41 år og øsnker å bli gravid igjen

[Gjest xRaggyx]

Er 41 år og har 4 barn fra ett tidligere ekteskap mellom13 og 24 år. Har nå i ett nytt forhold siden han bare er 33 år og lyst på ett barn sammen. Vi ble gravid i fjor i juni men mistet i uke 9 desverre. Har siden da vært uten prevensjon. Normalt har det gått ca 22-27 dager mellom mens. Men etter utskrapningen går det nå ca 30-35 dager mellom. Og jeg kan få blødninger etter samenleie av og til. Var på GU for en uke siden og legen ringte i dag. Han tok to prøver av meg da. En vanlig på livmortappen og en litt lenger inn i livmorhalsen. Svaret var at den ene viste at det kanskje var kjønsvortevirus. Ny us 16 april. Kan det være årsaken til at vi ikke har blitt gravid. Blir nesten deprimert av å bli opphengt av denne tanken om å bli gravid desverre. Og blir skremt når jeg leser om hvor liten sjanse det sies til å bli det i min alder.

[Gjest kizi]

Ville ha lagt planen om å bli gravid på hylla, ikke stresse med dette. Naturen går sin vante gang, og sjansen er dog mindre. Vær fornøyd med de barna du har, og finn andre muligheter/utvikling i livet ditt. Det er ingen menneskerett å få barn.

Dette er dog min mening, og respekterer at andre har sin.

Lykke til

[Speak]

Jo mer du stresser med å bli gravid, jo mindre er muligheten. Du har sikkert hørt om utallige par som ikke kan få barn. Straks en adopsjon er i boks så blir de gravide.

Men det er jo også klart at alder spiller en vesentlig rolle her. Naturen slår til og gjør det vanskeligere å bli gravid jo eldre vi blir.

[Gjest jøssda]

Jo mer du stresser med å bli gravid, jo mindre er muligheten. Du har sikkert hørt om utallige par som ikke kan få barn. Straks en adopsjon er i boks så blir de gravide.

Men det er jo også klart at alder spiller en vesentlig rolle her. Naturen slår til og gjør det vanskeligere å bli gravid jo eldre vi blir.

For noe forbanna tull. Veldig få som adopterer blir noensinne gravide på egenhånd. Og stress har nada med fruktbarhet å gjøre med mindre man er så stressa og har så store traumer at man mister eggløsningen.

[Speak]

For noe forbanna tull. Veldig få som adopterer blir noensinne gravide på egenhånd. Og stress har nada med fruktbarhet å gjøre med mindre man er så stressa og har så store traumer at man mister eggløsningen.

Har du sett noen statistikk på dette? Det hadde vært litt artig. For jeg kjenner 3 tilfeller. To av parene kjenner jeg godt, og de hadde prøvd i maaaange år. Den ene ble gravid da alt var klart for å adoptere. De har nå en flott gutt på 3 mnd.

Det andre paret adopterte ei lita jente, og etter ca. 6 mnd. ble ho gravid selv.

Så jeg er faktisk overbevist om at stress rundt dette gjør saken værre.

Men det er jo min mening, og du må gjerne ha en annen:-)

[laban]

Har du sett noen statistikk på dette? Det hadde vært litt artig. For jeg kjenner 3 tilfeller. To av parene kjenner jeg godt, og de hadde prøvd i maaaange år. Den ene ble gravid da alt var klart for å adoptere. De har nå en flott gutt på 3 mnd.

Det andre paret adopterte ei lita jente, og etter ca. 6 mnd. ble ho gravid selv.

Så jeg er faktisk overbevist om at stress rundt dette gjør saken værre.

Men det er jo min mening, og du må gjerne ha en annen:-)

Fagfolk sier at det er en myte.

Men den er svært utbredt, og den er med på å øke belastningen for de som strever med å bli gravide. Man får høre at man tenker for mye på det og at man stresser for mye - gjerne fra noen som ble gravide på tredje forsøk eller noe sånt, etter å ha styrt noe veldig selv med både kalenderen og i det hele tatt.

I alle andre sammenhenger, selv ved alvorlige sykdommer som kreft, får man beskjed om at det er gunstig å tenke positivt, altså på det man vil skal skje. Så det er litt mystisk at det er "forbud" mot å tenke på akkurat å bli gravid når det er det man vil. De aller, aller fleste som prøver ivrig og er svært opptatt av det, får det jo til.

For mange er det en grunn til at man ikke blir gravid, disse grunnene finner man nå oftere enn før, fordi man vet mer. Noen av disse kan ikke bli gravide uansett hva de tenker eller lar være å tenke.

Andre er bare subfertile, og de kan få full klaff hvis de prøver lenge nok. Noen av dem rekker sikkert å sette igang adopsjonsprosess.

Noen par er uforklarlig barnløse, dvs. helsevesenet forstår ikke hvorfor det ikke går. Da forstår de vanligvis heller ikke hvorfor det plutselig klaffer likevel etter X år.

Kvinnens alder nedsetter helt klart fruktbarheten. Man kan neppe forandre på dette ved å tenke det ene eller det andre. Tvert imot vil det nok være en fordel å vite når i måneden sjansen er størst. Men det er selvsagt _hyggeligere_ å ikke gjøre samlivet til et biologisk eksperiment.

Folk blir gravide under de utroligste belastninger, så det er ikke noen prevensjon i seg selv med stress og vanskelige tanker.

Jeg sier ikke at du påstår / mener alt dette her, det er bare så lett å rable i vei når dette temaet dukker opp med ujevne melllomrom. De fleste som har strevd seriøst med å bli gravide, har et visst forhold til disse mytene.

[laban]

Har du sett noen statistikk på dette? Det hadde vært litt artig. For jeg kjenner 3 tilfeller. To av parene kjenner jeg godt, og de hadde prøvd i maaaange år. Den ene ble gravid da alt var klart for å adoptere. De har nå en flott gutt på 3 mnd.

Det andre paret adopterte ei lita jente, og etter ca. 6 mnd. ble ho gravid selv.

Så jeg er faktisk overbevist om at stress rundt dette gjør saken værre.

Men det er jo min mening, og du må gjerne ha en annen:-)

http://www.snartgravid.com/Diverse/Myter-og-fakta-om-fruktbarhet.html

[morsan]

Har du sett noen statistikk på dette? Det hadde vært litt artig. For jeg kjenner 3 tilfeller. To av parene kjenner jeg godt, og de hadde prøvd i maaaange år. Den ene ble gravid da alt var klart for å adoptere. De har nå en flott gutt på 3 mnd.

Det andre paret adopterte ei lita jente, og etter ca. 6 mnd. ble ho gravid selv.

Så jeg er faktisk overbevist om at stress rundt dette gjør saken værre.

Men det er jo min mening, og du må gjerne ha en annen:-)

Saken er at slike tilfeller der folk plutselig blir gravide etter å ha stått på venteliste for prøverør eller adopsjon virker såpass iøyenfallende, og derfor tror man det er mer vanlig enn det egentlig er.

Jeg har flere venninner og familiemedlemmer som enten har adoptert eller fått barn ved IVF, og de har av naturlige årsaker ikke benyttet prevensjon, men ingen av dem har blitt gravide under eller etter prosessen.

Jeg kjenner vel to som jeg kan komme på i farten som ble gravide mens de fortsatt var til utredning for prøverør eller mens de vurderte om de skulle søke om det.

Ellers er jeg enig med det laban sier at det å trekke frem denne mytenb kan være en stor belastning på dem som strever.

[AAA]

Har du sett noen statistikk på dette? Det hadde vært litt artig. For jeg kjenner 3 tilfeller. To av parene kjenner jeg godt, og de hadde prøvd i maaaange år. Den ene ble gravid da alt var klart for å adoptere. De har nå en flott gutt på 3 mnd.

Det andre paret adopterte ei lita jente, og etter ca. 6 mnd. ble ho gravid selv.

Så jeg er faktisk overbevist om at stress rundt dette gjør saken værre.

Men det er jo min mening, og du må gjerne ha en annen:-)

Ja det finnes dokumentasjon på at av barnløse par som har vært sammen i 15 år eller mer uten prevensjon, er det et lite antall som plutselig og uventet blir gravide. Det er ikke noe som tyder på at dette skjer oftere for de som i mellomtiden har adoptert.

Jeg har ikke studien her, mulig jeg klarer å grave den fram..

[Speak]

Ja det finnes dokumentasjon på at av barnløse par som har vært sammen i 15 år eller mer uten prevensjon, er det et lite antall som plutselig og uventet blir gravide. Det er ikke noe som tyder på at dette skjer oftere for de som i mellomtiden har adoptert.

Jeg har ikke studien her, mulig jeg klarer å grave den fram..

Det har kommet et par henvisninger fra noen andre. Som jeg skrev så har jeg ikke sett noe statistikk på det, men det virket jo litt snodig at det var en tilfeldighet. Men om forskningen sier dette, så stemmer det sikkert:-)