Når avtaler stadig brytes?

[rose23]

Har et behandlingsteam rundt meg med lege, psykolog og sykepleioere. Ting begynte å gå bedre i livet for en stund, men så plutselig avlyste fastlegen min vår faste avtale en gang i uken. Dette skjedde tre ganger på rad. Jeg prøvde å ringe han, la igjen beskjed to ganger om at han sku ringe meg. Dette er nå tre uker siden. Det er tre måneder siden jeg sist så han! og jeg er dypt såret og føler at han ikke er til hjelp lengre. Det samme gjelder psykologen min. Hun skulle på kurs i 2 uker og sa hun kunne ringe meg om kveldene.... Nå er det to ukene gått og jeg har ikke hørt et pip fra henne. Sykepleieren jeg har hatt oppfølging av nesten daglig er langtidsykemeldt, men hun ringte meg i stad. Eneste faste holdepunktet er den sykemeldte sykepleieren som ringer en gang i uka....

Her sitter jeg som en gang hadde nesten daglig oppfølging. Nå er det helt slutt på alt og formen blir dårligere igjen. Har akkurat kommet hjem fra tre døgn som en vilmann i skogen. Har sovet og bodd i skogen alene med hundene mine. Drukket meg dritings, sovet på grankvister, skreket og forbannet verden... Men du verden så godt det gjør å forlate verden for en stund.

Hva nå? Jeg sitter å grubler på om det er bedre å klare seg uten hjelp for å unngå dype og stadige skuffelser... eller om jeg skal nedverdifge meg å fortsette å tigge om oppmerksomhet. ... Eller om jeg skal rømme til lavvoen og skogen igjen.

Noen som kjenner seg igjen? Har vært alvorlig psykisk syk store deler av livet, men ikke så ille siste to årene meed god hjelp fram til for et halvt år siden....

Trenger virkelig tilbakemelding. Klem til alle dere!

[Gjest lysivente]

Hei!

Jeg mener det er veldig dårlig gjort av psykologen som sier hxn skal ringe men ikke gjør det. Har selv opplevd det i en periode der jeg var ganske syk og det var med på å drive frem negative tanker om meg selv og følelse av verdiløshet. Ikke alle behandlere skjønner betydningen det har for oss at de må holde det de sier og lover. Om avtaler må brytes bør de gi en forklaring på hvorfor. Desverre er det ikke altid det som skjer, men det er viktig å ikke ta det personlig selv om det er vanskelig nå en føler et sterkt behov for forutsigbarhet og støtte. Jeg tok dette opp med behandleren min og føler det er blitt bedre, kanskje du også kan prøve det.

Håper du får den hjelpen du trenger og at de som skal være der for å hjelpe og støtte deg, kan gi deg trygghet i forhold til dette. Jeg har selv vurdert å "greie" meg på egen hånd fordi jeg følte at dette ble en større belastning enn det hjalp meg. Heldigvis har det ordnet seg nå og jeg føler tillitten begynner å komme tilbake etter at jeg pratet med hxn om det.