Normalt i terapisammenheng, eller pf'en..?

[Gjest J31!]

Er det normalt å få mange reaksjoner og negative følelser, at det som dukker opp i en føles som et "monster" når en åpner opp, og man ikke er klar over at en er så fylt av 'dritt'? Er det det som skjer, at det er masse som er fortrengt opp gjennom åra, eller ligger dette til min personlighet? Hva er hva? Hva tror du nhd, som har erfaring med dette? Ligger dette til det jeg sliter med, uvpf?

Jeg vet ikke, for jeg var ikke klar over at jeg hadde det sånn, en gang. Det er jo tross alt første gang jeg har åpnet meg mht andre/mellommenneskelige forhold.. Jeg har nok beskyttet meg.. Tro meg eller ei..

Dette gjør meg veldig urolig og jeg opplever det å ikke ha "kontroll" som veldig veldig urolig.. Føler at det blir mye syting på meg, og det skammer jeg meg for. På forhånd takk for evt svar!

Hilsen ei som ønsker å ha en god påskeferie.. og, dette er mitt siste innlegg før påska.

[Helmi]

''jeg var ikke klar over at jeg hadde det sånn, en gang. Det er jo tross alt første gang jeg har åpnet meg mht andre/mellommenneskelige forhold.. Jeg har nok beskyttet meg''

Hei J31,

det du skriver der, kunne jeg har skrevet om meg selv.

Har nylig (ifjor høst) startet hos psykolog - og det er skrekkelig tøft. Ting faller på plass på en måte, jeg forstår mer av mine problemer, men samtidig blir jeg "slått ned i bakken" av at alt jeg har holdt skjult (også for meg selv) nå kommer i overflaten.

Jeg har dager jeg har det helt ille. Noen ganger kan det gå et par dager etter en terapitime før jeg i det hele tatt føler at jeg kan "stå på bena".

MEN: samtidig vet jeg at jeg må igjennom dette for (forhåpentligvis) å komme et hakk (eller kanskje flere?) videre.

[Gjest lakua]

Jeg var så syk at jeg spydde både under og etter timen det første året. Terapien måtte avbrytes og jeg tror det var noe feil med fremgangsmåten som ble brukt. Ble bare sykere :-(

Pass deg for å grave i for mye "gørr" på kort tid. Bruk tid, men smertefullt er det uansett. Følelser kan være veldig vonde, men farlige er de nå ikke ;-). Lykke til og god påske!

[Gjest J31!]

''jeg var ikke klar over at jeg hadde det sånn, en gang. Det er jo tross alt første gang jeg har åpnet meg mht andre/mellommenneskelige forhold.. Jeg har nok beskyttet meg''

Hei J31,

det du skriver der, kunne jeg har skrevet om meg selv.

Har nylig (ifjor høst) startet hos psykolog - og det er skrekkelig tøft. Ting faller på plass på en måte, jeg forstår mer av mine problemer, men samtidig blir jeg "slått ned i bakken" av at alt jeg har holdt skjult (også for meg selv) nå kommer i overflaten.

Jeg har dager jeg har det helt ille. Noen ganger kan det gå et par dager etter en terapitime før jeg i det hele tatt føler at jeg kan "stå på bena".

MEN: samtidig vet jeg at jeg må igjennom dette for (forhåpentligvis) å komme et hakk (eller kanskje flere?) videre.

Hei, Tusen takk for svar.

Hvilken terapi går du i, er det kognitiv? Jeg unner deg det ikke for å si det sånn.. men samtidig var det godt å høre om andre som opplever det likedan..

[Gjest J31!]

Jeg var så syk at jeg spydde både under og etter timen det første året. Terapien måtte avbrytes og jeg tror det var noe feil med fremgangsmåten som ble brukt. Ble bare sykere :-(

Pass deg for å grave i for mye "gørr" på kort tid. Bruk tid, men smertefullt er det uansett. Følelser kan være veldig vonde, men farlige er de nå ikke ;-). Lykke til og god påske!

God påske, lakua :-)

[Helmi]

Hei, Tusen takk for svar.

Hvilken terapi går du i, er det kognitiv? Jeg unner deg det ikke for å si det sånn.. men samtidig var det godt å høre om andre som opplever det likedan..

Kognitiv terapi, ja.

Før jeg begynte hos min nåværende terapeut, gikk jeg på DPS i flere år.

Å finne ut av saker og ting er en "være eller ikke være-situasjon" for meg. Ting tar tid (mange år for mitt vedkolmmende), men jeg har fortsatt et håp om at jeg gjennom vanskelig og ofte smertefull terapi kan en gang få det (i alle fall) litt bedre.

Ha en god påske

[Gjest J31!]

Kognitiv terapi, ja.

Før jeg begynte hos min nåværende terapeut, gikk jeg på DPS i flere år.

Å finne ut av saker og ting er en "være eller ikke være-situasjon" for meg. Ting tar tid (mange år for mitt vedkolmmende), men jeg har fortsatt et håp om at jeg gjennom vanskelig og ofte smertefull terapi kan en gang få det (i alle fall) litt bedre.

Ha en god påske

Du høres fornuftig ut, Helmi.

Jeg synes det er vanskelig å gjøre noe/handle, om jeg ikke forstår det jeg skal gjøre og hvorfor. Vet ikke om du har det sånn, men dette er vanskelig.

Takk for at du delte tanker med meg. Det er en fordel at du er realist, tror jeg :-)

God påske til deg og.