tankene og tenkningen min ikke roter det til for meg.

Jeg skal undersøke om jeg kan få til et møte med en nevropsykolog som kan drøfte mulige arbeidsoppgaver med meg.

Hva angår arbeidsoppgaver, må det åpenbart en ny realitetsprientering til. Jeg har i løpet av utdannelsen min laget meg mange forestillinger og drømmer om hva jeg kunne jobbe med.

Selvom jeg for tiden ikke kan jobbe med det jeg har ønsket, så

håper jeg virkelig at jeg på et tidspunkt kan få bruk for min utdannelse, men som du skriver ligger det nok litt frem i tid.

Det jeg er usikker på er om mine oppmerksomhetsproblemer er relatert bare til angst. Jeg håper nesten det for da innbiller jeg meg at man kan gjøre noe med det. Men dette er kanskje å undervurdere hvor hardt angst kan sitte i systemet, at det rent faktisk ikke bare kan forsvinne med litt innsats. Men jeg fortsatt et lite håp om at en kan oppnå angstreduksjon gjennom psykoterapi.

Beste hilsener fra