Psykologhjelp mot trøstespising

[Gjest ViViola]

I det 3. innlegget i dagens "Tett på nett" (http://tpn.vg.no/intervju/index.php?Inr=1879) sier spørsmålsstiller at hun trøstespiser, får dårlig samvittighet og føler avsky for kroppen sin når hun har spist. Eksperten sier at hun kan få hjelp av psykolog.

Jeg skjønner at det er en _årsak_ til trøstespisingen, men er det av en slik karakter at man kan få psykologhjelp?

Jeg har snakket med fastlegen mange ganger om problematikken, ikke bare 1 fastlege heller forsåvidt, og jeg har aldri fått inntrykk av at psykolog er løsningen.

Andre som har erfaringer?

[cathlin]

Jeg vil tro at det er mange som trøstespiser, meg selv inkludert, men at det er grader av trøstespising og hvor stor rolle det får i livet, og ikke minst hvilke konsekvenser det får, og hva som er årsaken osv, At det er med på å si noe om man trenger/ville ha nytte av psykologhjelp. Spør du fordi du savner å få tilbudet selv, eller er det mer at du ikke forstår hva en psykolog eventuelt kan hjelpe med?

[Gjest ViViola]

Jeg vil tro at det er mange som trøstespiser, meg selv inkludert, men at det er grader av trøstespising og hvor stor rolle det får i livet, og ikke minst hvilke konsekvenser det får, og hva som er årsaken osv, At det er med på å si noe om man trenger/ville ha nytte av psykologhjelp. Spør du fordi du savner å få tilbudet selv, eller er det mer at du ikke forstår hva en psykolog eventuelt kan hjelpe med?

I og med at eksperten i tett på nett skrev dette til en bruker, så tenkte jeg at det kanskje var vanligere enn som så. Og ja, hvis psykologi kunne hjulpet meg i den daglige "matkampen" ville jeg gjerne tatt imot.

[Gjest lakua]

I og med at eksperten i tett på nett skrev dette til en bruker, så tenkte jeg at det kanskje var vanligere enn som så. Og ja, hvis psykologi kunne hjulpet meg i den daglige "matkampen" ville jeg gjerne tatt imot.

Ser at psykolog har hjulpet meg i forhold til dette. Startet med en form for anorexi i ten-årene. Så gikk dette over til å overspise og brukte mat til trøst. Ble i tillegg veldig redd for å miste kontrollen over spisingen igjen om jeg startet en slankekur.

Jeg også har tenkt mat, mat, mat i perioder spes. Det som har hjulpet meg er å spise lite og jevnt, kutte mye sukker og holde blodsukkeret ganske jevnt. Da blir ihvertfall ikke "suget" etter noe så ille. I tillegg har jeg fått hjelp med en del ting slik at jeg ikke trenger denne formen for trøst hele tiden. Prøver å erstatte spisingen med andre ting som gir meg noe. Men ikke lett nei dette.

[Gjest ViViola]

Ser at psykolog har hjulpet meg i forhold til dette. Startet med en form for anorexi i ten-årene. Så gikk dette over til å overspise og brukte mat til trøst. Ble i tillegg veldig redd for å miste kontrollen over spisingen igjen om jeg startet en slankekur.

Jeg også har tenkt mat, mat, mat i perioder spes. Det som har hjulpet meg er å spise lite og jevnt, kutte mye sukker og holde blodsukkeret ganske jevnt. Da blir ihvertfall ikke "suget" etter noe så ille. I tillegg har jeg fått hjelp med en del ting slik at jeg ikke trenger denne formen for trøst hele tiden. Prøver å erstatte spisingen med andre ting som gir meg noe. Men ikke lett nei dette.

Hm... I VG-praten snakkes det ikke om spiseforstyrrelser av noe slag, "bare" trøstespising.

Nei, jeg vet ikke...

[Gjest xbellax]

Nå får jeg ikke opp linken du henmviser til men ja, selvsagt vil jeg nesten si, er psykolog/psykiater veien å gå. Terapien består av å lære mer, forstå mer og finne ut av hvorfor du faktisk tyr til mat som trøst. Grunnene til dette er mange og sammensatte, du må selvsagte utelukke at dette er fysiologisk betinget. En måte å å gå frem på kan være kognetiv terapi, men du må finne din vei.

[Gjest ViViola]

Nå får jeg ikke opp linken du henmviser til men ja, selvsagt vil jeg nesten si, er psykolog/psykiater veien å gå. Terapien består av å lære mer, forstå mer og finne ut av hvorfor du faktisk tyr til mat som trøst. Grunnene til dette er mange og sammensatte, du må selvsagte utelukke at dette er fysiologisk betinget. En måte å å gå frem på kan være kognetiv terapi, men du må finne din vei.

Så rart at dette ikke kommer opp hos fastlegen(e)?!

Ja-ja.

[cathlin]

I og med at eksperten i tett på nett skrev dette til en bruker, så tenkte jeg at det kanskje var vanligere enn som så. Og ja, hvis psykologi kunne hjulpet meg i den daglige "matkampen" ville jeg gjerne tatt imot.

Ja, hvis trøstespisingen hadde vært "ødeleggende" for livet mitt og årsaken til trøstespisingen var av en slik karakter at den kan jobbes med i terapi, ville jeg forsøkt. Altså at trøstespising er et symptom på underliggende som kan jobbes med.

[Gjest xbellax]

Her fant jeg noe, ta en titt på denne, er litt enklere forklart enn hva jeg klarer å få frem, nå er dette om slanking men der ser du tydelig hvordan den kognitive modellen er brukt:

http://lifechange.vgb.no/2008/07/31/kognitiv-terapi-for-oss-vanlige-folk/

[Gjest ViViola]

Her fant jeg noe, ta en titt på denne, er litt enklere forklart enn hva jeg klarer å få frem, nå er dette om slanking men der ser du tydelig hvordan den kognitive modellen er brukt:

http://lifechange.vgb.no/2008/07/31/kognitiv-terapi-for-oss-vanlige-folk/

Takk for interessant link, må lese den ordentlig når ting er roligere her (les: ungene er i seng).

[Gjest xbellax]

Takk for interessant link, må lese den ordentlig når ting er roligere her (les: ungene er i seng).

hahaha! enjoy :-)

[Gjest ViViola]

Ja, hvis trøstespisingen hadde vært "ødeleggende" for livet mitt og årsaken til trøstespisingen var av en slik karakter at den kan jobbes med i terapi, ville jeg forsøkt. Altså at trøstespising er et symptom på underliggende som kan jobbes med.

''"ødeleggende" for livet mitt og årsaken til trøstespisingen var av en slik karakter at den kan jobbes med i terapi, ville jeg forsøkt.''

Hva vet man om årsaken til trøstespising, da? Selv, mener jeg? Og når er noe ødeleggende?

[cathlin]

''"ødeleggende" for livet mitt og årsaken til trøstespisingen var av en slik karakter at den kan jobbes med i terapi, ville jeg forsøkt.''

Hva vet man om årsaken til trøstespising, da? Selv, mener jeg? Og når er noe ødeleggende?

Har ikke peiling.

[Gjest ViViola]

Har ikke peiling.

Sukk. Ikke jeg heller.

:-/

Takk for at du prøvde.

[Gjest xbellax]

Sukk. Ikke jeg heller.

:-/

Takk for at du prøvde.

Hva skjer om du ikke spiser?

[cathlin]

Sukk. Ikke jeg heller.

:-/

Takk for at du prøvde.

Jeg syns det var en interessant problemstilling. Ser for meg at det hadde vært fint at det dukket opp noen kompetente du kunne diskutert videre med.

[frosken]

Jeg betviler sterkt at helse-Norge har kapasitet til å gi psykologhjelp til alle som sliter med trøstespising. I tillegg er det nok av eksempler på at terapi ikke har virkning i slike tilfeller.