Evnen til å samtale

[Gjest nickløsheletia]

Hehe. :-)

Flink til å prate MYE ja... syns ikke det er det som kjennetegner en god samtale. :-) Ønsker jo å gjøre folk tillags...

Det er jo umulig å gjøre alle til lags da.

Forresten synes jeg det er helt ok at andre snakker om seg selv jeg. Ser at det skulle være negativt, men det synes ikke jeg. Det er jo da man blir kjent med folk. Det finnes selvfølgelig grenser . Blir slitsomt hvis man må høre på sykdom/problemer hele tida. Kjenner ei slik ei fra jobb. Hun kommer inn i rommet med et UFF! bestandig og så kommer siste nytt om hennes slitsomme liv og alle problemene. Da blir det litt i overkant.

Ellers er det jo selvsagt å foretekke fremfor total stillhet. Det synes vel alle er ubehagelig.

[Gjest]

Det er jo umulig å gjøre alle til lags da.

Forresten synes jeg det er helt ok at andre snakker om seg selv jeg. Ser at det skulle være negativt, men det synes ikke jeg. Det er jo da man blir kjent med folk. Det finnes selvfølgelig grenser . Blir slitsomt hvis man må høre på sykdom/problemer hele tida. Kjenner ei slik ei fra jobb. Hun kommer inn i rommet med et UFF! bestandig og så kommer siste nytt om hennes slitsomme liv og alle problemene. Da blir det litt i overkant.

Ellers er det jo selvsagt å foretekke fremfor total stillhet. Det synes vel alle er ubehagelig.

Enig i det du sier... men har det med å bli stille, ja... både i grupper som på tomannshånd. Sånn jeg opplever det er det at jeg ikke finner på noe å si, rett og slett.

[Gjest nickløsheletia]

Enig i det du sier... men har det med å bli stille, ja... både i grupper som på tomannshånd. Sånn jeg opplever det er det at jeg ikke finner på noe å si, rett og slett.

Slik har alle det innimellom. Ikke bare du. Da jeg begynte i ny avdeling var det ubehagelig stille på "morgenmøtene".

Jeg var ny og sleit virkelig for å bryte stillheten. Hadde forventet mer skravling. Var vant til det der jeg kom i fra. Der kunne vi le og prate om alt og ingenting.

Her var de veldig fåmælte i forhold. Kanskje de synes det var ubehagelig at jeg kom der som ny. De var vant til å jobbe med de samme kjente menneskene i årevis.

Det jeg måtte gjøre til slutt var faktisk å prate litt om privatlivet mitt uten at jeg kjente dem så godt at det føltes naturlig egentlig. Ikke var det interesant heller, men stemningen er ihverfall løsere nå og nå prater de mer om seg selv også og det er deilig for da føler jeg at jeg kjenner dem bedre og jeg behøver ikke lete etter noe å si.

Så det som sies her at det er negativt å snakke om seg selv er jeg ikke helt enig i. Det må til til en viss grad uten å legge ut i detalj.

Hun Ms. Huff ! (fra en annen avdeling) som jeg snakket om holder enetale og der er det nok å bare komme med noen kommentarer innimellom slik nhd foreslo.

Nå kom jeg plutselig på at det fungerer i noen tilfeller. Må bare passe på ikke å si - Fortell mer om det;-)

[Gjest]

Slik har alle det innimellom. Ikke bare du. Da jeg begynte i ny avdeling var det ubehagelig stille på "morgenmøtene".

Jeg var ny og sleit virkelig for å bryte stillheten. Hadde forventet mer skravling. Var vant til det der jeg kom i fra. Der kunne vi le og prate om alt og ingenting.

Her var de veldig fåmælte i forhold. Kanskje de synes det var ubehagelig at jeg kom der som ny. De var vant til å jobbe med de samme kjente menneskene i årevis.

Det jeg måtte gjøre til slutt var faktisk å prate litt om privatlivet mitt uten at jeg kjente dem så godt at det føltes naturlig egentlig. Ikke var det interesant heller, men stemningen er ihverfall løsere nå og nå prater de mer om seg selv også og det er deilig for da føler jeg at jeg kjenner dem bedre og jeg behøver ikke lete etter noe å si.

Så det som sies her at det er negativt å snakke om seg selv er jeg ikke helt enig i. Det må til til en viss grad uten å legge ut i detalj.

Hun Ms. Huff ! (fra en annen avdeling) som jeg snakket om holder enetale og der er det nok å bare komme med noen kommentarer innimellom slik nhd foreslo.

Nå kom jeg plutselig på at det fungerer i noen tilfeller. Må bare passe på ikke å si - Fortell mer om det;-)

:-) Jeg er sikkert normal sånn sett ja. :-)

Men må bare påpeke at jeg ikke er som "ms huff" nei... jeg er jo flink til å legge ut om problemene mine her på DOL, men når det kommer til RL så er jeg faktisk redd for å snakke om meg selv, jeg... :-)

[Gjest nickløsheletia]

:-) Jeg er sikkert normal sånn sett ja. :-)

Men må bare påpeke at jeg ikke er som "ms huff" nei... jeg er jo flink til å legge ut om problemene mine her på DOL, men når det kommer til RL så er jeg faktisk redd for å snakke om meg selv, jeg... :-)

Nå var det ikke meningen å si at du også er slik. Vet jo ikke hvordan du opptrer i RL, selv om du er litt Mr. Huff her på dol;-)

[Gjest]

Nå var det ikke meningen å si at du også er slik. Vet jo ikke hvordan du opptrer i RL, selv om du er litt Mr. Huff her på dol;-)

Vel, det er jo det samme som sitter i hodet på meg da.... men jeg vet hvor teit det er å oppføre seg sånn, så jeg avstår.... men det fører altså til at ikke andre ting kommer frem, og jeg blir en stille fyr. :-)

[Gjest nickløsheletia]

Vel, det er jo det samme som sitter i hodet på meg da.... men jeg vet hvor teit det er å oppføre seg sånn, så jeg avstår.... men det fører altså til at ikke andre ting kommer frem, og jeg blir en stille fyr. :-)

Kan det komme av at du murer deg mye inne for deg selv med studiene og derfor føler du ikke har så mye å bidra med i en samtale?

Det er lettere å bidra i en samtale hvis man opplever noe.

Ellers kan man vel ikke forvente at alle har samme interesser heller og da kan man heller ikke forvente at man kan bidra i alle samtaler.

Nå de snakker om Tv-serier på jobben min som jeg har inntrykk av at alle følger med på, så kan jeg ikke bidra i det hele tatt.

[Gjest]

Kan det komme av at du murer deg mye inne for deg selv med studiene og derfor føler du ikke har så mye å bidra med i en samtale?

Det er lettere å bidra i en samtale hvis man opplever noe.

Ellers kan man vel ikke forvente at alle har samme interesser heller og da kan man heller ikke forvente at man kan bidra i alle samtaler.

Nå de snakker om Tv-serier på jobben min som jeg har inntrykk av at alle følger med på, så kan jeg ikke bidra i det hele tatt.

Kommer nok av mangel på opplevelser, ja. Opplevelser i en vid betydning.

[Gjest J31!]

Ja, godt mulig jeg også innbiler meg dette. :-)

Men jeg tror altså at det er et eller annet jeg ikke får til... sånn jeg tenker på det nå er jeg altfor innadvendt, og jeg mangler interesser for andre mennesker... samt at jeg ikke er så oppdatert på "dagsaktuelle saker" slik at jeg ikke har så mye å prate om....

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier her.

Jeg er ikke så god til å samtale som jeg ga utrykk for i mitt innlegg skjønner du. Det var mer rene ønsketanker.

Jeg har det også sånn at jeg blir stille i grupper jeg ikke føler meg trygg på. det glemte jeg å skrive. Sånn sett blir det helt feil.

Du fikk meg forøvrig til å tenke gjennom dette. Når man har innsikten i problemet, er det nemlig mulig å gjøre noe med det.

Til det vil jeg si til deg, at du faktisk kan trene deg litt på dette du også. Du kan bl.a oppdatere deg på nyheter, dermed har du noe å snakke om.

Du kan også skaffe deg litt mer erfaring ved å delta mer sosialt. Finnes der ikke en aktivitetstue eller noe sånt gjennom din kommune, som du kan være med på? I min kommune har de flere tilbud til oss som sliter psykisk. Der vil du møte "likesinnede". Ikke at det er så bra i lengden dersom det blir fokusert mye på sykdom og plager (det vet jeg ikke noe om). Men at det er et sted å trene seg på sosialt, vel, det tror jeg på...

Kun et forslag.. jeg synes forøvrig at du er en svært intelligent mann som har mye å bidra med her inne. Du er flink til å diskutere. DET har jeg problemer med, for jeg er sånn "etterpåklok" og jeg trenger tid å fordøye det som blir sagt til meg. Derfor er det vanskelig for meg å diskutere.

Sug det positive til deg. Det fortjener du ;o)

[Gjest]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier her.

Jeg er ikke så god til å samtale som jeg ga utrykk for i mitt innlegg skjønner du. Det var mer rene ønsketanker.

Jeg har det også sånn at jeg blir stille i grupper jeg ikke føler meg trygg på. det glemte jeg å skrive. Sånn sett blir det helt feil.

Du fikk meg forøvrig til å tenke gjennom dette. Når man har innsikten i problemet, er det nemlig mulig å gjøre noe med det.

Til det vil jeg si til deg, at du faktisk kan trene deg litt på dette du også. Du kan bl.a oppdatere deg på nyheter, dermed har du noe å snakke om.

Du kan også skaffe deg litt mer erfaring ved å delta mer sosialt. Finnes der ikke en aktivitetstue eller noe sånt gjennom din kommune, som du kan være med på? I min kommune har de flere tilbud til oss som sliter psykisk. Der vil du møte "likesinnede". Ikke at det er så bra i lengden dersom det blir fokusert mye på sykdom og plager (det vet jeg ikke noe om). Men at det er et sted å trene seg på sosialt, vel, det tror jeg på...

Kun et forslag.. jeg synes forøvrig at du er en svært intelligent mann som har mye å bidra med her inne. Du er flink til å diskutere. DET har jeg problemer med, for jeg er sånn "etterpåklok" og jeg trenger tid å fordøye det som blir sagt til meg. Derfor er det vanskelig for meg å diskutere.

Sug det positive til deg. Det fortjener du ;o)

Takk. :-)

Du klarer det nok bra bare du føler deg trygg. :-)

[hulkert]

Det virker som at du tror at sosial kompetanse hovedsaklig går ut på at du må SI så mye fornuftig. Da skal jeg fortelle deg at du fokuserer på feil ting. For det første er det sjelden folk snakker om særlig intelligente eller engang interessante ting. Hvis du hører på hva folk på cafe snakker om, så vil du oppdage at det er ganske så trivielle ting. Faktisk er samtaletema ofte så banalt at jeg har en hypotese om at folk ikke egentlig snakker sammen pga. DET SOM SIES, men mer fordi de setter pris på den sosiale/emosjonelle kontakten. Folk synes det er kjedelig å være alene. Jo dummere ting man snakker om, dess mer avslappa blir stemninga, er mi erfaring.

For det andre, handler det også mye mer om hva man uttrykker non-verbalt enn akkurat de ordene man bruker. Mitt aller mest vellykka sjekketrix er (foruten å dolle meg opp til det ugjenkjennelige, selvsagt) å smile, nikke og se folk (mannen) i øynene. Folk elsker sånt, da føler de seg bra. Og hvis du er en sånn som får folk til å føle se bra, så vil de like deg.

Ergo: Du trenger egentlig ikke si så mye, og når du først sier noe så er det nesten bare positivt hvis det er litt sånn meningsløst og irrelevant :-)

MINST 99% av alle samtaler er fullstendig uten nytteverdi. Ikke en gang diskusjonene har noen større funksjon annet enn å repetere argumentasjonen fra forrige diskusjon om samme temaet. Utvikling skjer sjelden. Min observasjon er den samme som din: samtaler har nesten utelukkende en sosial funksjon. Den triste følgen er jo at man fort blir en sosial taper hvis man ikke har ordet i sin makt.

[hulkert]

Jeg har jobbet hardt og lenge med å kvitte meg med samme problematikken. Som J31, foretrakk jeg også grupper, selv om de måtte være små. På tomannshånd har man så stort ansvar for å holde samtalen i gang. Med en gruppe på tre til fem personer kan man trekke seg ut litt og kun si noe når man vet man har noe å si. I større grupper blir det naturlig nok vanskeligere å komme til ordet, lista legges høyere og dermed også fallhøyden dersom man skulle si noe "feil".

Det er mange som har gitt deg gode samtaleråd, og det er bra! :-) Jeg har aktivt samlet kunnskap og erfaringer som etter hvert har gjort at jeg skal klare å si noe intelligent i de fleste sammenhenger - så begynn og les og erfar! Men det er også noen andre faktorer du kan jobbe med.

Denne gjelder kanskje ikke alle.. og kanskje er den ikke "bare å gjøre noe med eller trene på... " Men jeg fungerer absolutt best sosialt hvis jeg er noenlunde fornøyd med sexlivet. Sex får meg til å føle meg som verdens konge en god stund etterpå;-) Det at det er lenge siden sist, eller enda verre, at det aldri har skjedd eller gikk forferdelig dårlig, gjør at man sitter der med en mørk hemmelighet man ønsker å skjule, og man vet at alle samtaler kan plutselig bli sexrelaterte.. og da gjelder det å kunne glise selvsikkert fremfor å titte ned i gulvet og bli bøsta..! Men men:-)

Som du skjønner, så mener jeg selvsikkerhet (i passelige doser) er essensielt for å fungere godt sosialt. Man klarer kanskje ikke å bli fotomodell, men det hjelper å føle at man tar seg så godt ut som mulig i hvert fall. Litt styling viser både på utsida og innsida (desverre!). Så ta skjegget, vask håret, klipp deg og kjøp noen nye klær. Folka rundt deg behandler deg etter din fremtoning, og når de plutselig får en litt mer positiv holdning til deg, har dette en forsterkende effekt på den allerede økte selvtilliten:-)

Finn deg noen kjerneområder du føler du er god på! Du kan gjerne kjøpe dem! Jeg begynte (tilfeldigvis!) med fallskjermhopping. Fallskjermhopping er kult! Du får noen sosiale gratispoeng da, som du beholder hvis du klarer å ta vare på dem. Dessuten vil du bli interessant å snakke med, og da blir du totalt sett ikke like mye nikkedukke når du (fordi det er sosialt enklest og mest effektivt) dreier samtalen over på dem og holder den der - fordi du har snakket om deg selv allerede, og det var om noe kult! :-) Det finnes selvfølgelig alternativer til fallskjermhopping.. Dykking for ekstremt? Klatring? Røde kors? En veldedig organisasjon? Eksteriøret - kombinasjonen av utseende, jobb, kjæreste, hus, bil, studier og hobbier, skaper en identitet, og her kan du skåre mange gratispoeng. Politiske partier som identitestbygger er jeg dog litt skeptisk til.. Disse areanene er også relativt enkle sosialt sett, siden de har et felles tema som alle interesserer seg for og snakker om, og her kan du også utvide eller få deg et lite nettverk.

Du får skryt av de andre for å diskutere. Ikke diskuter de andre ihjel! Det er MYE lettere å finne gode argumenter enn å finne folk som gidder å høre på dem. Skal du våge deg ut på diskusjon, så sørg i hvert fall for at motparten kommer godt ut - uansett idiotisk oppfatning! Det er ikke uten grunn det sies at man aldri skal diskutere politikk eller religion med familie - blir FORT uvenner, ja..

Et triks som funker for meg, er å gi litt faen. Det betyr egentlig ikke så mye hva de andre mener om det jeg sier. Hvis jeg bare sitter der og er taus, får jeg ikke stort flere venner enn hvis jeg kaster meg utpå med risikoen for å dumme meg ut. Bare husk at hvis du skal modere utsagnet ditt av typen "jeg kan ikke så mye om dette, men ut i fra det jeg har hørt, er det ikke da slik at... osv" så husk at du ikke skal overdrive. Det er mildt sagt møkkjedelig å høre på. Et mantra du kan ha i hodet ditt er "jeg er bedre enn dem, jeg er bedre enn dem". For meg, som også fort kan bli sosialt usikker, hjelper dette meg til å nesten komme opp på et anstendig selvsikkerhetsnivå.

Nå har vel dette blitt så langt at ingen gidder å lese det.. Jaja, det gjør egentlig ingenting:-) Det store flertallet i de forskjellige diskusjonsfora på nettet er nok mer interessert i å uttrykt seg selv enn å bry seg for mye om hva andre sier likevel.. Vi er alle noen egosentriske jævler som til vanlig må gå rundt og late som om vi ikke er det for å fungere sosialt.. :-) Du har forøvrig helt rett i at mennesker med problemer generelt blir veldig selvopptatte. Vi har alle en begrenset mengde fokus, og når egne problemer tar storparten av dette blir den naturlige følgen at man har mindre fokus igjen til andre mennesker.

[morsan]

MINST 99% av alle samtaler er fullstendig uten nytteverdi. Ikke en gang diskusjonene har noen større funksjon annet enn å repetere argumentasjonen fra forrige diskusjon om samme temaet. Utvikling skjer sjelden. Min observasjon er den samme som din: samtaler har nesten utelukkende en sosial funksjon. Den triste følgen er jo at man fort blir en sosial taper hvis man ikke har ordet i sin makt.

Jeg synes at dette:

''MINST 99% av alle samtaler er fullstendig uten nytteverdi. '' Står i kontrast til dette: ''samtaler har nesten utelukkende en sosial funksjon. ''

Den sosiale funksjonen har OGSÅ en nytteverdi - mennesket er tross alt et sosialt vesen.

[hulkert]

Jeg synes at dette:

''MINST 99% av alle samtaler er fullstendig uten nytteverdi. '' Står i kontrast til dette: ''samtaler har nesten utelukkende en sosial funksjon. ''

Den sosiale funksjonen har OGSÅ en nytteverdi - mennesket er tross alt et sosialt vesen.

Jada, masa.. :-) Men den sosiale funksjonen er en indirekte følge av dynamikken i samtalen fremfor en direkte praktisk følge av meningsinnholdet. Tro meg - det hadde STOR nytteverdi for meg å skjønne hvor viktig small talk er! Det revolusjonerte livet mitt for pokker! Men det betyr likevel ikke det samme som at samtalens innhold har en nytteverdi:-)

[Gjest]

Jeg har jobbet hardt og lenge med å kvitte meg med samme problematikken. Som J31, foretrakk jeg også grupper, selv om de måtte være små. På tomannshånd har man så stort ansvar for å holde samtalen i gang. Med en gruppe på tre til fem personer kan man trekke seg ut litt og kun si noe når man vet man har noe å si. I større grupper blir det naturlig nok vanskeligere å komme til ordet, lista legges høyere og dermed også fallhøyden dersom man skulle si noe "feil".

Det er mange som har gitt deg gode samtaleråd, og det er bra! :-) Jeg har aktivt samlet kunnskap og erfaringer som etter hvert har gjort at jeg skal klare å si noe intelligent i de fleste sammenhenger - så begynn og les og erfar! Men det er også noen andre faktorer du kan jobbe med.

Denne gjelder kanskje ikke alle.. og kanskje er den ikke "bare å gjøre noe med eller trene på... " Men jeg fungerer absolutt best sosialt hvis jeg er noenlunde fornøyd med sexlivet. Sex får meg til å føle meg som verdens konge en god stund etterpå;-) Det at det er lenge siden sist, eller enda verre, at det aldri har skjedd eller gikk forferdelig dårlig, gjør at man sitter der med en mørk hemmelighet man ønsker å skjule, og man vet at alle samtaler kan plutselig bli sexrelaterte.. og da gjelder det å kunne glise selvsikkert fremfor å titte ned i gulvet og bli bøsta..! Men men:-)

Som du skjønner, så mener jeg selvsikkerhet (i passelige doser) er essensielt for å fungere godt sosialt. Man klarer kanskje ikke å bli fotomodell, men det hjelper å føle at man tar seg så godt ut som mulig i hvert fall. Litt styling viser både på utsida og innsida (desverre!). Så ta skjegget, vask håret, klipp deg og kjøp noen nye klær. Folka rundt deg behandler deg etter din fremtoning, og når de plutselig får en litt mer positiv holdning til deg, har dette en forsterkende effekt på den allerede økte selvtilliten:-)

Finn deg noen kjerneområder du føler du er god på! Du kan gjerne kjøpe dem! Jeg begynte (tilfeldigvis!) med fallskjermhopping. Fallskjermhopping er kult! Du får noen sosiale gratispoeng da, som du beholder hvis du klarer å ta vare på dem. Dessuten vil du bli interessant å snakke med, og da blir du totalt sett ikke like mye nikkedukke når du (fordi det er sosialt enklest og mest effektivt) dreier samtalen over på dem og holder den der - fordi du har snakket om deg selv allerede, og det var om noe kult! :-) Det finnes selvfølgelig alternativer til fallskjermhopping.. Dykking for ekstremt? Klatring? Røde kors? En veldedig organisasjon? Eksteriøret - kombinasjonen av utseende, jobb, kjæreste, hus, bil, studier og hobbier, skaper en identitet, og her kan du skåre mange gratispoeng. Politiske partier som identitestbygger er jeg dog litt skeptisk til.. Disse areanene er også relativt enkle sosialt sett, siden de har et felles tema som alle interesserer seg for og snakker om, og her kan du også utvide eller få deg et lite nettverk.

Du får skryt av de andre for å diskutere. Ikke diskuter de andre ihjel! Det er MYE lettere å finne gode argumenter enn å finne folk som gidder å høre på dem. Skal du våge deg ut på diskusjon, så sørg i hvert fall for at motparten kommer godt ut - uansett idiotisk oppfatning! Det er ikke uten grunn det sies at man aldri skal diskutere politikk eller religion med familie - blir FORT uvenner, ja..

Et triks som funker for meg, er å gi litt faen. Det betyr egentlig ikke så mye hva de andre mener om det jeg sier. Hvis jeg bare sitter der og er taus, får jeg ikke stort flere venner enn hvis jeg kaster meg utpå med risikoen for å dumme meg ut. Bare husk at hvis du skal modere utsagnet ditt av typen "jeg kan ikke så mye om dette, men ut i fra det jeg har hørt, er det ikke da slik at... osv" så husk at du ikke skal overdrive. Det er mildt sagt møkkjedelig å høre på. Et mantra du kan ha i hodet ditt er "jeg er bedre enn dem, jeg er bedre enn dem". For meg, som også fort kan bli sosialt usikker, hjelper dette meg til å nesten komme opp på et anstendig selvsikkerhetsnivå.

Nå har vel dette blitt så langt at ingen gidder å lese det.. Jaja, det gjør egentlig ingenting:-) Det store flertallet i de forskjellige diskusjonsfora på nettet er nok mer interessert i å uttrykt seg selv enn å bry seg for mye om hva andre sier likevel.. Vi er alle noen egosentriske jævler som til vanlig må gå rundt og late som om vi ikke er det for å fungere sosialt.. :-) Du har forøvrig helt rett i at mennesker med problemer generelt blir veldig selvopptatte. Vi har alle en begrenset mengde fokus, og når egne problemer tar storparten av dette blir den naturlige følgen at man har mindre fokus igjen til andre mennesker.

Takk for gode tips. :-)

Du har nok rett i at jeg bør skape meg en annen identitet enn den jeg har nå, for å fungere bedre sosialt... bli mer aktiv, kort sagt. :-)