Dissosiasjon og meta-kognitivt perpektiv?

[Gjest lakua]

Dette synes jeg er veldig vanskelig. Å greie å tenke, heve meg opp på et litt høyere nivå, tenke meta-kognitivt og være så fjern som jeg er.

Jeg strever virkelig med å være "her og nå." Får stadig vekk kommentarer på at jeg liksom er "borte", at jeg er ukonsentrert, at jeg er veldig glemsk.

Det er vel en forutsetning for å kunne tenke slik at jeg greier å fokusere på nåtiden og være til stede?

Jeg kjemper for å ikke falle ned i den depresjonen igjen. Forsøker å SE ting rundt meg, fortelle meg selv hvor vakre farger det er ute, hvor pene ting er, legge planer, gjøre ting jeg har lyst til osv. Det er ikke noe synd på meg, jeg har mat, klær, alt materiellt som jeg trenger. Jeg har mennesker som vil meg vel (selv om jeg ikke tror på det), jeg går på beina, jeg har masse ting jeg greier å gjøre. Prøver å se muligheter med de begrensninger jeg har, tenke positivt osv, osv.

Men, som sagt, jeg faller ut. Dette får jeg så masse kommentarer på, noe som forsterker følelsen av å ikke "høre til her" veldig . Jeg er rar, helt annerledes enn alle andre, jeg blir aldri en av "dem."

Psykologen min sier jeg dissosiere eller er nær-psykotisk, får medisiner imot dette. Men jeg synes ikke det virker det heller, jeg er akkurat like fjern, må "ta meg sammen" hele tiden for å greie å være "her og nå."

Hva kan så gjøres? Mere medisiner? Jeg blir forferdelig sliten og må jobbe voldsomt med meg selv for å virke normal. Help ;-(

[florista]

Hei.

Jeg har ingen gode svar, men ville bare få si at jeg tror jeg vet hvordan du har det, og det er forferdelig tungt og vanskelig...

Jeg har det på samme måte, og klarer ikke leve det livet jeg hadde håpet på... Jeg merker spesielt at dette forsterker seg når jeg er deprimert. Som nå...

Det fører til at jeg ikke klarer å fungere i jobb og kan ikke påta meg store oppgaver...

Jeg faller ut i alt, fra samtaler person - person, til telefonsamtaler, fra tv...

Håper NHD har noen gode svar til deg....

Gode tanker og mvh

[Gjest jubalina]

jeg forstår endel av hva du skriver, jeg dissossierer selv en god del. Bruker ikke medisiner en har lange perioder hvor jeg er ganske utafor. Synes ikke du burde se på deg selv som unormal. Jeg tror allt har en grunn, og hva er normalt. Forstår frustrasjonen din over å dette ut. Men utifra slik du skriver virker du langt ifra HELT borte. Du ser deg selv, det er viktig. Synes du høres ut som en person som sliter men som har beina planta på jorden. Du kommer langt med det. Stå på!!