Selvskading: årsak?

[Gjest Pårørende i 2009]

En nær venn har fortalt hun skader seg i blant (kutting med barberblad, glass), jeg kan endel om selvskading fra før men jeg ønsker å vite mer om selve årsaken. Hun forteller meg hun ikke gjør dette for å få kontroll, for å slippe ut smerten, "renselse" men pga selve smerten og fascinasjonen av å se blodet dryppe på badegulvet. Hun er syk, hennes leger blir aldri enig om det er bipolar en eller to, borderline (som jeg selv holder en knapp på) har også vært diskutert da hun har mange av disse symptomene, (hun går på lamictal og et AD fast, hun har nylig forsøk seroquel uten resultat, skal begynne på lithium neste uke) men dette spiller egentlig ingen rolle. Det jeg ønsker å forstå mer om er hvorfor. Hvorfor denne fascinasjon for hennes eget blod, hvorfor kicket av smerten. Hun sier bl.a hun ofte fantaserer om å skade seg, at det kjennes godt etc ( Igjen, hvorfor?). Jeg har forsøkt å spørre henne mer om dette men hun sier hun ikke forstår det selv, derfor henvender jeg meg her.

Jeg har oppmuntret henne til å forsøke metoder som kan hjelpe mot selvskading men hun sier det blir aldri det samme. Er det en slags avhengighet? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne? Hvordan håndterer man dette?

[florista]

Jeg kan bare dele noen tanker med deg, som selv har kuttet i mange år, men som har holdt meg unna nå i ca 4 år.

Jeg gjorde det for å få ut smerten.... få vekk tanker, og brukte det som en mestringstrategi når ting gikk imot meg. Når jeg egentlig ble sint på andre, tok jeg det utover meg selv.

Selv var det ikke blodet direkte som gjorde at jeg kuttet meg, men kontrollen jeg fikk, som ingen andre kunne styre. Samtidig som det roet meg ned når jeg var urolig. Har "prøvd" forskjellige typer selvskading, men det er bare kuttingen som har hjulpet på min uro. Så blodet har kanskje hatt litt å si likevel...vet ikke...

Det som gjorde at jeg sluttet, var at det kom personer inn i livet mitt, som jeg ikke ønsket skulle få oppleve smerte gjennom det jeg gjorde. (min mann). Min familie var blitt "vant til det", så de tellte ikke lenger... vanskelig å forklare... i tillegg til at jeg fikk hjelp for det...

Men ingen kunne stoppet meg, uten at jeg selv ville det... Ingen kan hjelpe en som selvskader seg selv, om en ikke selv ønsker det...

[Gjest Pårørende i 2009]

Jeg kan bare dele noen tanker med deg, som selv har kuttet i mange år, men som har holdt meg unna nå i ca 4 år.

Jeg gjorde det for å få ut smerten.... få vekk tanker, og brukte det som en mestringstrategi når ting gikk imot meg. Når jeg egentlig ble sint på andre, tok jeg det utover meg selv.

Selv var det ikke blodet direkte som gjorde at jeg kuttet meg, men kontrollen jeg fikk, som ingen andre kunne styre. Samtidig som det roet meg ned når jeg var urolig. Har "prøvd" forskjellige typer selvskading, men det er bare kuttingen som har hjulpet på min uro. Så blodet har kanskje hatt litt å si likevel...vet ikke...

Det som gjorde at jeg sluttet, var at det kom personer inn i livet mitt, som jeg ikke ønsket skulle få oppleve smerte gjennom det jeg gjorde. (min mann). Min familie var blitt "vant til det", så de tellte ikke lenger... vanskelig å forklare... i tillegg til at jeg fikk hjelp for det...

Men ingen kunne stoppet meg, uten at jeg selv ville det... Ingen kan hjelpe en som selvskader seg selv, om en ikke selv ønsker det...

Tusen takk for at du tok deg tid, andres tanker er alltid til hjelp.

Ja, jeg vet jeg ikke kan hjelpe henne med mindre hun vil det selv, jeg forsøker ikke "redde" henne men jeg ønsker å forstå mer, finne en årsak, en grunn, hva som trigger osv. Jeg tror nok som du sier at selvskading kan "roe ned" mange, at det kan være noe av grunnen. Som hun selv sier kan hun ha det "bra" men likevel "drømme" om å skade seg, i mitt hode har man det absolutt ikke bra om man ønsker å skade seg men jeg tror nok det har endel å gjøre med at hun sjelden helt vet hvordan hun har det, hun er ikke alltid bevisst sine følelser og det er vel egentlig få når de er midt inne i en vanskelig livsfase.

Takk for svar.

[frosken]

Tusen takk for at du tok deg tid, andres tanker er alltid til hjelp.

Ja, jeg vet jeg ikke kan hjelpe henne med mindre hun vil det selv, jeg forsøker ikke "redde" henne men jeg ønsker å forstå mer, finne en årsak, en grunn, hva som trigger osv. Jeg tror nok som du sier at selvskading kan "roe ned" mange, at det kan være noe av grunnen. Som hun selv sier kan hun ha det "bra" men likevel "drømme" om å skade seg, i mitt hode har man det absolutt ikke bra om man ønsker å skade seg men jeg tror nok det har endel å gjøre med at hun sjelden helt vet hvordan hun har det, hun er ikke alltid bevisst sine følelser og det er vel egentlig få når de er midt inne i en vanskelig livsfase.

Takk for svar.

''i mitt hode har man det absolutt ikke bra om man ønsker å skade seg men jeg tror nok det har endel å gjøre med at hun sjelden helt vet hvordan hun har det, hun er ikke alltid bevisst sine følelser ''

Trenger det å være enten eller? At man enten har det bra eller ikke har det bra?

Selvskading kan ha svært mange ulike funksjoner for ulike mennesker. Det kan også gi en form for kick, det er grenseoverskridende og det kan være avhengighetsskapende.

Jeg har ikke så stor tro på at andre kan sitte med "nøkkelen" til å forstå noens selvskading.

[Gjest Pårørende i 2009]

''i mitt hode har man det absolutt ikke bra om man ønsker å skade seg men jeg tror nok det har endel å gjøre med at hun sjelden helt vet hvordan hun har det, hun er ikke alltid bevisst sine følelser ''

Trenger det å være enten eller? At man enten har det bra eller ikke har det bra?

Selvskading kan ha svært mange ulike funksjoner for ulike mennesker. Det kan også gi en form for kick, det er grenseoverskridende og det kan være avhengighetsskapende.

Jeg har ikke så stor tro på at andre kan sitte med "nøkkelen" til å forstå noens selvskading.

"Trenger det å være enten eller? At man enten har det bra eller ikke har det bra?"

Tja, jeg tror nok ikke mennesker som er i balanse, som har det ok med seg selv skader seg. Selvskading er et symptom hos henne, som hos andre.

"Selvskading kan ha svært mange ulike funksjoner for ulike mennesker. Det kan også gi en form for kick, det er grenseoverskridende og det kan være avhengighetsskapende.

Jeg har ikke så stor tro på at andre kan sitte med "nøkkelen" til å forstå noens selvskading."

Jeg tror det er viktig at den som skader seg, dersom man ønsker å slutte, forstår mer hvorfor man skader seg, hvorfor ønsker jeg å kutte meg (f.eks), hva ønsker jeg å oppnå, hva ønsker jeg å dekke over( sinne, angst osv), hva er det egentlig jeg trenger (omsorg, kjærlighet, osv), etc.