Ønsker råd ift langvarig terapi og endring (nhd)

[Gjest J31!]

Nei nå! ;o)

Forslag til hva du kan sette på lista til terapeuten.

Jobbe med korttidshukommelsen.

Jeg tror jeg misforsto litt, ja ;o)

[Gjest J31!]

Du "kjenner" vel nhd godt nok til å vite at han ikke går rundt grøten, men sier rett ut det han mener?

Jo, du minnet meg på noe der. Og det er det jeg setter så stor pris på ved de som ikke gjør det.

[Gjest J31!]

Det spiller ingen rolle hva andre synes om deg. Du skrev et svar til Orio, hvor du takket, hvor dere ikke var enige i alt, men det kom tydelig frem at du satt pris på hennes innlegg. Hva andre synes, kan du aldri styre, selv ikke med flere gjentagende innlegg. Stå for innleggene dine og ikke be om unnskyldning for at du finnes, eller at du sliter.

Du har helt rett i det du sier her, ja.. jeg skal prøve å ha det godt gjemt i minnet.

[Gjest J31!]

Jeg har lett for å tolke ting som "angrep" på meg, som du kaller det. Jeg er klar over at jeg i alt for stor grad tolker ting feil, og det er noe jeg jobber med. Og den måten jeg får jobbet med det er ved at folk oppfører seg "normalt", ikke tar (for mye) hensyn til at jeg lett føler meg angrepet. Når den følelsen dukker opp prøver jeg å se på situasjonen en gang til, med kunnskapen om at jeg alt for lett tolker ting negativt.

(Ta det med ro, jeg vet at jeg ikke har grunn til å føle meg angrepet av deg, du sa jo fra ganske tydelig at det ikke var det som var hensikten.)

;- )

Så flott! Synes du at det hjelper deg? Synes du at det blir bedre for hver gang, liksom? Jeg både føler og synes at trening hjelper meg, iallefall.. blir lettere for hver gang.

[Gjest J31!]

Jeg er en av de som mener du hadde hatt godt av å slutte å bruke dette forumet.

Ikke fordi du har gjort meg vondt, men fordi du gjør deg selv vondt. Gang på gang ser jeg at det er det som blir resultatet av dine innlegg. Dette må prege deg i hverdagen og du har et ansvar for ditt eget ve og vel og også 2 barns sittt ve og vel. Når tilbakemeldinger og ting som er ment som gode råd preger deg så til de grader (negativt) bør du beskytte deg mot det. Gode råd har du fått haugevis av, så det er nok ikke mer folk kan bidra med her inne i så måte. Men du kan bruke rådene aktivt i din prosess mot bedring. Negative kommentarer vil du alltid riskere å få her inne dessverre, enkelte er nok litt "mettet".

Ta i hvertfall en lang pause fra forumet, slik at du i samarbeid med behandler kan fokusere på det som er det viktige i livet ditt. Jeg er redd at dette stedet ødelegger deg mer enn det gavner deg for øyeblikket

Men det gjør noe med meg i "positiv" grad også.. jeg får mer erfaring, blir litt mer herda for hver gang, liksom..

[Gjest J31!]

Hei J31. Tror du må slutte med å la DOL psykiatri få en så stor plass i livet ditt. Hva gjør det nå egentlig om vi her inne, inkl. NHD sier noe galt, noe du ikke liker?

Dette er ikke RL, prøv å la ting prelle litt mere av. Tenk at du bryr deg F... i hva folk måtte si og mene her inne.

Ta fatt i behandlingen du nå får i RL og jobb med deg selv ut ifra den terapien du får der. Ikke ta terapien ut her på DOL, det tror jeg ikke du har godt av siden du reagerer veldig og mistenkeliggjører mye av det som blir skrevet til deg. Dette tror jeg tar større plass i livet ditt enn det trenger å gjøre.

For hva har det å si hva NHD sier, hva jeg sier, alle andre? Om du ikke liker svar/ikke får svar, hva gjør det? Vi her inne har jo ingenting med ditt virkelige liv å gjøre likevel, drit i oss :-).

God påske fra

Har ikke lyst til å drite i dere, det blir så fæl lukt av det.... *s*

Neida, skjønner hva du mener. Så absolutt. Derfor ser jeg frem til å komme ordentlig i gang med behandling og. Hvis vi ikke allerede har starta da.. er ikke sikker på om dette er kartleggingssamtaler (om du skjønner hva jeg mener), eller om det "glir over" til behandling..

[Gjest J31!]

Jeg kan kjenne på at jeg blir litt irritert på deg til tider. At du gjentar det samme mønsteret.

Men det er vel primært mitt problem fremfor ditt. Det er vanskelig å endre tankemønster og adferd.

Jeg skapte endel irritasjon i gruppeterapi gjennomm min unnskyld meg adferd og den "håper jeg ikke plager dere" når jeg spør om dette tar såpass mye plass etc.Uavhengig av dine intensjoner er det vel greit å se hvordan folk oppfatter deg. En kan faktisk lære noe om seg selv av å se hvordan andre oppfatter en.

Det at du sier du "aldri" tar det ut ellers er det ikke noe rart du tar det ut her. Jeg har en tro at følelser må håndteres og takles på et vis. Og tror det blir bra for deg å virkelig jobbe med deg selv og ikke spille skuespill. Rett og slett kunne være deg selv i andre situasjoner også.

Det er lov og være sårbar og ikke fikse alt.

Likevel synes jeg at det virker som du har oppnevnt 'NHD som din redningsmann og du spør her om alt og ingenting. Du er en voksen kvinne med barn. Hva med å oppføre deg som det voksne ansvarlige mennesket du er. Da tror jeg du også vil føle det mer selvsikker og trygg.

Nå var jeg litt slem. men mener det godt samtidig som jeg skriver litt utifra følelsene mine.

Dette betyr ikke at jeg synes du er en "plage" eller noe sånt. Jeg setter pris på disse trådene og deg på forumet. Men av og til blir jeg oppgitt og irritert. Men generelt har jeg et positivt inntrykk av deg. Og er ikke ute etter å kritisere deg eller noe. Så jo jeg synes du er slitsom til tider, men generelt bidrar du godt på forumet. Punktum finale.

Takk for et konstruktivt innlegg! Jeg skal tenke mer over det. Jeg lærer mye gjennom andre. Så jeg setter (som før) pris på at du deler din erfaring og tanker.

En ting dol har lært meg, er nemlig at en trenger ikke være "uvenner" selv om man ikke er enig.. jobber masse med akkurat det der i rl også.

[Gjest BorderlineInrecovery]

Takk for et konstruktivt innlegg! Jeg skal tenke mer over det. Jeg lærer mye gjennom andre. Så jeg setter (som før) pris på at du deler din erfaring og tanker.

En ting dol har lært meg, er nemlig at en trenger ikke være "uvenner" selv om man ikke er enig.. jobber masse med akkurat det der i rl også.

Det sliter jeg masse med. Når folk er sure på meg for et eller annet misliker de meg.

Men ved å ha is i magen lærer jeg at det ikke er sånn.

[Gjest J31!]

Det sliter jeg masse med. Når folk er sure på meg for et eller annet misliker de meg.

Men ved å ha is i magen lærer jeg at det ikke er sånn.

Ja.. du sier noe der, det å ha is i magen.. holde ut følelsene.. det er vel det du mener? La det gå tid?

[morsan]

Takk for et konstruktivt innlegg! Jeg skal tenke mer over det. Jeg lærer mye gjennom andre. Så jeg setter (som før) pris på at du deler din erfaring og tanker.

En ting dol har lært meg, er nemlig at en trenger ikke være "uvenner" selv om man ikke er enig.. jobber masse med akkurat det der i rl også.

''En ting dol har lært meg, er nemlig at en trenger ikke være "uvenner" selv om man ikke er enig''

Det er en veldig viktig lærdom! :-)

[Gjest BorderlineInrecovery]

''Om du opplever at du vet hva svaret er så er det flott, men kan du ikke la andre mennesker spørre om ting de lurer på uten å fremstå som tante sofie og nærmest latterliggjøre, kun fordi noen spør om noe du synes er selvsagt?''

Det der reagerte jeg også på.. det er nemlig en av grunnene til at jeg tier i forhold til andre, ikke er meg selv, og bare jatter med. Fordi jeg føler meg (er) dum og kunnskapsløs. Det er så flaut og ikke vite ting man burde visst liksom.. Og det er det jeg mener med at jeg har gått glipp av så mye gjennom hele livet pga fjernhet. Der sliter jeg veldig.

Vet du . Du er ingen liten skjør fugl. Du er minst like smart som alle andre her,. Du gir mange gode råd og har de fleste svar selv.

Men du har ekstremt dårlig tro på deg selv og dine egne vurderinger er min oppfattning. Men likevel kan du oppfattes som en slik skjør fugl til tider.

Men du er heller en sterk ørn etter alt det du har opplevd. Hva med å bruke forumet ved å svare andre primært. Slik kan du og bli tryggere på dine egne svar.

klem

[Gjest ta ansvar selv]

Jeg ser at jeg trigger enkelte brukere her inne - uten at jeg tør å gå nærmere inn på det, bortsett fra at jeg er lei meg på deres vegne og at jeg ikke er en person som vil andre "vondt" (i mangel på bedre ord). Det har jeg aldri ønsket.

Jeg respekterer dere og mine medbrukere veldig høyt. Dersom jeg har såret andre brukere, så ber jeg oppriktig om unnskyldning for det, det har iallefall aldri vært min intensjon.

Jeg ønsker derfor at dere skal være ærlige mot meg og si det rett ut dersom jeg gjør noe galt eller vil at jeg skal slutte å bruke forumet.

Dette forumet er verken en barnehage eller barneskole. Det er ikke slik at det sitter noen "voksne" her og passer på at alle oppfører seg bra. Ta ansvar selv, og slutt med å appellere til nhd eller webmaster om at de skal være dommere som avgjør om din atferd er ok eller ikke.

[Orio]

Jeg har mange ganger sagt at jeg tar i mot svar jeg "ikke liker" med vide, åpne armer.

Det er forskjell på konstruktiv kritikk, og kritikk ment for å såre, noe jeg har fått en god del av her inne - kansje ikke så rart at jeg er i "forsvarsposisjon" da? For hver gang jeg skriver et innlegg her inne, er jeg "pissnervøs" hele dagen, jeg forventer at det kommer mye negativt mot meg osv. Jeg forventer å bli såret fordi jeg er blitt så "vant" til det. Men jeg ønsker så å komme meg videre, at jeg velger å utsette meg for det. Det er verdt sin pris.

''Første gangen fikk du tilbud om oppfølging hos sosionom, noe dere i fellesskap ble enige om å avslutte. Du fikk en ny henvisning ikke så lenge etter, uten å få noe tilbud. Det ser jeg på som ganske forståelig i og med at du nettopp hadde valgt å avslutte den oppfølgingen du hadde fått tilbud om.''

Vi ble _sammen_ enige om dette. Hverken hun eller jeg syntes det var hensiktsmessig at jeg skulle ha oppfølgning hos henne, i og med at jeg allerede hadde oppfølgning av den psykiatriske sykepleieren i kommunen. Også unødvendig ressurs. Hun kunne mao ikke tilby meg mer enn det jeg allerede fikk.

''Jeg har lenge fått inntrykk av at du ble "uskyldig" avvist, at du er offer for feilvurdering på dps. Sannsynligvis er det gjort en feilvurdering, men du har også en del av ansvaret for det som skjedde i og med at du valgte å avslutte den oppfølgingen du fikk tilbud om.''

Ok, jeg tar på meg 'skylden' for at jeg ble avvist fordi jeg sa nei. Men samtidig vet jeg at jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg husker meget godt at jeg forberedte meg like godt til timene på dps, som jeg gjorde på levanger. På smme måte. Jeg startet med åpne kort fra dag en. Jeg svarte også godt og presist på skjemaer jeg fikk tilsendt og som jeg skulle sende inn på forhånd. I tillegg skrev jeg brev hvor jeg forklarte i det vide og brede. Jeg hadde også med meg brev/notat til timene, jeg ba henne se på det, men hun "avviste" det.

Jeg nådde ikke frem, jeg fikk ikke sjansen til å beskrive med egne ord engang. Hun brukte kun skjemaer som hun spurte etter, og som jeg svarte på. Dessuten avsluttet hun "brått", ga meg en time mindre enn vi avtalte. Jeg fikk mao 90 minutters utredning.

''I forbindelse med utredningen i Levanger gjorde du ikke noe annerledes (dine ord), men fikk tilbud om oppfølging. Ser du hvor avhengig du selv gjør deg av andres vurdering?''

Skjønner ikke hva du mener.

''Jeg vet at du ønsker endring, og at du jobber hardt for å få det til. :- )''

Takk for at du tror på meg :-)

''Har du formulert klart og konkret hva som er dine mål?''

Ja, og vi gikk sammen igjennom dette på onsdag. Jeg hadde forberedt meg ved å sette opp et skjema på sju punkter over hva jeg ønsker hjelp til pluss at jeg hadde skrevet et brev med egne ord hva gjelder k-ptsd's symptomer som beskriver meg veldig godt. Ikke slik de blir listet opp, men hvordan jeg har det.

Han ga tydelig utrykk for at han skjønte at jeg trenger hjelp, vi gikk sammen igjennom både brevet og punktene, hvor jeg også utdypet dette nærmere.

''Noen ganger får jeg inntrykk av at du spør om råd for nesten alle valg du må ta (men selvfølgelig kan jeg ta feil, jeg vet ikke hvor mange valg du er stilt overfor), også på områder hvor du selv er nærmest til å vite svaret. ''

Takk for at du skrev det i parantesen, for det er sant; dere vet ikke hvilke valg jeg står overfor i min hverdag. Dere vet ikke halvparten, for å si det sånn. Det er mye jeg ikke forteller her inne. Selv er jeg faktisk stolt over at jeg greier å ta de valg jeg faktisk gjør; ene og alene.

''Jeg tror ikke på at du ikke vil "please" noen her inne, at det ikke er viktig for deg å bli likt. Hvorfor skulle du ellers bruke så mye tid og krefter på å forklare og forsvare at du stiller et spørsmål, både i det innledende innlegget og senere i tråden hvis du leser noe du oppfatter som kritisk.''

Jeg kjenner på meg selv hva jeg er ute etter. Kansje jeg gjør dette i håp om at jeg en gang i fremtiden, når ting forhåpentligvis har endret seg til det bedre, skal kunne bli likt av andre? Jeg hater meg selv såpass mye, at jeg ikke er i stand til å tro at noen faktisk liker meg. For meg handler det (foreløpig) om respekt. Forstå det den som vil.

Når jeg feks får svar her inne, tror jeg ikke det er for at noen liker meg, men for at de har andre grunner for å svare meg. Så, derfor er det ikke så viktig for meg å bli likt. Jeg vil heller si at det handler om respekt for meg, for at jeg er den jeg er, og som jeg er. Spesielt av de som kjenner meg, de faste inkl nhd.

Et godt eks er det at nhd avviste meg/dette innlegget som jeg presiserte hadde stor betydning for meg og hvorfor osv. Jeg visste hve jeg utsatte meg for da jeg skrev det. Jeg visste at jeg kom til å få det dårlig., bl.a fordi jeg nærmest forventet å få negativ kritikk av de som er "ute etter meg", at jeg må forklare meg og utdype ting enda mer, og fordi jeg var 75% sikker på at jeg ikke fikk svar på noe som for meg kostet meg mye å skrive pga skam osv.

Som du ser, det er komplisert. Men jeg velger altså å utsette meg selv for å få det så dårlig, nettopp fordi jeg ønsker dette så sterkt. At jeg ikke får svar, at jeg får negativ kritikk osv osv, er prisen jeg faktisk velger å betale for å komme meg videre. Derfor skal det bli så utrolig godt å endelig få en behandler i RL som kan være min "partner", den som skal gi meg de nødvendige sparka, råd, veiledning osv videre. Det er slitsomt å måtte forholde seg til alt dette jeg gjør i tillegg.Det skal bli godt å slippe dette. Men misforstå meg ikke; det har vært verdt det.

Takk for forslag for å balansere terapi og fungering. Skal prøve på det.

''Dette ble et langt svar, i beste mening. Jeg håper du vil gi meg en tilbakemelding på om du synes det er noe fornuft i det jeg skriver eller om jeg har bommet totalt. Og jeg håper du sier fra hvis du ikke vil at jeg skal fortsette å svare/kommentere det du skriver. På mange måter minner du om meg selv, derfor er jeg på en måte blitt litt engasjert i deg, og svarer noen ganger ganske utførlig (og ærlig) på det du spør om.''

Orio. Du ser at jeg ikke er enig i alt. Men du har også kommet med mye bra. Jeg liker din ærlighet. du sliter selv, men du bruker energi på å svare meg. Det betyr mye for meg. Jeg vet at du er en av de som ikke vil meg vondt. Jeg vet at du kommer med 'kritikk' i betydningen konstruktiv.

Når jeg har satt meg et mål, så er jeg villig til å gå gjennom ild og vann for å nå det målet. Dette målet om endring, er et slikt mål. Jeg hadde aldri tatt sjansen på å kontakte barnevernet feks, om jeg ikke ønsket endring. Jeg hadde ikke turt det, pga alle skrekkshistorienen man hører. Såpass glad er jeg i barna mine, i den betydning at jeg er redd for å miste dem. Jeg hadde heller ikke giddet å bruke så mye tid og energi på alt dette, prioritert det slik jeg gjør, om det var annerledes.

Jeg har bl.a hatt stor nytte av feks frosken sine svar, mariaflyfly sine svar, nhd sine svar osv. For jeg har erfart at dulling ikke fører særlig langt, det kan virke som en valium, men for å komme videre, så må man gjennom 'ilden'.

Men. Du aner ikke hvor mange ganger disse har 'rasert' meg du.. du aner ikke hvor 'sint' jeg har vært og hvor provosert jeg har følt meg av disse... vel, jeg har ofte tatt det som negativ kritikk til å begynne med, men jeg har valgt å høre på dem, og med det så har andre tankebaner åpnet seg for meg md det resultat at jeg har kommet meg videre. Nettopp dette snakket legen og jeg om på onsdag også, at det ikke kom til å bli lett for meg, men at det var nødvendig. Det er jeg forberedt på.

Du ser at jeg skriver litt kritisk tilbake.. ikke ta det som en slags kritikk mot deg. Du aner ikke hvor glad jeg er for at du tør å "stille meg til veggen" slik du gjør. Jeg tar det konstruktivt i mot, fordi jeg VET at du ikke vil meg vondt.

''''

Om å bli "avvist".

Nhd avviste verken deg eller dette innlegget ved ikke å svare på det. Han har ikke mulighet til å svare på alle innlegg, å tolke manglende svar fra ham som en avvisning blir helt feil. (Etter hvert fikk du jo svar fra nhd.)

Hva føler du i forhold til resten av dol, de som ikke har svart deg? Eller hva med frosken, hun har jo ofte hatt gode svar som du har hatt stor nytte av? Så vidt jeg har fått med meg har du ikke fått svar fra henne heller. Føler du at hun har avvist deg?

Dere ble _sammen_ enige om å avslutte den behandlingen du fikk på dps. Dere var _enige_ om at det ikke var hensiktsmessig at du fikk oppfølging hos henne, siden hun ikke hadde annet å tilby enn det du fikk fra psykiatrisk sykepleier i kommunen. Dette er langt fra det samme som å bli "avvist". Du fikk et annet tilbud enn du hadde regnet med/håpet, og i samråd med din behandler på dps avsluttet du behandlingen. Du var ikke uten mulighet til å påvirke avgjørelsen om å avslutte behandlingen. Her er det nok din evne til å tolke for mye som kritikk/avvisning som har spilt deg et puss.

Ikke lenge etter at du avsluttet den behandlingen du hadde tilbud om søkte du deg på nytt til dps. Synes du det da er rart at du ikke fikk noe nytt tilbud? Hva ville du selv gjort hvis det var du som skulle fordele ressursene?

Var du inne til vurderingssamtaler den andre gangen også?

Jeg mener ikke at det er din skyld at du ikke fikk noe tilbud den andre gangen, eller at behandlingen ble avsluttet den første gangen. Jeg mener heller ikke at du er "uskyldig". Dine handlinger påvirket utfallet, du var ikke helt prisgitt andre menneskers forgodtbefinnende selv om det kanskje føltes sånn. Du tenker veldig enten/eller om dette, enten var alt deres feil, eller så var alt din feil. Men sånn er det så å si aldri, begge parter har mulighet til å påvirke utfallet, begge parter må ta på seg sin del av skylden. Det tror jeg er vanskelig for deg å forstå, synes du til tider kan være ganske preget av svart/hvitt tenkning, noe som ofte gir gale konklusjoner. I ditt tilfelle har det lett for å ende med deg som "offer".

Jeg tviler ikke på at du gjorde så godt du kunne, på meg har du virket motivert til endring. Jeg tviler ikke på at du forberedte deg godt til vurderingssamtalene, jeg tviler heller ikke på at du ikke synes du gjorde noe annet i forhold til utredningen på Levanger. Men det hadde faktisk gått litt tid, og du har jo selv mange ganger har hatt nytte av dol, er det da utenkelig at det har vist seg ved at du var tydeligere og mer reflektert før utredningen på Levanger?

Det er forskjell på hvordan behandlere forholder seg til skriftlige notater fra pasienter. Noen mener det kan være nyttig, andre mener det er viktig at det som skal frem sies muntlig. At hun var av den siste typen betyr ikke at hun avviste deg.

''Jeg nådde ikke frem, jeg fikk ikke sjansen til å beskrive med egne ord engang. Hun brukte kun skjemaer som hun spurte etter, og som jeg svarte på.''

Bruk av standardiserte skjemaer er den "rette" måten å foreta en utredning på, det for å legge den bredt an og ikke kjøre seg fast i ett spor, som kanskje etter lang behandling viser seg å være feil. Det er merkelig at du ikke fikk den tiden du ble forespeilet, men det er ikke sikkert du fikk en dårlig/ufullstendig utredning selv om den bare gikk over to timer. (En time er jo vanligvis 45 minutter.)

''''

Om å være prisgitt andre og gjøre deg selv til "offer".

Jeg skrev: "I forbindelse med utredningen i Levanger gjorde du ikke noe annerledes (dine ord), men fikk tilbud om oppfølging. Ser du hvor avhengig du selv gjør deg av andres vurdering"

Det jeg mener er at ved å tenke på den måten (jeg gjorde akkurat det samme, men resultatet ble et helt annet) fratar du deg selv enhver mulighet for å påvirke resultatet. Det er helt og fullt opp til andre hva som skjer. På samme tid frasier du deg ansvaret for hva som skjer, resultatet blir jo ikke påvirket av hva du velger å gjøre. Sånn er ikke virkeligheten. Det du gjør påvirker i stor grad hvilken "respons" du får fra andre, og ditt liv er faktisk ditt ansvar.

I denne tråden, som i mange andre, har du fått mange svar, og mange meninger om hvordan du oppfører deg, spekulasjoner om hvorfor så mange svarer deg og "tar deg i forsvar". Jeg kunne godt gått inn i den diskusjonen, men velger å ta det direkte med deg.

Her, som ellers, påvirker din oppførsel hvilken respons du får av andre. Måten du fremstiller problemene dine på får deg til å virke veldig hjelpeløs, og vekker et beskytterinstinkt hos mange. Jeg tror ikke dette er noe du gjør bevisst. Kanskje det bunner i dårlig selvfølelse, at du bestandig føler du må rettferdiggjøre at du "tar plass".

Jeg skal prøve å være konkret. I veldig mange innlegg legger du stor vekt på hvor stor nytte du har hatt av dol tidligere, at du tar til deg råd etter beste evne, takker for all hjelpen du har fått tidliger etc. Og du "roper på" nhd, gir inntrykk av at det er av avgjørende betydning å få svar, særlig fra han. Og får du for mange negative tilbakemeldinger/ikke de tilbakemeldingene du ønsker, kommer det ofte innlegg av typen "jeg trekker meg fra dol". Dette får deg til å fremstå som en skjør blomst som trenger omsorg og beskyttelse, ikke som en kvinne som har holdt seg oppreist gjennom mange vanskelige år og som kan takle et spark bak når det er nødvendig.

Jeg tror du har vært nødt til å tilpasse deg hva andre ønsker av deg i så mange år at du har lagt deg til en atferd som er egnet å få folk til å "avsløre" hva som skal til for at du skal bli behandlet på en skikkelig måte. Jeg tror du er redd for alvorlige reaksjoner hvis du gjør noe "feil". Det blir nok feil å si at du gjør det hovedsaklig for å bli likt, det er kanskje heller noe du har lært deg for å klare deg i en vanskelig hverdag hvor selv den minste "feil" kunne få alvorlige konsekvenser.

''''

Om videre behandling.

Du har laget en liste med konkrete ting du ønsker hjelp til, og den har dere gått gjennom sammen. Hvis du også klarer å avslutte "jakten på en diagnose" og slår deg til ro med den utredningen du har fått, og resultatet av den, tror jeg du har et godt utgangspunkt for en "vellykket" behandling. Og skulle det dukke opp ting som ikke passer inn i de diagnosene du har fått, vil en dyktig behandler fange det opp og revurdere diagnosen.

''''

Om valg og selvstendighet.

Du spør om råd i situasjoner der du selv er nærmest til å vite svaret, du spør om ting du allerede har fått svar på, på meg virker det som du stadig søker bekreftelse på at det du gjør er riktig, eller i alle fall ikke helt på jordet. Dette er også med på å danne inntrykket av deg som en skjør blomst, noe jeg ikke tror du er. Jeg tror derimot at du er veldig usikker, og redd for å stole på deg selv, og den eneste måten du får gjort noe med det er ved å ta sjansen og se hva som skjer. Noen ganger kommer du til å gå på trynet, men de fleste gangene vil det gå bra.

Du skriver at du tar store sjanser ved å stille spørsmål her inne, at du sliter i ettertid og gruer deg til hva slags svar du vil få, om du vil få svar, de svarene du "ønsker" og fra dem du ønsker. Det skjønner jeg godt. Du investerer jo faktisk veldig mye i spørsmålene dine ved hele tiden fremheve hvor viktig det er for deg å få svar. Har du prøvd å bare stille spørsmål, ikke fremheve at det er veldig viktig for deg å få svar? Kanskje gjør det det lettere for deg, og det vil i alle fall ikke være med på å bygge opp under bildet av deg som en skjør blomst (noe som lett skjer når du fremhever hvor viktig det er for deg å få svar på det du spør om.)

Du utsetter deg for denne bekymringen, dette ubehaget fordi det er viktig for deg å komme videre. Noen ganger tror jeg det hadde vært mer nyttig for deg å utsette deg for ubehaget det er å stole på deg selv. Jeg tror det blir fint for deg å få en behandler i rl. Denne vil kunne hjelpe deg og gi råd når du trenger det, men også svare med "hva tror du selv" når du trenger det. Du fremstår som ganske hjelpeløs her på dol (med alle dine forsikringer om at du har nytte av svar, tar til deg råd, presiseringer av hvor viktig det er for deg å få svar) at det alltid vil være noen som kommer med råd og støtte i stedet for å gi deg sjansen til å bygge opp selvtilliten ved å måtte stå i vanskelige valg selv.

[Gjest J31!]

''''

Om å bli "avvist".

Nhd avviste verken deg eller dette innlegget ved ikke å svare på det. Han har ikke mulighet til å svare på alle innlegg, å tolke manglende svar fra ham som en avvisning blir helt feil. (Etter hvert fikk du jo svar fra nhd.)

Hva føler du i forhold til resten av dol, de som ikke har svart deg? Eller hva med frosken, hun har jo ofte hatt gode svar som du har hatt stor nytte av? Så vidt jeg har fått med meg har du ikke fått svar fra henne heller. Føler du at hun har avvist deg?

Dere ble _sammen_ enige om å avslutte den behandlingen du fikk på dps. Dere var _enige_ om at det ikke var hensiktsmessig at du fikk oppfølging hos henne, siden hun ikke hadde annet å tilby enn det du fikk fra psykiatrisk sykepleier i kommunen. Dette er langt fra det samme som å bli "avvist". Du fikk et annet tilbud enn du hadde regnet med/håpet, og i samråd med din behandler på dps avsluttet du behandlingen. Du var ikke uten mulighet til å påvirke avgjørelsen om å avslutte behandlingen. Her er det nok din evne til å tolke for mye som kritikk/avvisning som har spilt deg et puss.

Ikke lenge etter at du avsluttet den behandlingen du hadde tilbud om søkte du deg på nytt til dps. Synes du det da er rart at du ikke fikk noe nytt tilbud? Hva ville du selv gjort hvis det var du som skulle fordele ressursene?

Var du inne til vurderingssamtaler den andre gangen også?

Jeg mener ikke at det er din skyld at du ikke fikk noe tilbud den andre gangen, eller at behandlingen ble avsluttet den første gangen. Jeg mener heller ikke at du er "uskyldig". Dine handlinger påvirket utfallet, du var ikke helt prisgitt andre menneskers forgodtbefinnende selv om det kanskje føltes sånn. Du tenker veldig enten/eller om dette, enten var alt deres feil, eller så var alt din feil. Men sånn er det så å si aldri, begge parter har mulighet til å påvirke utfallet, begge parter må ta på seg sin del av skylden. Det tror jeg er vanskelig for deg å forstå, synes du til tider kan være ganske preget av svart/hvitt tenkning, noe som ofte gir gale konklusjoner. I ditt tilfelle har det lett for å ende med deg som "offer".

Jeg tviler ikke på at du gjorde så godt du kunne, på meg har du virket motivert til endring. Jeg tviler ikke på at du forberedte deg godt til vurderingssamtalene, jeg tviler heller ikke på at du ikke synes du gjorde noe annet i forhold til utredningen på Levanger. Men det hadde faktisk gått litt tid, og du har jo selv mange ganger har hatt nytte av dol, er det da utenkelig at det har vist seg ved at du var tydeligere og mer reflektert før utredningen på Levanger?

Det er forskjell på hvordan behandlere forholder seg til skriftlige notater fra pasienter. Noen mener det kan være nyttig, andre mener det er viktig at det som skal frem sies muntlig. At hun var av den siste typen betyr ikke at hun avviste deg.

''Jeg nådde ikke frem, jeg fikk ikke sjansen til å beskrive med egne ord engang. Hun brukte kun skjemaer som hun spurte etter, og som jeg svarte på.''

Bruk av standardiserte skjemaer er den "rette" måten å foreta en utredning på, det for å legge den bredt an og ikke kjøre seg fast i ett spor, som kanskje etter lang behandling viser seg å være feil. Det er merkelig at du ikke fikk den tiden du ble forespeilet, men det er ikke sikkert du fikk en dårlig/ufullstendig utredning selv om den bare gikk over to timer. (En time er jo vanligvis 45 minutter.)

''''

Om å være prisgitt andre og gjøre deg selv til "offer".

Jeg skrev: "I forbindelse med utredningen i Levanger gjorde du ikke noe annerledes (dine ord), men fikk tilbud om oppfølging. Ser du hvor avhengig du selv gjør deg av andres vurdering"

Det jeg mener er at ved å tenke på den måten (jeg gjorde akkurat det samme, men resultatet ble et helt annet) fratar du deg selv enhver mulighet for å påvirke resultatet. Det er helt og fullt opp til andre hva som skjer. På samme tid frasier du deg ansvaret for hva som skjer, resultatet blir jo ikke påvirket av hva du velger å gjøre. Sånn er ikke virkeligheten. Det du gjør påvirker i stor grad hvilken "respons" du får fra andre, og ditt liv er faktisk ditt ansvar.

I denne tråden, som i mange andre, har du fått mange svar, og mange meninger om hvordan du oppfører deg, spekulasjoner om hvorfor så mange svarer deg og "tar deg i forsvar". Jeg kunne godt gått inn i den diskusjonen, men velger å ta det direkte med deg.

Her, som ellers, påvirker din oppførsel hvilken respons du får av andre. Måten du fremstiller problemene dine på får deg til å virke veldig hjelpeløs, og vekker et beskytterinstinkt hos mange. Jeg tror ikke dette er noe du gjør bevisst. Kanskje det bunner i dårlig selvfølelse, at du bestandig føler du må rettferdiggjøre at du "tar plass".

Jeg skal prøve å være konkret. I veldig mange innlegg legger du stor vekt på hvor stor nytte du har hatt av dol tidligere, at du tar til deg råd etter beste evne, takker for all hjelpen du har fått tidliger etc. Og du "roper på" nhd, gir inntrykk av at det er av avgjørende betydning å få svar, særlig fra han. Og får du for mange negative tilbakemeldinger/ikke de tilbakemeldingene du ønsker, kommer det ofte innlegg av typen "jeg trekker meg fra dol". Dette får deg til å fremstå som en skjør blomst som trenger omsorg og beskyttelse, ikke som en kvinne som har holdt seg oppreist gjennom mange vanskelige år og som kan takle et spark bak når det er nødvendig.

Jeg tror du har vært nødt til å tilpasse deg hva andre ønsker av deg i så mange år at du har lagt deg til en atferd som er egnet å få folk til å "avsløre" hva som skal til for at du skal bli behandlet på en skikkelig måte. Jeg tror du er redd for alvorlige reaksjoner hvis du gjør noe "feil". Det blir nok feil å si at du gjør det hovedsaklig for å bli likt, det er kanskje heller noe du har lært deg for å klare deg i en vanskelig hverdag hvor selv den minste "feil" kunne få alvorlige konsekvenser.

''''

Om videre behandling.

Du har laget en liste med konkrete ting du ønsker hjelp til, og den har dere gått gjennom sammen. Hvis du også klarer å avslutte "jakten på en diagnose" og slår deg til ro med den utredningen du har fått, og resultatet av den, tror jeg du har et godt utgangspunkt for en "vellykket" behandling. Og skulle det dukke opp ting som ikke passer inn i de diagnosene du har fått, vil en dyktig behandler fange det opp og revurdere diagnosen.

''''

Om valg og selvstendighet.

Du spør om råd i situasjoner der du selv er nærmest til å vite svaret, du spør om ting du allerede har fått svar på, på meg virker det som du stadig søker bekreftelse på at det du gjør er riktig, eller i alle fall ikke helt på jordet. Dette er også med på å danne inntrykket av deg som en skjør blomst, noe jeg ikke tror du er. Jeg tror derimot at du er veldig usikker, og redd for å stole på deg selv, og den eneste måten du får gjort noe med det er ved å ta sjansen og se hva som skjer. Noen ganger kommer du til å gå på trynet, men de fleste gangene vil det gå bra.

Du skriver at du tar store sjanser ved å stille spørsmål her inne, at du sliter i ettertid og gruer deg til hva slags svar du vil få, om du vil få svar, de svarene du "ønsker" og fra dem du ønsker. Det skjønner jeg godt. Du investerer jo faktisk veldig mye i spørsmålene dine ved hele tiden fremheve hvor viktig det er for deg å få svar. Har du prøvd å bare stille spørsmål, ikke fremheve at det er veldig viktig for deg å få svar? Kanskje gjør det det lettere for deg, og det vil i alle fall ikke være med på å bygge opp under bildet av deg som en skjør blomst (noe som lett skjer når du fremhever hvor viktig det er for deg å få svar på det du spør om.)

Du utsetter deg for denne bekymringen, dette ubehaget fordi det er viktig for deg å komme videre. Noen ganger tror jeg det hadde vært mer nyttig for deg å utsette deg for ubehaget det er å stole på deg selv. Jeg tror det blir fint for deg å få en behandler i rl. Denne vil kunne hjelpe deg og gi råd når du trenger det, men også svare med "hva tror du selv" når du trenger det. Du fremstår som ganske hjelpeløs her på dol (med alle dine forsikringer om at du har nytte av svar, tar til deg råd, presiseringer av hvor viktig det er for deg å få svar) at det alltid vil være noen som kommer med råd og støtte i stedet for å gi deg sjansen til å bygge opp selvtilliten ved å måtte stå i vanskelige valg selv.

Hei, jeg skal tenke over og lese svaret ditt når jeg får bedre tid. Nå skal jeg dra på jobb.

[også en mor]

Hei, jeg skal tenke over og lese svaret ditt når jeg får bedre tid. Nå skal jeg dra på jobb.

Jeg håper virkelig at du tar deg tid til å lese Orio sine innlegg til deg. Jeg tror ikke du vil kunne få noe bedre svar - rett og slett. Ta det til deg, og bruk det konstruktivt!

Masse gode tanker og hilsen fra meg.

[også en mor]

Jeg har ikke tenkt å "skyte", men det er fare for at du ikke liker mitt svar. Jeg vil være ærlig med deg, prøve å svare så godt jeg kan, antakelig også svar som du ikke ønsker/liker.

''Jeg hadde på onsdag et svært godt møte/vurderingstime med overlegen på mitt lokale vop. (Jeg har vært ganske så negativ mht dem fordi jeg er blitt avvist/ikke fått tilbud om terapi to ganger.''

En gang skrev du mer detaljert om hva som skjedde da du ble "avvist". Første gangen fikk du tilbud om oppfølging hos sosionom, noe dere i fellesskap ble enige om å avslutte. Du fikk en ny henvisning ikke så lenge etter, uten å få noe tilbud. Det ser jeg på som ganske forståelig i og med at du nettopp hadde valgt å avslutte den oppfølgingen du hadde fått tilbud om.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg synes det er umåtelig viktig hva som skjedde den gang da, men på grunn av måten du fremstiller det på. Jeg har lenge fått inntrykk av at du ble "uskyldig" avvist, at du er offer for feilvurdering på dps. Sannsynligvis er det gjort en feilvurdering, men du har også en del av ansvaret for det som skjedde i og med at du valgte å avslutte den oppfølgingen du fikk tilbud om.

Dette er noe jeg har inntrykk av at går igjen hos deg: Du er "uskyldig", uten mulighet for å påvirke hva som skjer med deg/ditt liv. Du er prisgitt andres vurderinger, uten mulighet til selv å påvirke. I forbindelse med utredningen i Levanger gjorde du ikke noe annerledes (dine ord), men fikk tilbud om oppfølging. Ser du hvor avhengig du selv gjør deg av andres vurdering? Hvor lite betydning du tillegger det du selv sier og gjør? (Jeg tror ikke det stemmer at du ikk gjorde noe annerledes i Levanger, det var gått en del tid, du hadde brukt dol en del og på den måten blitt flinkere til å sette ord på ting.)

Presisering: Jeg mener du har behov for og bør få tilbud om behandling. Godt at det høres ut som du vil få det tilbudet, og at du har tillit til overlegen som har ansvaret for vurderingene. Selv om du ikke skulle få han som behandler er det en erfaring du kan ta med deg videre, som kanskje vil gjøre det litt lettere å få tillit til en ev. ny behandler.

''1: Har overleger/psykiatere tid til å ha pasienter i langvarig terapi? Eller er det individuelt?''

Det kan nok variere. De jeg har kjennskap til har hatt noen pasienter i langvarig terapi, men ikke mange.

''Jeg har hørt at det tar like lang tid å endre seg som man har slitt, dvs helt fra min barndom av i mitt tilfelle.''

''2: Kan jeg påregne mange år i terapi, feks 10-15 år (utifra det jeg har skrevet her inne, for han vet jo faktisk ikke alt enda slik dere gjør). Er det vanlig å gå så lenge i terapi?''

Jeg har også hørt at man bruker like lang tid på å bli frisk som man har vært syk, men jeg vet ikke om det stemmer i alle tilfeller. Noen sykdommer er jo også mer eller mindre "kroniske", så man ikke kan regne med å bli helt frisk, men at symptomene vil bli avdempet og man vil fungere bedre i hverdagen. Det gjelder for eksempel pf (tror du har nevnt at du har fått en pf-diagnose tidligere?)

Det er ikke vanlig å gå i terapi i 10-15 år. Jeg vet heller ikke om det er særlig hensiktsmessig med så mange års sammenhengende terapi, men det er sikkert avhengig av hva du legger i begrepet "terapi" og hva du sliter med. Noen trenger hjelp og oppfølging i så lang (og lenger) tid (og får det i en eller annen form), men intensiv terapi tror jeg ikke noen makter sammenhengende over så lang tid.

''3: Hva mener dere egentlig med at jeg ikke følger råd?''

Mitt inntrykk har vært at du har prøvd å følge rådene du får etter beste evne, men det er ikke alltid du klarer det.

En ting er at du gjentatte ganger har spurt om samme ting, på en måte hengt deg opp i noe og venter at noen her (nhd) skal komme med et fasitsvar.

En annen ting er at du kommer med en del banale "hva bør jeg gjøre"-spørsmål. Jeg vet at det mange ganger er vanskelig å ta valg, at det som oftest ikke er tydelig hvilket alternativ som er det beste. Og jeg klandrer deg ikke for at du synes det er vanskelig, noen ganger umulig, men du kan ikke overlate ansvaret for små og store valg (og livet ditt) til andre/nhd. Noen ganger må du bare ta et valg, bite tennene sammen og håpe det beste. Det er helt greit om du ønsker å diskutere muligheter på dol, høre på argumenter og få litt innspill underveis, men beslutningen må du trene på å ta selv.

Jeg vet at du ønsker endring, og at du jobber hardt for å få det til. :- )

''4: Derfor lurer jeg på hva jeg evt kan gjøre annerledes, for at jeg skal nå mine mål?''

Har du formulert klart og konkret hva som er dine mål? Det er helt nødvendig for å vite hva du kan gjøre for å nå dine mål. En ting du kanskje trenger å jobbe med er selvstendighet, å stole på deg selv. Måten å jobbe med det på er å ta sjansen, la være å spørre om råd og gjør det du tror er best/minst dårlig. På dette området kan jeg ikke si at din atferd her inne har endret seg så veldig mye. Noen ganger får jeg inntrykk av at du spør om råd for nesten alle valg du må ta (men selvfølgelig kan jeg ta feil, jeg vet ikke hvor mange valg du er stilt overfor), også på områder hvor du selv er nærmest til å vite svaret.

En annen ting jeg har inntrykk av at du sliter med er kritikk, både det å føle deg kritisert, å godta at kritikk kan være berettiget, men ikke minst at du tolker veldig mye som kritikk av deg. Det skal ikke så mye til før du kommer i forsvarsposisjon. Og hvis du skriver et innlegg og får ti positive/konstruktive svar og ett negativt, er det det negative du henger deg opp i. Det er noen som er "ute etter" deg, noen som blir provosert av at du får for mye oppmerksomhet, og "må" komme med stygge kommentarer. Ikke bry deg om det, ikke svar dem. Og når de som ofte støtter deg kommer med "kritikk", ta det som velment rettlednig/et "spark bak" i stedet for å bli såret og føle deg sviktet. Du har også en tendens til å gjøre deg selv til "offer", også i sånne sammenhenger, du erklærer høyt og tydelig at når alle synes du er så plagsom skal du forlate dol og ikke vise deg her igjen.

Jeg tror ikke på at du ikke vil "please" noen her inne, at det ikke er viktig for deg å bli likt. Hvorfor skulle du ellers bruke så mye tid og krefter på å forklare og forsvare at du stiller et spørsmål, både i det innledende innlegget og senere i tråden hvis du leser noe du oppfatter som kritisk. Men å ville bli likt er veldig menneskelig, men det er også umulig å bli likt av alle. Jeg tror du bør fokusere litt mindre på å bli likt, både her og i rl. Neste gang noen skriver noe du oppfatter som kritisk kan du jo prøve å "riste på hodet" og ikke forsvare og begrunne og forklare hvorfor du spurte. Du har like stor rett som alle andre til å skrive innlegg her, og du trenger ikke komme med "jeg spør fordi jeg lurer, jeg gjør mitt beste for å følge råd, dette er viktig for meg fordi..., jeg har nytte av det dere skriver" etc i alle spørsmål du kommer med her inne. Du lurer på noe, det er god nok grunn til å spørre. Og så blir det opp til deg å vurdere om det lureste er å spørre eller å satse på at du klarer å komme frem til et riktig svar selv. Og opp til oss andre om vi vil svare, og hva vi vil svare.

''5: Har du noen generelle tips til/tanker rundt hva jeg kan gjøre for at jeg skal nå mine mål i tillegg til det å fungere i RL samtidig? Jeg merker jo at dette tar mye energi, noe jeg synes er ok fordi jeg vil fremover - men samtidig må jeg fungere i RL også.''

Har du satt opp konkrete mål? Hvis ikke må det bli det første du gjør.

Du trenger å balansere det å jobbe med deg selv/bli bedre med det å fungere i hverdagen. Et råd kan være en variant av grublerådet nhd ga deg. Etter en terapitime har jeg ofte mange tanker i hodet, og jeg trenger tid til å fordøye det. I stedet for å ha dem i bakgrunnen hele tiden kan jeg ta dem fra og tenke ordentlig gjennom hva som ble sagt/ikke sagt. Du kan også sette deg ned og skrive etter en terapitime, hva dere snakket om, hva som gjorde mest inntrykk på deg, hvilke tanker du har i ettertid. Det samme kan du gjøre dagen før en terapitime, hva er viktig å få sagt, har det hendt noe siden sist, er det noe du tenker mye på?

''Som erfaren og proff terapeut og fordi jeg stoler på deg og har lært masse av deg, håper jeg at du kan gi meg dine tanker rundt dette. Det betyr IKKE at jeg har ljugd når jeg sier at jeg har lært masse av mine medbrukere her inne, og at jeg virkelig er takknemlig for det. Bare så det er sagt!!!

Til andre som evt måtte irritere seg over at jeg spør om dette og at jeg henvender meg direkte til nhd.. vær snill og ikke "skyt" meg.. Det er det siste jeg trenger nå. Jeg skriker ikke, og foreventer heller ikke noe svar av nhd. Men det betyr dog ikke at jeg ikke respekterer denne evt irritasjonen.''

Dette er ganske typisk for hvordan du går frem for å "please"/bli likt. Det er unødvendig, og noe jeg har sett mange irritere seg over.

Dette ble et langt svar, i beste mening. Jeg håper du vil gi meg en tilbakemelding på om du synes det er noe fornuft i det jeg skriver eller om jeg har bommet totalt. Og jeg håper du sier fra hvis du ikke vil at jeg skal fortsette å svare/kommentere det du skriver. På mange måter minner du om meg selv, derfor er jeg på en måte blitt litt engasjert i deg, og svarer noen ganger ganske utførlig (og ærlig) på det du spør om.

Bare "må" sende deg noe skryt. Du har noen fantastisk reflekterte innlegg. Jeg er rett og slett imponert over din evne til å ordlegge deg og til å sette deg inn i "den andres sko". Keep up the good work!

Masse gode tanker fra meg.

[Orio]

Hei, jeg skal tenke over og lese svaret ditt når jeg får bedre tid. Nå skal jeg dra på jobb.

Nå som du har hatt tid til å "fordøye" svaret mitt vil jeg sette pris på en tilbakemelding. Tror det er bedre å fortsette på dette enn at jeg svarer deg på de andre innleggene du har skrevet i det siste.

(Satte veldig pris på det forrige svaret ditt. Selv om du ikke var enig i alt jeg skrev viste det at du hadde tatt deg tid til å lese og ikke minst tenke gjennom det jeg skrev, noe som er viktig når jeg legger såpass mye arbeid i å komme med et svar jeg tror kan hjelpe deg videre.)

[Gjest J31!]

Nå som du har hatt tid til å "fordøye" svaret mitt vil jeg sette pris på en tilbakemelding. Tror det er bedre å fortsette på dette enn at jeg svarer deg på de andre innleggene du har skrevet i det siste.

(Satte veldig pris på det forrige svaret ditt. Selv om du ikke var enig i alt jeg skrev viste det at du hadde tatt deg tid til å lese og ikke minst tenke gjennom det jeg skrev, noe som er viktig når jeg legger såpass mye arbeid i å komme med et svar jeg tror kan hjelpe deg videre.)

Jeg forstår at du har lagt ned mange krefter i innlegget ditt. Det har rørt meg veldig. Jeg har tenkt masse på det, og jeg har forsøkt å svare men det ender med at jeg sletter det. For jeg trenger mer tid på pc'en, noe jeg har lite av.