Mobbing

[Gjest natt våkner]

Hei! Eg er ei jente på 25 år som pluttselig dei siste vekene har begynt å ha mareritt om nettene om psykisk mobbing frå barneskule og ungdomsskule. Eg våkner av att eg griner intenst, magesmerter og hovudverk. Dette gjer til att eg blir nedstemt og lei resten av dagen! Kva som kan vere årsaken til att eg gjenomlever vonde minner 10 år etter att det skjedde? Eg har også begynt å få dårlig sjølvbilde igjen. Sjølv om eg har mange venner og har eit kjempe fint liv ellers. Kva kan eg gjere når eg våkna med slike mareritt om natta?

[dingsedama]

Fokusere på det positive!

bestem deg for at det var da, nå er nå og du har komt deg videre.

vet det høres helt teit ut, men etterhvert vil du klare å skape et skille mellom da og nå.

Hva som kan ha utløst det sånn plutselig vet jeg ikke. har du vært tilbake? kommet i en ny situasjon hvor du igjen er usikker eller blitt konfrontert med ting som minner deg om den gang?

[Gjest Deva]

Vel,alt ligger jo og lurer i underbevisstheten så det er vel ganske naturlig at "det kommer opp" i drømmer/mareritt.

Synes bare det er helt forferdelig at noen skal bli mobbet,det lager arr det ikke er lett å bli kvitt.

Kanskje det hjelper å lese i en god bok før du sovner?

Noen drømmer jo på det siste de tenker på.

Lykke til ; )

[Gjest - natt våkner]

Fokusere på det positive!

bestem deg for at det var da, nå er nå og du har komt deg videre.

vet det høres helt teit ut, men etterhvert vil du klare å skape et skille mellom da og nå.

Hva som kan ha utløst det sånn plutselig vet jeg ikke. har du vært tilbake? kommet i en ny situasjon hvor du igjen er usikker eller blitt konfrontert med ting som minner deg om den gang?

hm! det kan vere så mangt egentleg! Men eg har blitt fortalt att mitt eldste tante barn blir mobba på samme skule som eg gjekk på:/ Kan jo vere att eg kjenner meg igjen i situasjonen han er i. Att eg egentleg går å bekymrer meg for att han ikkje skal ha det bra!

Mobbing setter arr for livet. Dei som mobba meg kom ein gang på fest og ba om ynskylding for mobbinga på skulen, men eg sa att ingen ynskyldning kan gje meg tilbake barndommen min eller ungdommstida, den e ødelagt.

Eg måtte også betale dei for å vere med i selskap, og eg vart kalla misfoster konstant, og helst var det viktig att dei snakka høgt slik att alle hørte det. Spesielt var det verst når lærarane satt og lot dei snakke ferdig før dei snakka til dei og sa att dei måtte stoppe!

Viss lærarane er slik i dag som då, blir eg veldig urolig.