Gå til innhold

Farlig dårlig impulskontroll


Anbefalte innlegg

Jeg forstår ikke meg selv. Finnes den noen diagnoser eller forklaringer på hvorfor jeg kan sprudle hele dagen, for så brått i løpet av et minutt snu til panisk desperasjon hvor jeg gjør skadlige ting som overdoser og sevkskading?

Har skjedd tre-fire ganger siden nyttår, og det skremmer. Det som er endret siden sist er svikt fra behandlere om faste timer, sluttet på antidepressiva i fjor vinter og begynt å jobbe igjen etter to års sykemelding. + at jeg er konstandt uopplagt.

Sikkert ikke det mest spennende temaet å engasjere seg i, men det er veldigg ekkelt at jeg ikke greier å styre impulsene mine når de blir for store. Redd det skal svartne og at jeg tar livet av meg i et svart øyeblikk, for jeg er glad i livet og vil ikke dø.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/326776-farlig-d%C3%A5rlig-impulskontroll/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest tinzytown

Prat med psykolog eller fastlegen om det og ikke gi deg før du blir tatt seriøst. vær ærlig og si at nå trenger du hjelp, du trenger at noen er der og følger deg opp.

Medisiner eller ikke medisiner, det må du finne ut av.

Men sånne opp og nedturer er smertefulle til tusen, det å ikke ha kontroll er en skummel følelse.

Så du bør begynne med å prøve å få kontroll, få rutiner på dagen. Ta kontrollen tilbake på en eller annet måte.

Dette kan du jo få hjelp til og ikke se på det som et nederlag å be om hjelp.

Du er ikke alene, det er mange der ute som sliter med det samme.. Noen går i støttegrupper, noen går alene samtaler med psykolog, noen går bare til legen, noen går på medisiner, noen gjør det ikke.

Alle takler ting forskjellig, så ikke se på noe som ett nederlag. Se på vært positive valg du tar som mestring.

Ta tilbake kontrollen og du vil føle mestring og det vil igjen gjøre det lettere.

Men det er viktig for deg nå å bli "stabilisert" og komme deg ut av de mørke øyeblikkene, de spontane øyeblikkene..

Prøv å unngå stress mest mulig, det skaper fort spontant destruktive øyeblikk.

Prat med psykolog eller fastlegen om det og ikke gi deg før du blir tatt seriøst. vær ærlig og si at nå trenger du hjelp, du trenger at noen er der og følger deg opp.

Medisiner eller ikke medisiner, det må du finne ut av.

Men sånne opp og nedturer er smertefulle til tusen, det å ikke ha kontroll er en skummel følelse.

Så du bør begynne med å prøve å få kontroll, få rutiner på dagen. Ta kontrollen tilbake på en eller annet måte.

Dette kan du jo få hjelp til og ikke se på det som et nederlag å be om hjelp.

Du er ikke alene, det er mange der ute som sliter med det samme.. Noen går i støttegrupper, noen går alene samtaler med psykolog, noen går bare til legen, noen går på medisiner, noen gjør det ikke.

Alle takler ting forskjellig, så ikke se på noe som ett nederlag. Se på vært positive valg du tar som mestring.

Ta tilbake kontrollen og du vil føle mestring og det vil igjen gjøre det lettere.

Men det er viktig for deg nå å bli "stabilisert" og komme deg ut av de mørke øyeblikkene, de spontane øyeblikkene..

Prøv å unngå stress mest mulig, det skaper fort spontant destruktive øyeblikk.

Takk for tilbakemelding. Bet meg spesielt merke til den siste setningen om å unngå stress. Jeg har veldig mange baller i luften. Driver eget firma og gård + 2 arbeidsgivere. Men jeg må jobbe og ha mange baller i luften, for å beholde hjemmet mitt, for å overleve. Men de siste månedene er det blitt slik at jeg gjør bare det som er strengt tatt nødvendig, ellers sover jeg eller drar meg på sofaen.

Annonse

Gjest Jippie

Jeg vil råde deg til å gå til psykomotorisk behandling.

Sikkert tabu å si det på et slik forum som dette, men jeg tror ikke at kjemisk behandling og type "snakk om det som er vondt" terapi er det beste alltid. Tror det er viktig med INDIVIDUELLE tiltak, ikke bare stappe i seg på piller.

Nå skal ikke jeg si at det er det du gjør, for det har jeg inget grunnlag til å påstå! Blir bare så sur når ALT skal diagnostiseres og behandles kjemisk!

Det gjør meg faktisk ganske så oppbrakt, nettopp fordi jeg har vært i psykiatriens klør i 15 år, og har faktisk fått et LIV etter at jeg begynte med psyomotorisk behandling for 2 år siden.

Gjest søker helheten

Jeg vil råde deg til å gå til psykomotorisk behandling.

Sikkert tabu å si det på et slik forum som dette, men jeg tror ikke at kjemisk behandling og type "snakk om det som er vondt" terapi er det beste alltid. Tror det er viktig med INDIVIDUELLE tiltak, ikke bare stappe i seg på piller.

Nå skal ikke jeg si at det er det du gjør, for det har jeg inget grunnlag til å påstå! Blir bare så sur når ALT skal diagnostiseres og behandles kjemisk!

Det gjør meg faktisk ganske så oppbrakt, nettopp fordi jeg har vært i psykiatriens klør i 15 år, og har faktisk fått et LIV etter at jeg begynte med psyomotorisk behandling for 2 år siden.

hva slags terapi er det her snakk om? har hatt psykomotorisk fysio med godt hell,men når hun skiftet jobb ble det laaange ventelister(siden det er noen år siden,er jeg nok slettet fra venteliste :( )

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...