Redd for negtiv kritikk og for å mislykkes

[Gjest bølger]

Blir det ikke bedre av å tenke på at alle gjør feil?

Hvorfor vil du være bedre enn andre?

Det handler ikke om å være bedre enn alle andre, men å føle seg

så mye mer mislykket enn andre når jeg gjør feil.

[Gjest bølger]

Nå skal ikke jeg bli kvasi-psykologisk her, men er du sånn som aldri er sint, kanskje? Eller klare du å være sint/selvhevdende?

Fikk bare den ideen.

Jeg klarer å bli sint i andre situasjoner, og det er stort sett bare i arbeidslivet jeg er så redd for å gjøre feil.

[cathlin]

Jeg klarer å bli sint i andre situasjoner, og det er stort sett bare i arbeidslivet jeg er så redd for å gjøre feil.

Ok.

[Gjest En lærer av feilene]

jeg har til en grad hatt det slik som deg, men at jeg ikke har tørt å ta høyere utdannelse av frykt for å ikke mestre...

og jeg tror grunnen ligger i faren min, han presset meg alltid på skolen, jeg var aldri bra nok. jeg skulle alltid ha best mulig karakter.

jeg hadde gode karakterer, men fikk jeg 5 var ikke det bra nok, og 5 + var heller ikke bra nok, jeg måtte få 6...

og et år hadde jeg halvparten 6 ere og halvparten 5 og et par 4-ere,

det va rjo over gjennomsnittet, men ikke bra nok for faren min...

som var så skuffet.

Jeg gikk et år på høyskole, men pga jeg hadde gått handel og kontor hadde jeg ikke forkunnskapene for de matematiske fagene og slet veldig der. Fikk gode karakterer på de teoretiske fagene, men strøk på de matematiske...

dessverre havnet brevet i postkassen til foreldrene mine enda jeg hadde flyttet hjemmenfra, og faren min hadde åpnet brevet...

jeg fikk den skjenneprekenen og han påstod jeg ikke hadde jobbet hardt nok på skolen og jeg var helt håpløs og bla bla, dugde ikke til noe!

Så i ettertid har jeg slitt med dårlig selvfølelse ang. prestasjoner, redd for å ikke være bra nok, å gjøre feil osv...

og dårlig i å ta imot kritikk, da får jeg klump i halsen og føler meg veldig ille til mote....

Så jeg vet årsaken til denne følelsen.

Kan det være noe sånt som sitter i deg? Noe du har opplevd tidligere?

Snill pike fenomenet er jo veldig vanlig. Man skal alltid være best og flinkest... det sliter. en må bare senke kravene til seg selv. Ingen er perfekt, alle kan gjøre feil, men det er av feilene en lærer.

[hattifnatt1]

jeg har til en grad hatt det slik som deg, men at jeg ikke har tørt å ta høyere utdannelse av frykt for å ikke mestre...

og jeg tror grunnen ligger i faren min, han presset meg alltid på skolen, jeg var aldri bra nok. jeg skulle alltid ha best mulig karakter.

jeg hadde gode karakterer, men fikk jeg 5 var ikke det bra nok, og 5 + var heller ikke bra nok, jeg måtte få 6...

og et år hadde jeg halvparten 6 ere og halvparten 5 og et par 4-ere,

det va rjo over gjennomsnittet, men ikke bra nok for faren min...

som var så skuffet.

Jeg gikk et år på høyskole, men pga jeg hadde gått handel og kontor hadde jeg ikke forkunnskapene for de matematiske fagene og slet veldig der. Fikk gode karakterer på de teoretiske fagene, men strøk på de matematiske...

dessverre havnet brevet i postkassen til foreldrene mine enda jeg hadde flyttet hjemmenfra, og faren min hadde åpnet brevet...

jeg fikk den skjenneprekenen og han påstod jeg ikke hadde jobbet hardt nok på skolen og jeg var helt håpløs og bla bla, dugde ikke til noe!

Så i ettertid har jeg slitt med dårlig selvfølelse ang. prestasjoner, redd for å ikke være bra nok, å gjøre feil osv...

og dårlig i å ta imot kritikk, da får jeg klump i halsen og føler meg veldig ille til mote....

Så jeg vet årsaken til denne følelsen.

Kan det være noe sånt som sitter i deg? Noe du har opplevd tidligere?

Snill pike fenomenet er jo veldig vanlig. Man skal alltid være best og flinkest... det sliter. en må bare senke kravene til seg selv. Ingen er perfekt, alle kan gjøre feil, men det er av feilene en lærer.

Det var fælt å høre din historie. Faktisk har jeg og hatt en veldig streng far. Selv om han aldri har åpnet brev hos meg. Men jeg fikk også alltid høre at det jeg gjorde ikke var godt nok. Og når jeg gjorde noe veldig bra sa han som regel ingenting. Han har generelt aldri gitt meg positive tilbakemeldinger på noe av det jeg har gjordt i livet. Det kan godt være det ligger noe der. Jeg vet at mine søsken også har følt mye det samme presset fra han. Min mor også. Det gjelder ikke bare skole. Men andre ting også. Det er f.eks ikke et måltid jeg kan huske hvor han ikke har kjeftet på at maten mamma har laget har vært dårlig eller feil på et eller annet vis. Men jeg er jo en voksen person nå og har ikke bodd hjemme på mange år.