NHD: Blir du aldri lei?

[Colette]

Ja, og det er vel "kjernen" i det jeg spør om. Hvordan beskytte seg imot slike energityver? Jeg må spise medisiner, holde slike mennesker langt unna meg. Ellers "ramler" jeg helt av, blir meget syk, rett og slett.

Derfor jeg lurer på om det er noe jeg tenker galt, er det noe galt med min væremåte, noe jeg sier, er jeg for snill, setter for lite grenser, hvordan takle dette på en ok måte?

Jeg skjønner veldig godt hva du strir med, faktisk. Jeg har selv hatt en tendens til å la ting gå litt for langt innover meg - enten det gjelder privatlivet eller jobb. Og det er ikke så lett å beskytte seg mot sine egne reaksjoner. Jeg prøver å si til meg selv- at nå må du tenke rasjonelt og proffesjonelt rundt dette- men det er ikke så lett. Jeg lar meg alt for ofte rive med,og plages og rives og slites i filler. Jeg har nok dessverre ingen god løsning på dette problemet. Enten så er man et menneske som føler /tenker/reagerer - eller så er man det ikke- tydeligvis.

[Gjest Villniss]

Han får lønn.

Finnes nok verre jobber enn å "synse" på en nettside....

Han "synser" vel ikke akkurat så mye. Han sier vel heller det han "vet" basert på forskning og vel ansett lærdom.

[Gjest xbellax]

Det er som de aller fleste yrker hvor man har man har nær kontakt med andre mennesker. Man skiller klart mellom privat og jobb, - det må man skal man unngå å bli utbrent. Man legger vekk arbeidet i perioder og tar helt fri, man dyrker et godt privatliv, man lærer seg måter å koble av på; for noen er det turer i skog og mark, hopping i fallskjerm mens for andre er det en god bok. Det handler mye om grenser, og det å ikke la seg bruke unødvendig. Det er mye snakk om hvor "tunge" og krevende syke mennesker kan være, iblant stemmer det, men så har man mange tilfeller hvor behandleren faktisk får noe/lærer noe/ oppdager noe nytt/ skifter syn, det er også utrolig berikende for mange å jobbe med mennesker.

[Colette]

Joda, jeg skjønner hva du mener. Jeg har jobbet med mennesker i 20 år.På sykehjem, I bank, som saksbehandler og først nå i det siste har jeg mindre med med mennesker å gjøre utenom de jeg jobber med.

Det kommer vel kanskje litt an på hvordan man tar ting også, men kanskje lettere og ta med jobben hjem som psykiater. Jeg kan ikke akkurat si at jeg har behøvd å ta med meg jobben hjem. Når jeg er ferdig for dagen er jeg ferdig.

Poenget mitt var vel egentlig bare at man kan bli lei i alle yrker og at man er nødt til å være profesjonell uansett.

Nhd kan ikke her på dol si at han blir lei av pasientene. Det hadde tatt seg ut, men jeg nekter å tro at det ikke innimellom er tilfelle;-)

Men så får han sikkert bra lønn og da så og det veier nok opp for mye.

Helt enig med deg:-) Som en proffesjonell yrkesutøver så må man nok pent tie og tåle. Men det er klart at det koster mer enn det smaker mange ganger. Jeg er i hvert fall glad for at det finnes mail - og at jeg som oftest har mulighet til å vente med å svare til jeg har roet meg ned. Da er det verre når folk kommer i telefonen....

Og ja..NHD er sikkert møkka lei innimellom :-)

[Colette]

Det er som de aller fleste yrker hvor man har man har nær kontakt med andre mennesker. Man skiller klart mellom privat og jobb, - det må man skal man unngå å bli utbrent. Man legger vekk arbeidet i perioder og tar helt fri, man dyrker et godt privatliv, man lærer seg måter å koble av på; for noen er det turer i skog og mark, hopping i fallskjerm mens for andre er det en god bok. Det handler mye om grenser, og det å ikke la seg bruke unødvendig. Det er mye snakk om hvor "tunge" og krevende syke mennesker kan være, iblant stemmer det, men så har man mange tilfeller hvor behandleren faktisk får noe/lærer noe/ oppdager noe nytt/ skifter syn, det er også utrolig berikende for mange å jobbe med mennesker.

Oppskriften er grei nok-. og den kjenner vi vel alle. Men det er forskjell på liv og lære, teori og praksis. Følelser og reaksjoner har en tendens til å ville leve sitt eget liv.

[Gjest Nickløsheletia]

Men noen greier å la ting "prelle av" liksom, om du skjønner. Hos meg går ting rett inn i s#%&=?

Jeg er sånn at jeg lar ting prelle av så lenge jeg skjønner at ting ikke har med meg selv å gjøre.

Du kan vel tenke deg når du selv blir frustrert over et eller annet. Kanskje har du fått purring på en regning som er betalt. Hva skjer da? Du er kanskje behersket første gang du ringer, men hvis det skjer en gang til, er du like behersket da?

Ikke jeg nei. Da hender jeg lar det gå ut over den første og beste, selv om det ikke er noe som helst sikkert at det var den personens feil og det er jo ikke rettferdig.

[Gjest xbellax]

Oppskriften er grei nok-. og den kjenner vi vel alle. Men det er forskjell på liv og lære, teori og praksis. Følelser og reaksjoner har en tendens til å ville leve sitt eget liv.

Naturligvis. Det er heller ingenting galt med å bli revet med, ligge våken noen netter, kave med spørsmål, med situasjoner, blir dritt lei, føle seg som en skjelven skureklut, ....men dersom dette skjer hele tiden, og over år, da vil jeg nok heller si at man burde valgt et annet yrke. Første bud om man skal jobbe med menneske -er å ta vare på seg selv.

[Colette]

Naturligvis. Det er heller ingenting galt med å bli revet med, ligge våken noen netter, kave med spørsmål, med situasjoner, blir dritt lei, føle seg som en skjelven skureklut, ....men dersom dette skjer hele tiden, og over år, da vil jeg nok heller si at man burde valgt et annet yrke. Første bud om man skal jobbe med menneske -er å ta vare på seg selv.

Det er ikke alltid man har et valg da...Jeg driver egen bedrift ,og vårt fremste pre er vår gode service. Det er den biten som alle skryter av. Og det setter jeg pris på :-) Men du verden som det kan koste å gi denne servicen, mange ganger. Vi har kunder som er fullstendig i sitt eget universe mht krav, og det kan være vanskelig å møte dem- uten å bli uhøflig og ufin. (Kanskje dette har sammenheng med den tråden vi diskuterte i tidligere i dag

:-)?)

Nå pågår ikke dette hele året, for da ville jeg ikke ha holdt ut :-(

[Gjest Nickløsheletia]

Naturligvis. Det er heller ingenting galt med å bli revet med, ligge våken noen netter, kave med spørsmål, med situasjoner, blir dritt lei, føle seg som en skjelven skureklut, ....men dersom dette skjer hele tiden, og over år, da vil jeg nok heller si at man burde valgt et annet yrke. Første bud om man skal jobbe med menneske -er å ta vare på seg selv.

Det er derfor jeg aldri skal starte eget firma. Da tror jeg at jeg hadde endt opp slik. Jeg hadde rett og slett ikke egnet meg til det.

Ser min bedre halvdel som har evnen til å ta ting med en gang det dukker opp og kaster seg over problemer (som for meg virker uløselige) momentant. Jeg hadde blitt nervevrak og lagt meg ned og grått.

Glad jeg har en 8-16 jobb;-)

[Gjest Nickløsheletia]

Han får lønn.

Finnes nok verre jobber enn å "synse" på en nettside....

Eh, det er vel en bitteliten del av jobben hans vil jeg tro.

[Gjest xbellax]

Det er ikke alltid man har et valg da...Jeg driver egen bedrift ,og vårt fremste pre er vår gode service. Det er den biten som alle skryter av. Og det setter jeg pris på :-) Men du verden som det kan koste å gi denne servicen, mange ganger. Vi har kunder som er fullstendig i sitt eget universe mht krav, og det kan være vanskelig å møte dem- uten å bli uhøflig og ufin. (Kanskje dette har sammenheng med den tråden vi diskuterte i tidligere i dag

:-)?)

Nå pågår ikke dette hele året, for da ville jeg ikke ha holdt ut :-(

Jeg vil tro det koster rimelig mye av deg iblant, uten tvil. Greien med service yrker er at som du sier -du har fint lite valg, du må forholde deg til de kundene du har, det er tross alt disse som holder liv i bedriften. Som behandler/veileder/coach kan man henvise en klient videre dersom "kjemien" ikke stemmer og det gjøres selvsagt, det er umulig å ha en klient man absolutt ikke tåler trynet på, og nevnte yrkesgrupper står langt friere til å velge sine klienter enn hva feks man kan i en bedrift.

[Colette]

Det er derfor jeg aldri skal starte eget firma. Da tror jeg at jeg hadde endt opp slik. Jeg hadde rett og slett ikke egnet meg til det.

Ser min bedre halvdel som har evnen til å ta ting med en gang det dukker opp og kaster seg over problemer (som for meg virker uløselige) momentant. Jeg hadde blitt nervevrak og lagt meg ned og grått.

Glad jeg har en 8-16 jobb;-)

Slik er det å drive sin egen bedrift:-) Og det har jo absolutt sine fodeler også. Jeg er akkurat slik som din samboer- kaster meg over det som skjer - der og da. Og i perioder er det 18 timer i døgnet. Jeg setter pris på det å skape noe for seg selv - og den friheten det gir på mange områder. Stemplingsur er et ukjent fenomen hos oss :-)

[Colette]

Jeg vil tro det koster rimelig mye av deg iblant, uten tvil. Greien med service yrker er at som du sier -du har fint lite valg, du må forholde deg til de kundene du har, det er tross alt disse som holder liv i bedriften. Som behandler/veileder/coach kan man henvise en klient videre dersom "kjemien" ikke stemmer og det gjøres selvsagt, det er umulig å ha en klient man absolutt ikke tåler trynet på, og nevnte yrkesgrupper står langt friere til å velge sine klienter enn hva feks man kan i en bedrift.

Du er inne på noe der :-) Heldigvis så er de fleste av kundene hyggelige og greie. Det er et mindretall som er vanskelige. Men de krever utrolig med ressurser og tålmodighet i perioder. Etter hvert så lærer man seg å takle det, heldigvis. Men det kan koste mye krefter innen man kommer så langt.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg skjønner veldig godt hva du strir med, faktisk. Jeg har selv hatt en tendens til å la ting gå litt for langt innover meg - enten det gjelder privatlivet eller jobb. Og det er ikke så lett å beskytte seg mot sine egne reaksjoner. Jeg prøver å si til meg selv- at nå må du tenke rasjonelt og proffesjonelt rundt dette- men det er ikke så lett. Jeg lar meg alt for ofte rive med,og plages og rives og slites i filler. Jeg har nok dessverre ingen god løsning på dette problemet. Enten så er man et menneske som føler /tenker/reagerer - eller så er man det ikke- tydeligvis.

'' Enten så er man et menneske som føler /tenker/reagerer - eller så er man det ikke- tydeligvis''

Det er vel helst at man reagerer på forskjellig ting.

Jeg ville hatt problemer med å jobbe med døende unge mennesker tror jeg.

Da hadde jeg nok ikke greid å legge fra meg jobben når jeg kom hjem nei. Eller med barn som har det vanskelig for den saks skyld.

[Colette]

'' Enten så er man et menneske som føler /tenker/reagerer - eller så er man det ikke- tydeligvis''

Det er vel helst at man reagerer på forskjellig ting.

Jeg ville hatt problemer med å jobbe med døende unge mennesker tror jeg.

Da hadde jeg nok ikke greid å legge fra meg jobben når jeg kom hjem nei. Eller med barn som har det vanskelig for den saks skyld.

Jeg hadde ikke orket å jobbe med noe som har med liv og død å gjøre i det hele tatt. Sykdom og død er mitt absolutt svakeste punkt. For ikke å snakke om å jobbe som veterinær, og måtte avlive dyr - kanskje hver eneste dag...Ingenting for meg, nei :-( Jeg hadde ikke taklet det, rett og slett.

[Gjest Nickløsheletia]

Slik er det å drive sin egen bedrift:-) Og det har jo absolutt sine fodeler også. Jeg er akkurat slik som din samboer- kaster meg over det som skjer - der og da. Og i perioder er det 18 timer i døgnet. Jeg setter pris på det å skape noe for seg selv - og den friheten det gir på mange områder. Stemplingsur er et ukjent fenomen hos oss :-)

Stemplingsur er perfekt for meg;o)

Rutinemenneske de luxe;-) Vi er to rake motsetninger egentlig. Han kan sette seg ned å ta en jobbtelefon mens han sitter på do. Noe jeg faktisk blir litt flau over når jeg hører han stønner og har treg mage, mens han snakker i telefonen;-)

Det er bra de i andre enden ikke vet.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg hadde ikke orket å jobbe med noe som har med liv og død å gjøre i det hele tatt. Sykdom og død er mitt absolutt svakeste punkt. For ikke å snakke om å jobbe som veterinær, og måtte avlive dyr - kanskje hver eneste dag...Ingenting for meg, nei :-( Jeg hadde ikke taklet det, rett og slett.

Jeg har jobbet med døende gamle og døde gamle, men da er det naturlig. Livets gang.

[Colette]

Stemplingsur er perfekt for meg;o)

Rutinemenneske de luxe;-) Vi er to rake motsetninger egentlig. Han kan sette seg ned å ta en jobbtelefon mens han sitter på do. Noe jeg faktisk blir litt flau over når jeg hører han stønner og har treg mage, mens han snakker i telefonen;-)

Det er bra de i andre enden ikke vet.

Huff da...han gjør vel ikke dette så kundene hører det ? :-) Det minner meg litt om en medarbeider i vårt firma for noen år tilbake. Han drakk cola på jobben, og satt og smårapte inn i telefonrøret til våre kunder - uten at han var klar over det selv, tror jeg. Gjett om jeg var flau på firmaets vegne...

[Colette]

Jeg har jobbet med døende gamle og døde gamle, men da er det naturlig. Livets gang.

Ja, det er det jo. Men jeg hadde nok ikke direkte oppsøkt denne typen jobber, for å si det sånn.

[Gjest Nickløsheletia]

Huff da...han gjør vel ikke dette så kundene hører det ? :-) Det minner meg litt om en medarbeider i vårt firma for noen år tilbake. Han drakk cola på jobben, og satt og smårapte inn i telefonrøret til våre kunder - uten at han var klar over det selv, tror jeg. Gjett om jeg var flau på firmaets vegne...

Det er det jeg er redd for da at de skal høre det. Jeg håper de ikke har hørt noe. Har kjeftet litt på han for dette ja:-)

Drikke Cola og prate samtidig. Det hørtes ikke helt enkelt ut.