NDH: utdanning/ selvbilde

[DoleMari]

I dagens samfunn betyr høyere utdanning mye, og vi som ikke har det kan lett få dårligere selvbilde ( iallefall føler jeg det sånn).

Jeg er nå 32 år og er i full jobb som sekretær i helsevesenet. Utdanningen tok jeg for 6 år siden, og har vært i full jobb siden. På jobben blir jeg sett på som ansvarsfull og flink, og det vet jeg også selv at jeg er, og i tillegg trives jeg kjempegodt!...... så hvorfor skal jeg ikke være fornøyd med meg selv? Føler meg bare underlegen alle andre som har mer utdanning??

Bakgrunnen er at jeg i 20- årene levde et rotløst liv og ikke hadde orden på noenting, til slutt sluttet jeg i terapi og bestemte meg for å ta tak i livet mitt og "kjørte på" med noe som jeg trodde jeg kunne klare og som ikke tok så mange år. Det har gått veldig bra... MEN, jeg føler liksom at jeg burde blitt "noe mer" og alle venner og søsken rundt meg har høyere utdanning, og jeg vegrer meg for å si til fremmede hva jeg jobber med...

Jeg vet at jeg sikkert kan støte andre med dette innlegget, men det plager meg at jeg ikke kan være fornøyd med det jeg har og har fått til ( i forhold til hvordan det var) og være fornøyd med det. Jeg er også veldig konkurranseinnstilt, liker å være flinkest på jobben osv, men dette har roet seg noe, da jeg vet hvor jeg står der og ikke trenger å bevise noe lenger.... Men hva i all verden kommer dette av??

Jeg kunne jo bare tatt mer utdanning lurer kanskje noen på, men jeg er et ekstremt rutinemenneske og blir værende der jeg er, og mangler motivasjon til å komme meg videre... hmm..

Jeg blir glad for innspill både ris og ros, for jeg tror jeg trenger det, selv om dette sikkert er et "luksusproblem"...

[Gjest påsketroll]

Jeg er kanskje merkelig, men jeg har aldri sett ned på sekretærene på jobben, og er dønn glad for at vi har dem. Jeg har egentlig aldri tenkt på at sekretær ikke er en høyere utdanning, engang, men hvis du sier det så har du sikkert rett du som er det. Hvordan blir man egentlig sekretær? Er det på videregående skole? Jeg har forøvrig alltid vært imponert over disse sekretærne som kan touhmetoden, og skriver raskere enn jeg nesten kan tenke, mens jeg sitter der på siden og knoter med mine to-tre fingre og er skikkelig treg.

Men jaja, det var nå meg. Det ka godt hende alle andre ser ned på sekretærer som ikke har høyere utdanning.

Ikke var det svar på ditt spørsmål heller, men det var nå den tanken som slo meg da jeg leste innlegget ditt.

[Gjest Deva]

Det finnes alltid folk både over og under deg : )

Alle er like mye verdt uansett!

[hulkert]

Man kan ta mye utdanning uten å gå på skolen. Jeg er i full jobb og studerer enda.

[DoleMari]

Jeg er kanskje merkelig, men jeg har aldri sett ned på sekretærene på jobben, og er dønn glad for at vi har dem. Jeg har egentlig aldri tenkt på at sekretær ikke er en høyere utdanning, engang, men hvis du sier det så har du sikkert rett du som er det. Hvordan blir man egentlig sekretær? Er det på videregående skole? Jeg har forøvrig alltid vært imponert over disse sekretærne som kan touhmetoden, og skriver raskere enn jeg nesten kan tenke, mens jeg sitter der på siden og knoter med mine to-tre fingre og er skikkelig treg.

Men jaja, det var nå meg. Det ka godt hende alle andre ser ned på sekretærer som ikke har høyere utdanning.

Ikke var det svar på ditt spørsmål heller, men det var nå den tanken som slo meg da jeg leste innlegget ditt.

Det er godt å få slike konstruktive og positive innspill!

Jeg tror nok heller det er jeg selv som har et noe forvrengt syn på det.....

Sekretær er en ettårig utdanning stort sett privat eller på videregående (3 år).

Tusen takk for ( sunne) tilbakemeldinger, skal ta dem med meg:)

[Skyer]

Jeg har aldri sett ned på noen fordi de har lavere utdanning enn meg, tanken har ikke slått meg engang, og det tror jeg faktisk er normalen. Et menneske består dessuten av så mye mer enn den utdannelsen de har tatt.

Sekretæren er vel ofte den som "holder trådene sammen" på en arbeidsplass, iallefall er det sånn hos oss. Når sekretæren ikke er på jobb blir det fort litt kaos, og det viser jo bare at hun har en veldig viktig funksjon.

Syns du skal være stolt av jobben du gjør, uansett om du vil utdanne deg videre eller ikke...:-)

[Gjest ikke bare utdanning som betyr noe...]

Jeg føler også at jeg "burde" hatt mer utdanning, men det var liksom ikke snakk om det da jeg var yngre. Har ca 2 år på høyskole da - men mangler en oppgave på en "grad".

Alikevel så har jeg gjort en bra innsats i arbeidslivet, vært flink, tatt tak i ting på jobb, forbedret rutiner etc. Og skiftet jobber, fått meg bred erfaring. For å si det sånn - det jeg jobber med lærer man ikke på skolen. Nå er jeg veldig ettertraktet i arbeidslivet fordi jeg har den erfaringen jeg har. Tjener 550 000 så jeg syns jeg har gjort det bra nok. Med 2 barn og full jobb samt en mann som jobber skift har ikke JEG anledning til å ta fag i tillegg men vet at noen supermennesker klarer det også...

Jeg har et par venninner som nok ikke syns jeg "fortjener" denne lønna fordi jeg har jo "bare" 2 år på høyskole. Selv har de gått 3 og 4 eller mer og har endt opp som lærere fordi de ikke kunne bli noe annet med de faga. Og så tjener jeg mer enn dem liksom... De forstår ikke at det ikke bare er utdanning som betyr noe i arbeidslivet men hva du faktisk gjør når du er på jobb og hvilket inntrykk du gir der. Er du flink og får gode attester så kan du komme langt.

[Gjest quinne]

Det er jo ikke bedre å ha en høyere utdannelse å "smykke" seg med og ikke greie å arbeide heller. Ser heller opp til alle som greier å arbeide jeg, uansett utdanning eller ikke.

[Gjest påsketroll]

Jeg føler også at jeg "burde" hatt mer utdanning, men det var liksom ikke snakk om det da jeg var yngre. Har ca 2 år på høyskole da - men mangler en oppgave på en "grad".

Alikevel så har jeg gjort en bra innsats i arbeidslivet, vært flink, tatt tak i ting på jobb, forbedret rutiner etc. Og skiftet jobber, fått meg bred erfaring. For å si det sånn - det jeg jobber med lærer man ikke på skolen. Nå er jeg veldig ettertraktet i arbeidslivet fordi jeg har den erfaringen jeg har. Tjener 550 000 så jeg syns jeg har gjort det bra nok. Med 2 barn og full jobb samt en mann som jobber skift har ikke JEG anledning til å ta fag i tillegg men vet at noen supermennesker klarer det også...

Jeg har et par venninner som nok ikke syns jeg "fortjener" denne lønna fordi jeg har jo "bare" 2 år på høyskole. Selv har de gått 3 og 4 eller mer og har endt opp som lærere fordi de ikke kunne bli noe annet med de faga. Og så tjener jeg mer enn dem liksom... De forstår ikke at det ikke bare er utdanning som betyr noe i arbeidslivet men hva du faktisk gjør når du er på jobb og hvilket inntrykk du gir der. Er du flink og får gode attester så kan du komme langt.

'' Og så tjener jeg mer enn dem liksom... De forstår ikke at det ikke bare er utdanning som betyr noe i arbeidslivet men hva du faktisk gjør når du er på jobb og hvilket inntrykk du gir der. Er du flink og får gode attester så kan du komme langt. ''

Du har ikke bare rett i det. Beklageligvis er det også slik at en del høyere utdanning dessverre fører deg inn i lavtlønnede yrker. Jeg har en høyere univrsitetsutdannig som fører meg inn i en bransje hvor ingen tjener 550000,-

[Gjest høstløv]

Trives du kjempegodt på jobben, så er det jo det viktigste. Det er ikke sikkert du ville trives like godt med en annen jobb, selv om utdannelsen varte lengre og den var mer prestisjefylt.

Hva skulle legene på legekontoret ha gjort, hvis det ikke var noen legesekretærer på kontoret? De hadde ikke kunnet ta imot mer enn halvparten av pasientene.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette "problemet" sitter nok inne i ditt hode. Kanskje du ikke blir fornøyd før du har tatt mer utdaning. Hva vi trives best med, er jo svært individuelt.

[Gjest ikke bare utdanning som betyr noe]

'' Og så tjener jeg mer enn dem liksom... De forstår ikke at det ikke bare er utdanning som betyr noe i arbeidslivet men hva du faktisk gjør når du er på jobb og hvilket inntrykk du gir der. Er du flink og får gode attester så kan du komme langt. ''

Du har ikke bare rett i det. Beklageligvis er det også slik at en del høyere utdanning dessverre fører deg inn i lavtlønnede yrker. Jeg har en høyere univrsitetsutdannig som fører meg inn i en bransje hvor ingen tjener 550000,-

Nei - jeg mente i det private næringsliv da.

Men så er det også sånn for de i kommunal og statlig sektor at de bare kan ta noen fag og så tjener de plutselig mer. Uten å prestere noe spesielt ekstraordinært på jobb. I privat sektor får man ikke nødvendigvis ekstra lønn for å ta noen fag. Man er også prisgitt seg selv og sine egne forhandlingsevner - har ikke nødvendigvis en organisasjon i ryggen. (ihvertfall ikke i min bransje)

[Gjest påsketroll]

Nei - jeg mente i det private næringsliv da.

Men så er det også sånn for de i kommunal og statlig sektor at de bare kan ta noen fag og så tjener de plutselig mer. Uten å prestere noe spesielt ekstraordinært på jobb. I privat sektor får man ikke nødvendigvis ekstra lønn for å ta noen fag. Man er også prisgitt seg selv og sine egne forhandlingsevner - har ikke nødvendigvis en organisasjon i ryggen. (ihvertfall ikke i min bransje)

''Men så er det også sånn for de i kommunal og statlig sektor at de bare kan ta noen fag og så tjener de plutselig mer. Uten å prestere noe spesielt ekstraordinært på jobb.''

Tror du har noen fullstendig gale antagelser om kommunal og statlig sektor her. Man får ikke automatisk mere lønn selv om man videreutdannr seg. I noen yrker, kanskje, men slett ikke alle.

[Gjest ikke bare utdanning som betyr noe...]

''Men så er det også sånn for de i kommunal og statlig sektor at de bare kan ta noen fag og så tjener de plutselig mer. Uten å prestere noe spesielt ekstraordinært på jobb.''

Tror du har noen fullstendig gale antagelser om kommunal og statlig sektor her. Man får ikke automatisk mere lønn selv om man videreutdannr seg. I noen yrker, kanskje, men slett ikke alle.

Jeg tenker på feks læreryrket og sykepleieryrket.

[Gjest isirkel]

Jeg har høy utdanning, men har valgt å ha en "lavere" jobb enn utdanningen min strengt tatt tilsier at jeg skulle ha. Jeg har prøvd meg i en "karrierejobb", men funnet ut at det ikke funker for meg. Jeg sliter en del med angst + spiseproblematikk, og har konkludert for egen del at det er viktigere for meg å ha en jobb jeg mestrer sammen med angsten, enn en så stressfylt jobb at jeg ikke klarer å ta vare på meg selv skikkelig, og dermed "sklir" på angst og spising. På sikt tror jeg det kunne føre til at jeg havnet utenfor arbeidslivet, og det er jeg ikke interessert i.

Jeg har måttet jobbe med meg selv, både for å akseptere for egen del at det er riktig for meg, og for å klare å "forsvare det" overfor andre.

Tror du også må jobbe med deg selv og finne ut hva du virkelig vil,. og hva motivene dine er for å ikke ønske å ta, eller ev. for å ønske å ta mer utdanning. Kanskje trenger du å bevisstgjøre deg på hvorfor det er bra som det er - elle rkanskje finner du ut at du ønsker å gjøre mer. Uansett er det du som må finne ut av det - og når du gjør det, tror jeg at det du opplever som andres forventnigner vil forsvinne mer eller mindre. Antagelig er de inne i ditt hode, ikke i deres - og når du virkelig er forsonet med dine egne valg, så spiller ikke andres forventnigner noen stor rolle lenger.

Sånn er det i alle fall for meg.