Ønsker råd ift langvarig terapi og endring (nhd)

[Gjest xbellax]

Jeg ser at jeg trigger enkelte brukere her inne - uten at jeg tør å gå nærmere inn på det, bortsett fra at jeg er lei meg på deres vegne og at jeg ikke er en person som vil andre "vondt" (i mangel på bedre ord). Det har jeg aldri ønsket.

Jeg respekterer dere og mine medbrukere veldig høyt. Dersom jeg har såret andre brukere, så ber jeg oppriktig om unnskyldning for det, det har iallefall aldri vært min intensjon.

Jeg ønsker derfor at dere skal være ærlige mot meg og si det rett ut dersom jeg gjør noe galt eller vil at jeg skal slutte å bruke forumet.

Du må virkelig slutte å beklage deg, det er en lei uvane du har. Du har like mye rett til å være her, til å spørre som andre. Ta med deg det som blir sagt, tenk over det og la det fordøyes..før du sier du forstår.

[Gjest skrangle]

Jeg ser at jeg trigger enkelte brukere her inne - uten at jeg tør å gå nærmere inn på det, bortsett fra at jeg er lei meg på deres vegne og at jeg ikke er en person som vil andre "vondt" (i mangel på bedre ord). Det har jeg aldri ønsket.

Jeg respekterer dere og mine medbrukere veldig høyt. Dersom jeg har såret andre brukere, så ber jeg oppriktig om unnskyldning for det, det har iallefall aldri vært min intensjon.

Jeg ønsker derfor at dere skal være ærlige mot meg og si det rett ut dersom jeg gjør noe galt eller vil at jeg skal slutte å bruke forumet.

Jeg er en av de som mener du hadde hatt godt av å slutte å bruke dette forumet.

Ikke fordi du har gjort meg vondt, men fordi du gjør deg selv vondt. Gang på gang ser jeg at det er det som blir resultatet av dine innlegg. Dette må prege deg i hverdagen og du har et ansvar for ditt eget ve og vel og også 2 barns sittt ve og vel. Når tilbakemeldinger og ting som er ment som gode råd preger deg så til de grader (negativt) bør du beskytte deg mot det. Gode råd har du fått haugevis av, så det er nok ikke mer folk kan bidra med her inne i så måte. Men du kan bruke rådene aktivt i din prosess mot bedring. Negative kommentarer vil du alltid riskere å få her inne dessverre, enkelte er nok litt "mettet".

Ta i hvertfall en lang pause fra forumet, slik at du i samarbeid med behandler kan fokusere på det som er det viktige i livet ditt. Jeg er redd at dette stedet ødelegger deg mer enn det gavner deg for øyeblikket

[Gjest xbellax]

Ja, selvsagt, men jeg synes ikke J31 skiller så godt mellom dette.

Nei, der tror jeg du har et godt poeng.

[Digital]

Spørsmålene dine er ihvertfall av langvarig karakter..

j31 kommer til å bli j 100!

Bare vent

[Skyer]

Jeg ser at jeg trigger enkelte brukere her inne - uten at jeg tør å gå nærmere inn på det, bortsett fra at jeg er lei meg på deres vegne og at jeg ikke er en person som vil andre "vondt" (i mangel på bedre ord). Det har jeg aldri ønsket.

Jeg respekterer dere og mine medbrukere veldig høyt. Dersom jeg har såret andre brukere, så ber jeg oppriktig om unnskyldning for det, det har iallefall aldri vært min intensjon.

Jeg ønsker derfor at dere skal være ærlige mot meg og si det rett ut dersom jeg gjør noe galt eller vil at jeg skal slutte å bruke forumet.

Hei J31

Jeg svarer svært skjelden på dine innlegg (mest fordi jeg føler at jeg ikke har så mye å bidra med), men jeg leser ofte trådene. Tenkte jeg skulle prøve meg med et lite råd.

Trådene i innleggene dine blir ofte følelsesladde, det tror jeg blant annet kommer av at du møter kritikken du får på en måte som appelerer veldig til følelser. Resultatet er at du får mye følelser tilbake fra leseren. (om ofte enten er omsorgsladede eller "strenge") Dette kan lett ødelegge for en konstruktiv og kanskje oppbyggende meningsutveksling.

Prøv så godt du kan å holde mest mulig føleri unna, og legg vekt på å være analytisk og konstruktiv i innleggene dine.

For eksempel tror jeg at det at du stadig unnskylder deg, eller takker så veldig lett kan virke mot sin hensikt.

[Gjest Villniss]

Du glemte å svare på spm 3... (?)

Er ikke sikker på hva du mener med spm 5, om det er dette:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=4107345

Ps. jeg håper ikke at du svarer meg fordi du evt synes jeg tigger/krever/skriker eller lignende..? Isåfall ønsker jeg at du forteller meg det direkte, det tåler jeg. Er bedre å få vite det, enn å gå og være usikker på det. Det har noe med selvverdien å gjøre..

Ellers takk for svar! Ett år høres ok ut. Det betyr at jeg må jobbe hardt. Jeg synes det er bedre å jobbe intensivt i ett år enn å bruke flere år i terapi. Etter de råd jeg linker til, har jeg faktisk fått det mye bedre også. Så dersom det lar seg gjennomføre i praksis når min terapi begynner, så høres det ut som at jeg skal få til denne kombinasjonen.

Vil bare si til deg at hvis du ikke synes det er nok med ett år (du kommer nok veldig langt på det, og har helt sikkert fått mange råd og vink og hjelp), så vit at det finnes et gratis tilbud i kommunen som gir støttesamtaler. Der er det psyepleiere som kan samtale med deg, og gi deg støtte og veiledning videre i livet.

Håper iallfall at det finnes slikt tilbud i alle kommuner, men er egentlig litt usikker.

Her jeg bor finnes det, og jeg går nå mitt 3. år med slike støttesamtaler. Det er ikke "behandling", men et sted hvor du kan lesse av deg bekymringer og sånn og få støtte, veiledning og råd tilbake. De går rett inn i din "her og nå" situasjon.

Føler liksom på meg at du trenger slike støttesamtaler. Så får håpe det finnes et slikt tilbud i din kommune.

Lykke til!

[Gjest Villniss]

Hvis det er 40 timer som er langtidsterapi, hvorfor kuttes ikke pasienter som har vært i psykiatrien i minst 5 år ut? Er det sånn at man da går over på vedlikehold, altså at det dreier seg om en sykdom som har blitt kronisk?

Ja, tror du har rett i det. Slik det er i min kommune, og etter det som hendte med meg, er det iallfall sånn.

Jeg gikk frst på DPS med individuelle samtaler med psykolog. Så på DPS i gruppeterapi. Tilsammen 2-3 år.

Dette hjalp tydeligvis ikke et så håpløst tilfelle som meg, derfor ble jeg overført til en psykepleier i kommunen for "vedlikehold". Dvs støttesamtaler. Går nå der på 3. året

Men ikke sikkert at det fungerer slik overalt.

[Gjest Deva]

Jeg ser at jeg trigger enkelte brukere her inne - uten at jeg tør å gå nærmere inn på det, bortsett fra at jeg er lei meg på deres vegne og at jeg ikke er en person som vil andre "vondt" (i mangel på bedre ord). Det har jeg aldri ønsket.

Jeg respekterer dere og mine medbrukere veldig høyt. Dersom jeg har såret andre brukere, så ber jeg oppriktig om unnskyldning for det, det har iallefall aldri vært min intensjon.

Jeg ønsker derfor at dere skal være ærlige mot meg og si det rett ut dersom jeg gjør noe galt eller vil at jeg skal slutte å bruke forumet.

Synes ikke du gjør noe galt jeg,la dem syte dem som vil, de blir ikke tvunget til å lese det du skriver.

Og ikke tror jeg du sårer eller skader noen med det du skriver heller,folk skriver så mye her inne!

Slapp av og ikke ta alt så personlig ; )

Husk at ingen her kjenner deg egentlig...

[Gjest Villniss]

Har tenkt på noe av det samme selv sånn glimtvis. Det er et eller annet (vet ikke helt hva) som engasjerer. Har streifet meg at siden innleggene inneholder totalt sett så mye og favner et så stort følelsesspenn og tanker, så trekkes vi mot det nesten som ved magnetisme. Kanskje en slags gruppeterapi DOL-alike. I gruppeterapi får alle sin plass. I denne DOL-alike blir gruppen sentrert rundt et case, som vekker både refleksjoner og følelser og også lærdom for egen del. En tanke hos en innskriver genererer nye hos en annen osv.

Merker også at jeg må vri hjernen litt ekstra, kjenner på lysten til å trå stilt på tå, redd for å bli oppfatta som en motstander, samtidig som jeg skal oppfylle ønsket om "ingen dulling". Jeg tenker også over om hvordan ordene mine vil kunne bli oppfattet og ikke minst mottatt.

Det er en eller annen følelse av å bli litt bundet på hender og føtter. Det får bli en utfordring å løse.

"Har tenkt på noe av det samme selv sånn glimtvis. Det er et eller annet (vet ikke helt hva) som engasjerer."

Tror at det nok kan være flere ting, men en ting jeg tenker på er at J31 fremstiller seg selv som så skjør, liten, en som krever omsorg. Jeg får et bilde av henne som en frossen, våt liten spurvunge som har mistet moren sin/retningen. Hun vet ikke hvor hun skal fly. Hun er usikker, redd, liten...

Det kaller naturlig nok på omsorgsfølelsene hos mange her inne. :-)

[Gjest qigong]

Jeg ser at jeg trigger enkelte brukere her inne - uten at jeg tør å gå nærmere inn på det, bortsett fra at jeg er lei meg på deres vegne og at jeg ikke er en person som vil andre "vondt" (i mangel på bedre ord). Det har jeg aldri ønsket.

Jeg respekterer dere og mine medbrukere veldig høyt. Dersom jeg har såret andre brukere, så ber jeg oppriktig om unnskyldning for det, det har iallefall aldri vært min intensjon.

Jeg ønsker derfor at dere skal være ærlige mot meg og si det rett ut dersom jeg gjør noe galt eller vil at jeg skal slutte å bruke forumet.

Hei J31. Tror du må slutte med å la DOL psykiatri få en så stor plass i livet ditt. Hva gjør det nå egentlig om vi her inne, inkl. NHD sier noe galt, noe du ikke liker?

Dette er ikke RL, prøv å la ting prelle litt mere av. Tenk at du bryr deg F... i hva folk måtte si og mene her inne.

Ta fatt i behandlingen du nå får i RL og jobb med deg selv ut ifra den terapien du får der. Ikke ta terapien ut her på DOL, det tror jeg ikke du har godt av siden du reagerer veldig og mistenkeliggjører mye av det som blir skrevet til deg. Dette tror jeg tar større plass i livet ditt enn det trenger å gjøre.

For hva har det å si hva NHD sier, hva jeg sier, alle andre? Om du ikke liker svar/ikke får svar, hva gjør det? Vi her inne har jo ingenting med ditt virkelige liv å gjøre likevel, drit i oss :-).

God påske fra

[Gjest Villniss]

En variant av "morsfølelse" (dårlig begrep i mangel av å komme på noe bedre). Jeg vet ikke, men jeg får i alle fall et eller annet sånt vekket. Lik den omsorgen jeg føler for min lille niese som når vi er sammen trenger hun å møtes på sine følelser, bli geleidet, oppdratt, satt grenser for, få forklaringer på alle spørsmålene sine. Det jeg kjenner er en ansvarsfølelse, til å ta hånd om en som er avhengig av andre. Klarer ikke helt beskrive mer med denne "varianten av morsfølelse". Men det er et eller annet sånt det går i.

Nettopp! Akkurat hva jeg også mener! :-)

[Gjest qigong]

Men jeg skjønner hva du mener.. det er komplisert å forklare dette, og tekst kan være lett å misforstå.. det er så mye rundt ting og tang som ikke kommer frem; feks det du spør om, og som jeg tenkte på og også har skrevet om før, men som jeg ikke skrev nå. Det er også en av grunnene til at jeg ser frem til å slippe å forholde meg til så mange.

Jeg håper du skjønner hva jeg mener.

Yes, I understand :-). Slutt å tenke så mye du også nå og ut å tenne bål, spise appelsin, kvick-lunch, grille pølser, lese en god bok og kose deg.

Så tar vi terapien og psykiatrien etter påske. Jeg skal ihvertfall ha en pause.

[Gjest Deva]

Hei J31. Tror du må slutte med å la DOL psykiatri få en så stor plass i livet ditt. Hva gjør det nå egentlig om vi her inne, inkl. NHD sier noe galt, noe du ikke liker?

Dette er ikke RL, prøv å la ting prelle litt mere av. Tenk at du bryr deg F... i hva folk måtte si og mene her inne.

Ta fatt i behandlingen du nå får i RL og jobb med deg selv ut ifra den terapien du får der. Ikke ta terapien ut her på DOL, det tror jeg ikke du har godt av siden du reagerer veldig og mistenkeliggjører mye av det som blir skrevet til deg. Dette tror jeg tar større plass i livet ditt enn det trenger å gjøre.

For hva har det å si hva NHD sier, hva jeg sier, alle andre? Om du ikke liker svar/ikke får svar, hva gjør det? Vi her inne har jo ingenting med ditt virkelige liv å gjøre likevel, drit i oss :-).

God påske fra

Støttes!

Men jeg tror også vi har et valg her i livet,og noen velger å være et offer for omstendighetene. Det er ikke noe galt i det,det er et valg de tar og ingen kan dømme dem for det heller.

Men man blir mindre handlekraftig av det og avhengig av andre.

Håper hun skjønner dette en dag!

[Gjest Vil deg vel]

Men kan du ikke la vær å svare da Colette, om du virkelig får angst, om du føler "noe" kreves av deg? Uvinnelige diskusjoner over hodet på den som skriver inn er kanskje heller ikke så hjelpsomt?

Jeg tror de fleste ønsker å finne en mellomting mellom dilling og det å hugge hodet av, Orio her har jo klart det elegant, man trenger ikke være enig men man behandler vedkommende med respekt og normal høflighet.

Jeg forsto ikke Colettes innlegg slik at hun ble skjelven av innleggene til J31. Tror du misforsto.

[Gjest J31!]

"For hver gang jeg skriver et innlegg her inne, er jeg "pissnervøs" hele dagen, jeg forventer at det kommer mye negativt mot meg osv. Jeg forventer å bli såret fordi jeg er blitt så "vant" til det."

Her tenker jeg på at tidligere dyrekjøpte erfaringer har ført til lært skepsis mot andre. Hvilke motiver har X og Y osv? De vil "skyte" meg, ta meg som person, ikke på sak. Fordi jeg hater meg selv, så må også andre ha hat til meg bak det de sier.

De er "ute etter meg".

Samtidig som du er skeptisk og nærmest forventer å bli såret, virker det som om du har et stort behov for å bli likt, tatt hånd om, få føle omsorg som for deg utløser positive følelser.

Som Orio tror jeg ikke på at du innerst inne ikke er opptatt av å bli likt. Men ut fra det du sier: "Jeg kjenner på meg selv hva jeg er ute etter"

Om det ikke er deg det bevisst som målrettet handling, så må det være noe du gjør automatisk ubevisst. For å si det slik: Det kan se ut utenfra som om du med viten og vilje investerer i store bli-likt-aksjer med alle takksigelsene og ytringene om hvor mye nettopp et svar på dette og dette vil bety for deg. Dvs, at du gjør A, for å få B, som her er å få det utfallet du vil - å bli mest mulig likt, tatt hånd om og få svar av den/de du vil.

Du skriver at du har opplevd det frosken, mariaflyfly m.fl. har skrevet som negativ kritikk som raserte og provoserte deg og gjorde deg sint -inntil andre tankebaner kom inn i bildet. Det ligger en vanskelig balansegang i det å ville ha klar tale, ingen dulling og silkehansker og forventningene du har om å bli såret. Videre den store redselen din for ikke å bli forstått.

Det viktigste jeg kan si er at omsorg som umiddelbart skaper positive følelser, er èn type å vise at en riktig bryr seg om. En annen er omsorg som kan skape motstand og negative følelser hos den andre, men som sies i beste mening fordi en vil den andre vel.

Det er veldig fint å se at du nå gleder deg stort til å få RL-behandler. Er jo ikke så lenge siden du skrev inn her om at du kanskje ikke trengte det. Men da fikk du høre det her inne på DOL - folk passet på og det virket tydeligvis.

P.s.: Du får se treninga her inne, som en slags forløper til terapi-skolen. Det vil sikkert bli vekka mye på både godt og på vondt. Kanskje flyr du i taket, er sint som en tyrk, blir stum av overraskelse, ler hjertelig, gråter i etterkant, gruer lenge i forkant av timen ettersom du når "hit, men ikke nærmere"grense, du tasser lettet ut og kjenner det hele bedagelig og normalt osv, osv, osv. Terapirommet kan romme mye. Han høres ut - slik du beskriver han - som en fin fyr. Håper du får han!

Ha en god påske, J31!

Jeg er temmelig usikker nå, på alt mulig rart. Denne tråden har vekket mye i meg. Om jeg bare lurer meg selv, om jeg er ute etter å bli likt eller ikke osv. Jeg er rent forvirra. Derfor trenger jeg tid til å fordøye dette og se om jeg kan ha nytte av det på ett eller annet vis. Det hjelper meg nemlig masse å få tilbakemeldinger på hvordan jeg oppleves utenfra. For jeg aner ikke hvem jeg er, selv..

Jeg hater virkelig å bli tatt på med silkehansker. Det får meg til å føle meg så utrolig liten og svak. Og hele oppveksten min kommer som kasta på meg, der jeg ble behandlet likedan.

Derfor gjør det noe med meg når noen sier at de er redde for å si noe til meg fordi de er redde for at jeg skal ta det som negativ kritikk. For det er ikke noe jeg har noe ønske om. Jeg vil ikke bli tatt på med silkehansker, jeg vil ikke være "annerledes", men samtidig legger jeg jo opp til det selv også. Det er kansje derfor jeg skammer meg for at jeg får slike vonde følelser også - eller at jeg i hele tatt har følelser..

Jeg ønsker av hele mitt hjerte å ta tilbakemeldinger konstruktivt. Det er noe jeg setter så utrolig stor pris på, fordi jeg har lært masse av nettopp det. Jeg er innerst inne stolt av meg selv for at jeg har kommet så langt som jeg har gjort. For det har jeg, takket være dere. Det er kansje derfor jeg er så "livredd" også, for å "miste" dere.. Det har gitt meg så mye.. Samtidig hater jeg å være i "sentrum".. det er vanskelig å forklare, for det høres iallefall ikke som at det henger sammen.

Jeg kunne skrevet mer om dette, men jeg har ikke tid.

Jeg har iallefall taklet dette her mye bedre enn jeg har gjort tidligere, så sånn sett går det fremover. Jeg er ikke så "rasert" at jeg ikke fungerer og bare vil sove. Jeg har fungert greit..

[Gjest J31!]

Du må virkelig slutte å beklage deg, det er en lei uvane du har. Du har like mye rett til å være her, til å spørre som andre. Ta med deg det som blir sagt, tenk over det og la det fordøyes..før du sier du forstår.

Jo, jeg fikk bare dårlig samvittighet ovenfor orio, som hadde tatt seg tid til å skrive et så utførlig og konstruktivt svar til meg.. jeg vet at hun sliter selv, og har noe av den samme problematikken hva gjelder dette med kritikk.. jeg håper bare ikke at hun tolket meg som at jeg "angrep" henne eller noe i den duren. Det var iallefall ikke slike følelser jeg satt med..

[Gjest J31!]

Jeg har ikke tenkt å "skyte", men det er fare for at du ikke liker mitt svar. Jeg vil være ærlig med deg, prøve å svare så godt jeg kan, antakelig også svar som du ikke ønsker/liker.

''Jeg hadde på onsdag et svært godt møte/vurderingstime med overlegen på mitt lokale vop. (Jeg har vært ganske så negativ mht dem fordi jeg er blitt avvist/ikke fått tilbud om terapi to ganger.''

En gang skrev du mer detaljert om hva som skjedde da du ble "avvist". Første gangen fikk du tilbud om oppfølging hos sosionom, noe dere i fellesskap ble enige om å avslutte. Du fikk en ny henvisning ikke så lenge etter, uten å få noe tilbud. Det ser jeg på som ganske forståelig i og med at du nettopp hadde valgt å avslutte den oppfølgingen du hadde fått tilbud om.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg synes det er umåtelig viktig hva som skjedde den gang da, men på grunn av måten du fremstiller det på. Jeg har lenge fått inntrykk av at du ble "uskyldig" avvist, at du er offer for feilvurdering på dps. Sannsynligvis er det gjort en feilvurdering, men du har også en del av ansvaret for det som skjedde i og med at du valgte å avslutte den oppfølgingen du fikk tilbud om.

Dette er noe jeg har inntrykk av at går igjen hos deg: Du er "uskyldig", uten mulighet for å påvirke hva som skjer med deg/ditt liv. Du er prisgitt andres vurderinger, uten mulighet til selv å påvirke. I forbindelse med utredningen i Levanger gjorde du ikke noe annerledes (dine ord), men fikk tilbud om oppfølging. Ser du hvor avhengig du selv gjør deg av andres vurdering? Hvor lite betydning du tillegger det du selv sier og gjør? (Jeg tror ikke det stemmer at du ikk gjorde noe annerledes i Levanger, det var gått en del tid, du hadde brukt dol en del og på den måten blitt flinkere til å sette ord på ting.)

Presisering: Jeg mener du har behov for og bør få tilbud om behandling. Godt at det høres ut som du vil få det tilbudet, og at du har tillit til overlegen som har ansvaret for vurderingene. Selv om du ikke skulle få han som behandler er det en erfaring du kan ta med deg videre, som kanskje vil gjøre det litt lettere å få tillit til en ev. ny behandler.

''1: Har overleger/psykiatere tid til å ha pasienter i langvarig terapi? Eller er det individuelt?''

Det kan nok variere. De jeg har kjennskap til har hatt noen pasienter i langvarig terapi, men ikke mange.

''Jeg har hørt at det tar like lang tid å endre seg som man har slitt, dvs helt fra min barndom av i mitt tilfelle.''

''2: Kan jeg påregne mange år i terapi, feks 10-15 år (utifra det jeg har skrevet her inne, for han vet jo faktisk ikke alt enda slik dere gjør). Er det vanlig å gå så lenge i terapi?''

Jeg har også hørt at man bruker like lang tid på å bli frisk som man har vært syk, men jeg vet ikke om det stemmer i alle tilfeller. Noen sykdommer er jo også mer eller mindre "kroniske", så man ikke kan regne med å bli helt frisk, men at symptomene vil bli avdempet og man vil fungere bedre i hverdagen. Det gjelder for eksempel pf (tror du har nevnt at du har fått en pf-diagnose tidligere?)

Det er ikke vanlig å gå i terapi i 10-15 år. Jeg vet heller ikke om det er særlig hensiktsmessig med så mange års sammenhengende terapi, men det er sikkert avhengig av hva du legger i begrepet "terapi" og hva du sliter med. Noen trenger hjelp og oppfølging i så lang (og lenger) tid (og får det i en eller annen form), men intensiv terapi tror jeg ikke noen makter sammenhengende over så lang tid.

''3: Hva mener dere egentlig med at jeg ikke følger råd?''

Mitt inntrykk har vært at du har prøvd å følge rådene du får etter beste evne, men det er ikke alltid du klarer det.

En ting er at du gjentatte ganger har spurt om samme ting, på en måte hengt deg opp i noe og venter at noen her (nhd) skal komme med et fasitsvar.

En annen ting er at du kommer med en del banale "hva bør jeg gjøre"-spørsmål. Jeg vet at det mange ganger er vanskelig å ta valg, at det som oftest ikke er tydelig hvilket alternativ som er det beste. Og jeg klandrer deg ikke for at du synes det er vanskelig, noen ganger umulig, men du kan ikke overlate ansvaret for små og store valg (og livet ditt) til andre/nhd. Noen ganger må du bare ta et valg, bite tennene sammen og håpe det beste. Det er helt greit om du ønsker å diskutere muligheter på dol, høre på argumenter og få litt innspill underveis, men beslutningen må du trene på å ta selv.

Jeg vet at du ønsker endring, og at du jobber hardt for å få det til. :- )

''4: Derfor lurer jeg på hva jeg evt kan gjøre annerledes, for at jeg skal nå mine mål?''

Har du formulert klart og konkret hva som er dine mål? Det er helt nødvendig for å vite hva du kan gjøre for å nå dine mål. En ting du kanskje trenger å jobbe med er selvstendighet, å stole på deg selv. Måten å jobbe med det på er å ta sjansen, la være å spørre om råd og gjør det du tror er best/minst dårlig. På dette området kan jeg ikke si at din atferd her inne har endret seg så veldig mye. Noen ganger får jeg inntrykk av at du spør om råd for nesten alle valg du må ta (men selvfølgelig kan jeg ta feil, jeg vet ikke hvor mange valg du er stilt overfor), også på områder hvor du selv er nærmest til å vite svaret.

En annen ting jeg har inntrykk av at du sliter med er kritikk, både det å føle deg kritisert, å godta at kritikk kan være berettiget, men ikke minst at du tolker veldig mye som kritikk av deg. Det skal ikke så mye til før du kommer i forsvarsposisjon. Og hvis du skriver et innlegg og får ti positive/konstruktive svar og ett negativt, er det det negative du henger deg opp i. Det er noen som er "ute etter" deg, noen som blir provosert av at du får for mye oppmerksomhet, og "må" komme med stygge kommentarer. Ikke bry deg om det, ikke svar dem. Og når de som ofte støtter deg kommer med "kritikk", ta det som velment rettlednig/et "spark bak" i stedet for å bli såret og føle deg sviktet. Du har også en tendens til å gjøre deg selv til "offer", også i sånne sammenhenger, du erklærer høyt og tydelig at når alle synes du er så plagsom skal du forlate dol og ikke vise deg her igjen.

Jeg tror ikke på at du ikke vil "please" noen her inne, at det ikke er viktig for deg å bli likt. Hvorfor skulle du ellers bruke så mye tid og krefter på å forklare og forsvare at du stiller et spørsmål, både i det innledende innlegget og senere i tråden hvis du leser noe du oppfatter som kritisk. Men å ville bli likt er veldig menneskelig, men det er også umulig å bli likt av alle. Jeg tror du bør fokusere litt mindre på å bli likt, både her og i rl. Neste gang noen skriver noe du oppfatter som kritisk kan du jo prøve å "riste på hodet" og ikke forsvare og begrunne og forklare hvorfor du spurte. Du har like stor rett som alle andre til å skrive innlegg her, og du trenger ikke komme med "jeg spør fordi jeg lurer, jeg gjør mitt beste for å følge råd, dette er viktig for meg fordi..., jeg har nytte av det dere skriver" etc i alle spørsmål du kommer med her inne. Du lurer på noe, det er god nok grunn til å spørre. Og så blir det opp til deg å vurdere om det lureste er å spørre eller å satse på at du klarer å komme frem til et riktig svar selv. Og opp til oss andre om vi vil svare, og hva vi vil svare.

''5: Har du noen generelle tips til/tanker rundt hva jeg kan gjøre for at jeg skal nå mine mål i tillegg til det å fungere i RL samtidig? Jeg merker jo at dette tar mye energi, noe jeg synes er ok fordi jeg vil fremover - men samtidig må jeg fungere i RL også.''

Har du satt opp konkrete mål? Hvis ikke må det bli det første du gjør.

Du trenger å balansere det å jobbe med deg selv/bli bedre med det å fungere i hverdagen. Et råd kan være en variant av grublerådet nhd ga deg. Etter en terapitime har jeg ofte mange tanker i hodet, og jeg trenger tid til å fordøye det. I stedet for å ha dem i bakgrunnen hele tiden kan jeg ta dem fra og tenke ordentlig gjennom hva som ble sagt/ikke sagt. Du kan også sette deg ned og skrive etter en terapitime, hva dere snakket om, hva som gjorde mest inntrykk på deg, hvilke tanker du har i ettertid. Det samme kan du gjøre dagen før en terapitime, hva er viktig å få sagt, har det hendt noe siden sist, er det noe du tenker mye på?

''Som erfaren og proff terapeut og fordi jeg stoler på deg og har lært masse av deg, håper jeg at du kan gi meg dine tanker rundt dette. Det betyr IKKE at jeg har ljugd når jeg sier at jeg har lært masse av mine medbrukere her inne, og at jeg virkelig er takknemlig for det. Bare så det er sagt!!!

Til andre som evt måtte irritere seg over at jeg spør om dette og at jeg henvender meg direkte til nhd.. vær snill og ikke "skyt" meg.. Det er det siste jeg trenger nå. Jeg skriker ikke, og foreventer heller ikke noe svar av nhd. Men det betyr dog ikke at jeg ikke respekterer denne evt irritasjonen.''

Dette er ganske typisk for hvordan du går frem for å "please"/bli likt. Det er unødvendig, og noe jeg har sett mange irritere seg over.

Dette ble et langt svar, i beste mening. Jeg håper du vil gi meg en tilbakemelding på om du synes det er noe fornuft i det jeg skriver eller om jeg har bommet totalt. Og jeg håper du sier fra hvis du ikke vil at jeg skal fortsette å svare/kommentere det du skriver. På mange måter minner du om meg selv, derfor er jeg på en måte blitt litt engasjert i deg, og svarer noen ganger ganske utførlig (og ærlig) på det du spør om.

Jeg håper at du vil ta deg tid til å fortelle meg hvordan du opplevde mitt svar til deg..

Her skinner sola, og nå skal vi ut på tur :-) Håper at du og har fint vær der du bor og og at du får en fin dag :-)

[Gjest xbellax]

Jeg forsto ikke Colettes innlegg slik at hun ble skjelven av innleggene til J31. Tror du misforsto.

Ja det er meget mulig at jeg misforstår.

"Jeg får snart angst bare jeg ser et innlegg med hennes signatur"

" Jeg kvekker til - og lurer på hva det er denne gangen"

"Jeg føler at noe kreves av meg - men jeg vet ikke helt hva. Jeg blir stresset"

Men når man skriver slike ting, da undrer jeg på hvorfor i herrens navn man leser innleggene, kan man ikke bare unngå dem? La vær å svare om hun virkelig føler det slik. Det er plenty av innlegg jeg selv elegant hopper over så jeg ser virkelig ikke problemet.

[Colette]

Ja det er meget mulig at jeg misforstår.

"Jeg får snart angst bare jeg ser et innlegg med hennes signatur"

" Jeg kvekker til - og lurer på hva det er denne gangen"

"Jeg føler at noe kreves av meg - men jeg vet ikke helt hva. Jeg blir stresset"

Men når man skriver slike ting, da undrer jeg på hvorfor i herrens navn man leser innleggene, kan man ikke bare unngå dem? La vær å svare om hun virkelig føler det slik. Det er plenty av innlegg jeg selv elegant hopper over så jeg ser virkelig ikke problemet.

Du misforstår på den måten at jeg ikke skriver dette for å fortelle at det er plagsomt for meg. Det måtte jo i så fall være måte på selvpåførte lidelser:-)

Jeg lurer på hva som er mekanikken i disse innleggene og svarene som kommer i disse trådene. Hvilken rolle har hver enkelt av oss? Kanskje det er noe vi burde tenke nærmere over? Og dette har faktisk ikke noe med hvem som er trådstarter å gjøre. Det er trådenes form og rollefordeling som jeg blir - ja faktisk - litt nysgjerrig på.

[Gjest xbellax]

Jo, jeg fikk bare dårlig samvittighet ovenfor orio, som hadde tatt seg tid til å skrive et så utførlig og konstruktivt svar til meg.. jeg vet at hun sliter selv, og har noe av den samme problematikken hva gjelder dette med kritikk.. jeg håper bare ikke at hun tolket meg som at jeg "angrep" henne eller noe i den duren. Det var iallefall ikke slike følelser jeg satt med..

Det spiller ingen rolle hva andre synes om deg. Du skrev et svar til Orio, hvor du takket, hvor dere ikke var enige i alt, men det kom tydelig frem at du satt pris på hennes innlegg. Hva andre synes, kan du aldri styre, selv ikke med flere gjentagende innlegg. Stå for innleggene dine og ikke be om unnskyldning for at du finnes, eller at du sliter.