Redd for negtiv kritikk og for å mislykkes

[Sjøbris]

Jeg vet at det er de dyktigste. De som klarer alt dette. Jeg skulle virkelig ønske at jeg også hadde klart det. Men jeg klarer ikke det. Det var derfor jeg skrev om dette problemet mitt.

Det er da du bare må stå i det og IKKE slutte i jobben på grunn av det...da blir det aldri bedre. Grine og være redd, ja, men ikke si opp jobben, men gå tilbake og se at det ikke er så farlig.

Masse lykke til. Det går an! :-)

[Gjest xbellax]

Jeg vet at det er de dyktigste. De som klarer alt dette. Jeg skulle virkelig ønske at jeg også hadde klart det. Men jeg klarer ikke det. Det var derfor jeg skrev om dette problemet mitt.

Kanskje må du øve deg på å feile med glans.. ved å gi mer faen, godta "ok" i situasjoner hvor du helst ønsker at arbeidet var "strålende", øve deg på å spørre om råd, øve deg på å ta kritikk ved å holde fast på at dette gjelder jobb ikke deg som person, og bite tennene sammen- holde ut og bli værende i jobben selv om du ønsker å slutte. Øvelse gjør mester.

[hattifnatt1]

"Dette handler ikke om å tro en er best. Det er sårbarheten som tar kontrollen og får oss til å føle oss mislykket. "

Nei, ikke tro at en er best, men forvente av seg selv at en skal være best (ufeilbarlig).

Det finnes en sikker måte for å mislykkes: Sett målene/forventningene på topp!

Neste år skal jeg vinne Birkebeineren og synge hovedrollen på Operaen!!!!!

Jeg har hatt høye mål før i livet. Men turte ikke mer. Jeg valgte en karriere der en må være den beste, ala opera sanger. Men pga psykiske problemer, taklet jeg ikke dette presset. Så nå jobber jeg i en ufaglært jobb ala kassedama på rimi. Likevel forfølger denne perfeksjonismen meg

[Gjest bølger]

Hva mener du med kritikk da?

Tar du det som kritikk hvis noen påpeker en feil du har gjort?

Du vet vel at alle gjør feil?

Ja, bare noen påpeker at jeg har gjort en feil får jeg problemer med meg selv.

Selvtillitten går til bunns. Sliter for å holde gråten borte. Klarer ikke å konsentrere meg lenger. Fungerer ikke.

Dette er et stort problem for meg. Det var en som engang sa til meg at

jeg måtte tillate meg selv å kunne gjøre feil. Jeg vet det. Fornuften sier at det er ok, men følelsene lever sitt eget liv.

[Svar til deg]

Ja, bare noen påpeker at jeg har gjort en feil får jeg problemer med meg selv.

Selvtillitten går til bunns. Sliter for å holde gråten borte. Klarer ikke å konsentrere meg lenger. Fungerer ikke.

Dette er et stort problem for meg. Det var en som engang sa til meg at

jeg måtte tillate meg selv å kunne gjøre feil. Jeg vet det. Fornuften sier at det er ok, men følelsene lever sitt eget liv.

Blir det ikke bedre av å tenke på at alle gjør feil?

Hvorfor vil du være bedre enn andre?

[Lillemus]

Takk for at du skjønner. Det er flere som har det sånn. Jeg og skjønner veldig godt at andre gjør feil. Men jeg vil ikke være en som gjør feil. Jeg fikk en liten kommentar på jobb for noen dager siden. Det var en bagatell. Vet ikke om det egentlig var ment som kritikk en gang. Men nå har jeg ikke klart å gå på jobb etter det. For meg kjennes det som en stor sak og jeg kjenner at jeg må si opp. Kan ikke jobbe der lengre etter det.

Hvis det virkelig er så ille så må du søke profesjonell hjelp. Alle - og da mener jeg ALLE! - gjør små tabber på jobben og ellers iblant. Jeg har i alle fall min andel av dem... Det er menneskelig å feile.

Det er vel to "fortsettelser" på det du beskriver:

1. du kommer på jobb igjen som vanlig dagen etter og ingen tenker noe mer på det som skjedde i det hele tatt

2. du slutter i jobben på grunn av dette og alle tenker på deg og det som skjedde og synes du er hysterisk nærtagende og det vil sannsynligvis være en snakkis på jobben lenge

[Gjest J31!]

"Dette handler ikke om å tro en er best. Det er sårbarheten som tar kontrollen og får oss til å føle oss mislykket. "

Nei, ikke tro at en er best, men forvente av seg selv at en skal være best (ufeilbarlig).

Det finnes en sikker måte for å mislykkes: Sett målene/forventningene på topp!

Neste år skal jeg vinne Birkebeineren og synge hovedrollen på Operaen!!!!!

''Nei, ikke tro at en er best, men forvente av seg selv at en skal være best (ufeilbarlig).''

Handler det ikke om dårlig selvtillit..?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Nei, ikke tro at en er best, men forvente av seg selv at en skal være best (ufeilbarlig).''

Handler det ikke om dårlig selvtillit..?

Nei, det handler etter min mening ikke om dårlig selvtillit.

Forventning til seg selv om å være feilfri og perfekt handler slik jeg ser det om narsissisme.

[Gjest J31!]

Nei, det handler etter min mening ikke om dårlig selvtillit.

Forventning til seg selv om å være feilfri og perfekt handler slik jeg ser det om narsissisme.

Ok.

[Gjest J31!]

Nei, det handler etter min mening ikke om dårlig selvtillit.

Forventning til seg selv om å være feilfri og perfekt handler slik jeg ser det om narsissisme.

Jeg må spørre om en ting til.. Jeg feks har ikke forventninger til meg selv at jeg skal være perfekt. Men jeg tror at andre forventer det av meg, hvis du skjønner hva jeg mener. Blir det det samme?

[Gjest J31!]

Nei, det handler etter min mening ikke om dårlig selvtillit.

Forventning til seg selv om å være feilfri og perfekt handler slik jeg ser det om narsissisme.

Bare se bort fra det siste spm. Jeg mener jeg ser forskjellen. Takk for svar.

[hattifnatt1]

Hvis det virkelig er så ille så må du søke profesjonell hjelp. Alle - og da mener jeg ALLE! - gjør små tabber på jobben og ellers iblant. Jeg har i alle fall min andel av dem... Det er menneskelig å feile.

Det er vel to "fortsettelser" på det du beskriver:

1. du kommer på jobb igjen som vanlig dagen etter og ingen tenker noe mer på det som skjedde i det hele tatt

2. du slutter i jobben på grunn av dette og alle tenker på deg og det som skjedde og synes du er hysterisk nærtagende og det vil sannsynligvis være en snakkis på jobben lenge

Jeg skal ikke slutte foreløpig. Men jeg blir nok å gjøre det om ikke så lenge.

Det var ingen stor sak. Så dersom jeg hadde sluttet hadde ingen i verden skjønnt at det var årsaken til jeg sluttet. Men det vil jeg heller ikke at folk skal skjønne.

Jeg tror dette problemet er mye som bølger sier, at jeg har en veldig lav selvtillit. Derfor skal det veldig lite til før jeg føler meg svært mislykket. Jeg klarer heller ikke å ta til meg så mye positiv tilbakemeldinger. Får jeg skryt, tenker jeg ofte at det var flaks at jeg klarte noe bra nå. Egentlig er jeg mislykket. For noen er det slik at de tenker, jeg klarte dette i dag, og gangen før det. Da klarer jeg det sikkert nå også. For meg er ikke positive erfaringer slik at jeg tar lettere på ting. Jeg kan synes det er like skummelt hver eneste gang. F.eks. det var flaks at jeg klarte det de andre gangene. Denne gangen klarer jeg det ikke. Det går vel mye på en redsel for å ikke være god nok. Det er disse tankene jeg vil snu.

[hattifnatt1]

Nei, det handler etter min mening ikke om dårlig selvtillit.

Forventning til seg selv om å være feilfri og perfekt handler slik jeg ser det om narsissisme.

For min del tror jeg begge deler er et problem for meg. Jeg vet at jeg er perfeksjonistisk. Men samtidig har jeg også veldig dårlig selvtillit.

[Lillemus]

Jeg skal ikke slutte foreløpig. Men jeg blir nok å gjøre det om ikke så lenge.

Det var ingen stor sak. Så dersom jeg hadde sluttet hadde ingen i verden skjønnt at det var årsaken til jeg sluttet. Men det vil jeg heller ikke at folk skal skjønne.

Jeg tror dette problemet er mye som bølger sier, at jeg har en veldig lav selvtillit. Derfor skal det veldig lite til før jeg føler meg svært mislykket. Jeg klarer heller ikke å ta til meg så mye positiv tilbakemeldinger. Får jeg skryt, tenker jeg ofte at det var flaks at jeg klarte noe bra nå. Egentlig er jeg mislykket. For noen er det slik at de tenker, jeg klarte dette i dag, og gangen før det. Da klarer jeg det sikkert nå også. For meg er ikke positive erfaringer slik at jeg tar lettere på ting. Jeg kan synes det er like skummelt hver eneste gang. F.eks. det var flaks at jeg klarte det de andre gangene. Denne gangen klarer jeg det ikke. Det går vel mye på en redsel for å ikke være god nok. Det er disse tankene jeg vil snu.

Aha - jeg skjønner hva du mener. Jeg tror du vil ha god hjelp av å søke profesjonell hjelp for disse tankene. Kan du starte hos fastlegen og se om du kommer noen vei videre der?

[Gjest J31!]

Jeg vil bare si takk til deg for en svært nyttig tråd, som jeg håper at du får noe positivt utav.

Jeg tar ihvertfall med meg råd du har fått, videre. Spesielt dette:

''Vi som stadig gjør små feil, en sjelden gang store feil og som hver eneste dag må spørre noen andre om råd.''

for her ser man at ingen er perfekte; man kan dermed senke skuldrene og tørre mer, noe som også vil bedre selvtilliten.

Men det er meg da :-)

[Gjest mitt råd]

Jeg skal ikke slutte foreløpig. Men jeg blir nok å gjøre det om ikke så lenge.

Det var ingen stor sak. Så dersom jeg hadde sluttet hadde ingen i verden skjønnt at det var årsaken til jeg sluttet. Men det vil jeg heller ikke at folk skal skjønne.

Jeg tror dette problemet er mye som bølger sier, at jeg har en veldig lav selvtillit. Derfor skal det veldig lite til før jeg føler meg svært mislykket. Jeg klarer heller ikke å ta til meg så mye positiv tilbakemeldinger. Får jeg skryt, tenker jeg ofte at det var flaks at jeg klarte noe bra nå. Egentlig er jeg mislykket. For noen er det slik at de tenker, jeg klarte dette i dag, og gangen før det. Da klarer jeg det sikkert nå også. For meg er ikke positive erfaringer slik at jeg tar lettere på ting. Jeg kan synes det er like skummelt hver eneste gang. F.eks. det var flaks at jeg klarte det de andre gangene. Denne gangen klarer jeg det ikke. Det går vel mye på en redsel for å ikke være god nok. Det er disse tankene jeg vil snu.

Vet du, jeg tror kanskje du skal ta til deg det NHD skriver. Din tilnærming til problemet starter et annet sted enn hans. Du kan rive deg ned fra perfeksjonismens pidestall, eller du kan kjempe deg oppover fra en bunn.

Riv heller ned. Og få deg en terapeut som kan nå inn til deg med forskjellen. Du trenger en nøkkel til å se forskjellen.

[Bookworm]

"Dette handler ikke om å tro en er best. Det er sårbarheten som tar kontrollen og får oss til å føle oss mislykket. "

Nei, ikke tro at en er best, men forvente av seg selv at en skal være best (ufeilbarlig).

Det finnes en sikker måte for å mislykkes: Sett målene/forventningene på topp!

Neste år skal jeg vinne Birkebeineren og synge hovedrollen på Operaen!!!!!

Si fra når da - jeg vil gjerne være i Operaen den dagen;-)

[Gjest sing-a]

"Dette handler ikke om å tro en er best. Det er sårbarheten som tar kontrollen og får oss til å føle oss mislykket. "

Nei, ikke tro at en er best, men forvente av seg selv at en skal være best (ufeilbarlig).

Det finnes en sikker måte for å mislykkes: Sett målene/forventningene på topp!

Neste år skal jeg vinne Birkebeineren og synge hovedrollen på Operaen!!!!!

''Neste år skal jeg vinne Birkebeineren og synge hovedrollen på Operaen!!!!!''

Tenk at du går på ski!

Si i fra da hvis du skal synge i Operaen, så kommer vi og hører på!

;-)

[Gjest bølger]

Nei, det handler etter min mening ikke om dårlig selvtillit.

Forventning til seg selv om å være feilfri og perfekt handler slik jeg ser det om narsissisme.

Det handler iallefall ikke om narsissisme for meg.

Gjør jeg feil føler jeg meg mer mislykket enn alle andre. Tror ikke

jeg er brukende til noe.

[cathlin]

Det handler iallefall ikke om narsissisme for meg.

Gjør jeg feil føler jeg meg mer mislykket enn alle andre. Tror ikke

jeg er brukende til noe.

Nå skal ikke jeg bli kvasi-psykologisk her, men er du sånn som aldri er sint, kanskje? Eller klare du å være sint/selvhevdende?

Fikk bare den ideen.