Nå sa jeg visst noe galt...

[Gjest søster til psykisk syk...]

Jeg har en søster som er uføretrygdet pga psykiske problemer som hun har hatt hele livet. Vi er naboer så familien vår forholder seg jo mye til henne.

I går hadde jeg en samtale med datteren min på 6 år. Det begynte med at hun var lei seg for at pappa var på jobb lenge. Hun ville ikke at noen skulle behøve å jobbe. Jeg svarer at alle må jobbe for å tjene penger og for å få råd til hus, mat, ferier etc. Men vi kan jo bare FÅ penger - sier hun. Nei vi kan ikke det, sier jeg, hvis alle skal FÅ penger så er det jo ingen som jobber og holder Norge i gang. Hvordan får man penger når man jobber da? spør hun. Jeg svarer at vi får penger i banken, men at vi får brev i posten hvor mye det er (lønnslipp). Så tenkte hun litt. "Men tante da - hun jobber jo ikke - hvordan får HUN penger?" Jeg svarte at hun ikke kunne jobbe og at de som ikke kunne jobbe fikk penger allikevel (fra Norge). Men hvorfor kan hun ikke jobbe da? spør 6 åringen. Jeg svarer at hun er syk på en måte som gjør at hun ikke kan jobbe.

Vel - i dag ringer søsteren min og er kjempesint på meg. Hun har truffet 6 åringen utenfor og 6 åringen har sagt til henne at hun er syk og får penger i posten. Søsteren min mener at vi ikke skal fortelle til noen at hun er syk og uføretrygdet. Ikke til barna våre en gang. Hun syns det er flaut. Men hva skal vi si da når noen spør? Og hva skal vi si til ungene?

Jeg mener - "alle" forstår jo at de som ikke jobber får penger til å leve for fra en plass. Og alle naboene vet jo at hun ikke jobber - (hvis de har tenkt på det da). Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si til ungene - de vil jo uansett få vite det en gang? Jeg forstår jo at søsteren min syns at dette er vondt å forholde seg til - men det er jo realiteten? Jeg svarte bare så godt jeg kunne på spørsmålene som kom og tenkte ikke så mye over det - men nå er altså søsteren min sint på meg...

Virker (ellers også - ikke bare pga dette) som om søsteren min har laget seg en slags illusjon hvor hun ikke forholder seg til den virkelige verden...

[Helmi]

Jeg synes at du gjorde helt rett i å svare ærlig på spørsmålet!

Hvorfor skal noe slikt være hemmelig? Jeg har ingenting imot at folk vet at jeg er ufør pga. psykiske ting.

Jeg har også en i nær familie som har vært uføretrygdet i mange år pga psykisk sykdom. Han har vel egentlig hatt et ønske om at ingen skulle vite om hans problemer - men en dag må en jo kalle "en spade for en spade" når et voksent menneske ikke er på jobb. Den dagen mine barn spurte om dette, svarte jeg ærlig - så ingen hensikt i å begynne å pynte på dette, til slutt ville nok sannheten ha kommet fram uansett.

[Gjest mener jeg da]

Så lenge du ikke sier noe om hva slags sykdom hun har, synes jeg det er helt greit det du har gjort. For den biten får være opp til den enkelte, enten det er psykisk eller rent somatisk.

Men det er viktig å formidle at det er fint vi har en slik ordning og snakke om det på en respektfull måte. Og det er jo ingen ting i innlegget ditt som tyder på at du gjorde det motsatte.

[Gjest mener jeg da]

Jeg synes at du gjorde helt rett i å svare ærlig på spørsmålet!

Hvorfor skal noe slikt være hemmelig? Jeg har ingenting imot at folk vet at jeg er ufør pga. psykiske ting.

Jeg har også en i nær familie som har vært uføretrygdet i mange år pga psykisk sykdom. Han har vel egentlig hatt et ønske om at ingen skulle vite om hans problemer - men en dag må en jo kalle "en spade for en spade" når et voksent menneske ikke er på jobb. Den dagen mine barn spurte om dette, svarte jeg ærlig - så ingen hensikt i å begynne å pynte på dette, til slutt ville nok sannheten ha kommet fram uansett.

Selve årsaken til at noen er syk synes jeg er en privatsak.

[Lotte :o)]

Du har ikke gjort noe galt.

[Gjest ViViola]

Jeg synes ikke dere har gjort noe galt. Å forklare ungene hvor heldige vi faktisk er, som kan bo i et land hvor man får penger selv om man ikke kan jobbe, det er jo bare et faktum.

Hva mener søsteren din at dere skal si, da?

[Helmi]

Selve årsaken til at noen er syk synes jeg er en privatsak.

''Selve årsaken til at noen er syk synes jeg er en privatsak''

Når det gjelder nær familie, så er det beste alternativet åpenhet synes jeg.

[Gjest mener jeg da.]

''Selve årsaken til at noen er syk synes jeg er en privatsak''

Når det gjelder nær familie, så er det beste alternativet åpenhet synes jeg.

Hvem er det som skal bestemme dette på vegne av andre da?Jeg er for åpenhet. Men jeg velger det da selv i tilfelle, og det har andre retten til å velge også..

Det er respektløst å velge åpenhet på vegne av andre. Umyndiggjørende.

Men du kan oppfordre til det. Det blir noe annet.

[Gjest søster til psykisk syk...]

Tror det bare er en tilvenningssak. Hun har kanskje unngått å snakke om dette, og skammer seg litt. Hvis det blir litt snakk om det venner hun seg sikkert til "sannheten".

Jeg kjente meg faktisk endel igjen; jeg syns det var veldig pinlig å snakke om at jeg fikk rehabiliteringspenger og attføringspenger, ovenfor familiemedlemmer. Men så ble det etterhvert mer samtale om det, og så ble det mer natulig å forholde seg til det åpent.

Så det er nok bare å fortelle sannheten. Tror hennes irritasjon/sinne går over. Kan jo være et rimelig menneske selv om man er kronisk psykisk syk. :-)

Vel - situasjonen har vært slik "alltid" da - men det er jo først nå ungene begynner å spørre...

[Gjest søster til psykisk syk...]

Jeg synes ikke dere har gjort noe galt. Å forklare ungene hvor heldige vi faktisk er, som kan bo i et land hvor man får penger selv om man ikke kan jobbe, det er jo bare et faktum.

Hva mener søsteren din at dere skal si, da?

Nei det lurer jeg også på...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du sa ikke noe som hels som var galt.

Du fortalte barnet ditt at alt vi trenger krever at noen arbeider. For den verdi arbeiderne skaper, får en penger tilbake.

Fordi vi er så rike i Norge har vi råd til å forsørge også de som er for syke til å arbeide.

Du forklarer hvorfor tanten som er i vanlig alder for å arbeide, får penger uten å arbeide fordi hun er syk.

At tanten så blir sur for dette, skyldes noe ved henne. Du har opptrådt helt korrekt.

[Gjest psykisk syk ufør]

er selv ufør av psyk. årsaker.Mine nieser har jeg fortalt at grunnen til at jeg er så mye hjemme,er at jeg er for syk til å jobbe. Når de spør åssen syk,ble jeg nok ganske ukomfortabel i starten,men så har jeg etterhvert vendt meg til at jeg er "syk på en litt anna måte". Skammer meg ikke lenger:) Barna setter pris på meg som tante,at jeg har så god tid,litt annerledes liv etc... Med tiden blir jeg nok mer i stand til å klare f.eks en liten stilling,men inntil videre får jeg klare meg så godt jeg kan:)

Synes du da det på en fin måte,uten å støte eller utdype for mye:)Tar kanksje bare tid for søstra di å bli kallt det...?

[Gjest xbellax]

Hvem er det som skal bestemme dette på vegne av andre da?Jeg er for åpenhet. Men jeg velger det da selv i tilfelle, og det har andre retten til å velge også..

Det er respektløst å velge åpenhet på vegne av andre. Umyndiggjørende.

Men du kan oppfordre til det. Det blir noe annet.

Godt sagt, jeg er helt enig.

[Gjest xbellax]

Synes det du sa var en veldig klok og god forklaring. Din søster skammer seg, hun er garantert flau over at situasjonen er slik den er, desverre.

[Bookworm]

Nei vet du hva - du kunne ikke ha svart på noen annen måte. Barnet spurte deg jo direkte hvordan tante, som ikke jobbet, fikk penger...

Skjønner at din søster synes at det kanskje er flaut og ikke vil snakke om det, men barn er ikke så store før de skjønner sammenhengen mellom jobb og inntekt, og vil da få spørsmål ifbm mennesker som ikke jobber.

Du gjorde det helt riktig, etter mitt skjønn:-)

[Gjest Shira :o)]

Jeg synes du forklarte det fint jeg. Og hadde jeg vært søsteren din og barnet kom å snakket om dette, hadde jeg brukt anledningen til å prate litt om det.

Barn er ikke dumme, og jeg har stor tro på at vi skal forklare dem ting når de spør.

Mange føler dessverre skam over sin egen situasjon, og jeg kan ha forståelse for det. Det er trist at andre skammer seg over ting som de rundt dem ikke synes er noe å skamme seg over.