Min "kjæreste" ble voldtatt som barn.

[Gjest Lillilianne]

Jeg har nå havnet i en ganske komplisert situasjon. Jeg har vært sammen med en mann på 28 i snart fire måneder. Jeg er selv 24 år. Sist søndag så sier han til meg at han vil fortsette å se meg, men at han også vil ha mulighet for å se andre. Jeg elsker ham, så jeg ble utrolig såret, og begynte å gråte og hele pakka. Han sier så at han er veldig redd for å miste meg, og at han har hatt det dårlig med dette. Men erfaring hadde vist ham, at med å være sammen med kun en person, så hadde han vært utro. Jeg skrev til ham senere i uken som var og sa at jeg gjerne ville snakke med han. Han tok kontakt per telefon på fredag, og sier han har vært hos psykologen sin, og har hatt en veldig spesiell dag, og at han er nødt til å snakke med meg. Så ringer han igjen i går. Jeg spør om jeg skal komme ut til ham, eller om vi skal ta det på telefonen. Da sier han at han er innlagt på psykiatrisk. Han forteller meg, at han fikk en erkjennelse av han ble voldtatt som barn på fredag. Han husket ikke av hvem, men han husket følelsen. Han var så langt nede, at jeg ikke kunne spørre for mye. Egentlig vil jeg vite hvor vi står, før jeg involverer meg mere. Fordi jeg er ikke interessert i et åpent forhold, men han er en god venn, og jeg blir nødt til å være der for han. Samtidig er jeg redd for at jeg kommer til å gi og gi, og likevel ikke få noe tilbake når han kommer seg på beina igjen. At han fortsatt ikke vil være min kjæreste. Jeg elsker ham så høyt at jeg er villig til å ta hele pakka, det mørke og det lyse med han. Jeg tror jeg er sterk nok så lenge jeg får kjærlighet tilbake. Men slik som det er blitt, så er jeg litt usikker på hvor mye jeg skal involvere meg. Han tenker jo kun på seg selv nå, naturlig nok, så jeg tror ikke det er rette tiden å ta opp oss to på? hilsen

[Gjest xbellax]

Jeg tror det kan være nyttig for deg at du minner degselv på at du ikke kan "redde" ham. Du kan være en venn, sende en melding, besøke ham, ta en kaffe med ham, - men vær varsom med å legge hele sjelen din i dette(ham). Han må finne sin vei og få hjelp til å håndtere livet sitt alene og sammen med sin behandler. Om du ønsker å ta vare på deg selv så bør du vise noe avstand og gå videre med livet ditt.

[mil1365380270]

"Han tenker jo kun på seg selv nå, naturlig nok,..." skriver du.

Gjorde han ikke det før han ble lagt inn også? Syns du skal besøke han, jeg, så du vet han er lagt inn. Da vet du om han er en venn eller ikke.

Noe mer har han ikke kapasitet til nå, som du skriver, så det kan du glemme. Om han brått blir frisk igjen, men det fortsatt bare er svært synd på han, kan du, om du er smart, tolke det som manipulering.

Sånn jeg ser det, når jeg har lest innleggene dine.