Om å skyve ting foran seg

[Orio]

Jeg er i en håpløs situasjon, noe som også har forverret den depresjonen jeg i utgangspunktet hadde. Jeg klarer ikke forholde meg til situasjonen, når jeg prøver er det bare tanken på at jeg må ta livet av meg som dukker opp. Jeg trodde det skulle bli bedre etter hvert, når det første "sjokket" hadde lagt seg. Det har det ikke blitt.

NHD skrev en gang at det å holde seg i aktivitet kan være et godt middel mot depresjon. Vel, jeg har vært i aktivitet, både i form av trening og andre ting. Det er f.eks utrolig mye husarbeid jeg har fått gjort i det siste, noe som overfor omverdenen "beviser" at depresjonen er over og at jeg har det bra. Men så slurvete husarbeid har jeg aldri gjort noen gang før, resultatet blir gjerne verre enn utgangspunktet.

Jeg har holdt meg i aktivitet, ikke latt tankene få sjansen til å kverne, men jeg begynner å bli sliten. Kreftene tar snart slutt. Hva gjør jeg da?

[frosken]

''Jeg er i en håpløs situasjon, noe som også har forverret den depresjonen jeg i utgangspunktet hadde.''

Er det noe konkret som har skjedd?

Generelt sett så har jeg tro på å sette den ene foten foran den andre - og ikke tenke for mange mil fremover - når livet er på sitt tyngste.

[Orio]

''Jeg er i en håpløs situasjon, noe som også har forverret den depresjonen jeg i utgangspunktet hadde.''

Er det noe konkret som har skjedd?

Generelt sett så har jeg tro på å sette den ene foten foran den andre - og ikke tenke for mange mil fremover - når livet er på sitt tyngste.

Det har skjedd noe konkret, noe som vil få stor innvirkning på livet mitt. Mer kan jeg ikke si, da vil alle jeg kjenner vite hvem jeg er.

Jeg har også stor tro på å sette den ene foten foran den andre, ett skritt av gangen. Har gjort det en stund nå, men situasjonen forsvinner ikke av seg selv. Jeg er nødt til å forholde meg til den på en eller annen måte. Og når jeg prøver er det eneste jeg tenker at jeg må ta livet av meg. Jeg er helt blokkert, klarer ikke se klart på det som skjer. I stedet har jeg funnet en masse annet å være opptatt av/holde på med, for å slippe unna tankene. Men nå er jeg i ferd med å bli utslitt, og da har tankene lett for å få fritt spillerom.

Jeg har jo vært gjennom vanskelige ting før også, så jeg har hele tiden regnet med at hvis jeg bare fikk litt tid på meg ville jeg se det hele klarere. Eller i alle fall klare å vurdere andre muligheter enn selvmord. Men tankene er fortsatt like fastlåst. Og jeg blir bare mer og mer sliten.

[frosken]

Det har skjedd noe konkret, noe som vil få stor innvirkning på livet mitt. Mer kan jeg ikke si, da vil alle jeg kjenner vite hvem jeg er.

Jeg har også stor tro på å sette den ene foten foran den andre, ett skritt av gangen. Har gjort det en stund nå, men situasjonen forsvinner ikke av seg selv. Jeg er nødt til å forholde meg til den på en eller annen måte. Og når jeg prøver er det eneste jeg tenker at jeg må ta livet av meg. Jeg er helt blokkert, klarer ikke se klart på det som skjer. I stedet har jeg funnet en masse annet å være opptatt av/holde på med, for å slippe unna tankene. Men nå er jeg i ferd med å bli utslitt, og da har tankene lett for å få fritt spillerom.

Jeg har jo vært gjennom vanskelige ting før også, så jeg har hele tiden regnet med at hvis jeg bare fikk litt tid på meg ville jeg se det hele klarere. Eller i alle fall klare å vurdere andre muligheter enn selvmord. Men tankene er fortsatt like fastlåst. Og jeg blir bare mer og mer sliten.

Hvis det kan være til hjelp for deg å diskutere mer konkret, så send meg en mail på [email protected]

Trist at du opplever nye belastninger nå som du har jobbet så mye med å få hodet over vannet.

[Orio]

Hvis det kan være til hjelp for deg å diskutere mer konkret, så send meg en mail på [email protected]

Trist at du opplever nye belastninger nå som du har jobbet så mye med å få hodet over vannet.

Takk.

[frosken]

Takk.

Er på nett igjen sent i kveld, svarer deg evt. da.

[Orio]

Er på nett igjen sent i kveld, svarer deg evt. da.

Etter mye om og men har jeg sendt mail.