Depresjon?

[Gjest Diktator]

Hjelp!! Det begynner å "gå på helsa løs". Jeg og samboeren sliter skikkelig i forholdet vårt, og har en periode gått til samtale v familievernkontor. Dette har vært tildels til hjelp, men nå står vi igjen overfor en kraftig smell. Jeg begynner å lure på om denne vonde sirkelen bare vil fortsette dersom ikke JEG søker hjelp for min psyke.. Jeg har hatt dårlig selvtillit så lenge jeg kan huske, og er stadig nedfor og har kraftige humørsvingninger. Jeg har to egne barn, mens samboeren min har ett fra før. Føler at mitt sinne og frustrasjonen over spesielt forholdet til samboeren min, går ut over barna, noe jeg har konstant dårlig samvittighet for og ønsker å få bukt med. Problemene mellom samboeren min og meg går oftest på hvordan vi tiltaler hverandre, samt enkelte uenigheter om hverdsagslige ting. Men verst er det å takle å bli kalt "syk" osv når vi har forskjellig syn på ting. Vanskelig å forklare med få ord, så dette ble nok litt rotete, men prøver å få frem at jeg "går helt i kjelleren" når jeg ikke blir møtt i min nedstemthet, men derimot spurt om "det er noe jeg har spist"osv. Dette er sårende og uforståelige kommentarer som jeg bærer med meg videre. Jeg forsøker å følge tidligere råd om å "ikke ta ting i verste mening" osv, men føles håpløst å skulle konversere om ting når man blir misfortått hele tiden og partneren påstår at man egentlig mener noe helt annet enn det man sier.... Saker er altså på et vis todelt. På den ene siden føler jeg at jeg sliter så sinnsykt med selvfølelsen og personligheten min som preges av utålmodighet med barna, behov for konstant kontroll over ting i livet etc.. På den andre siden ønsker jeg så sårt en partner som står ved min side i "gode og onde dager", og som kan være der for meg uten å si noe, men vise at han elsker meg tross mine "utbrudd". Jeg nekter å tro "at det bare er meg", men har samtidig behov for å få ryddet opp i "gammelt grums" som har fulgt meg så lenge jeg kan huske (lite håndfast, men sterk følelse av uro og utilfredshet, på tross av at jeg har ALT man kan ønske seg i livet; flotte barn, fin familie, gode venner og meningsfull jobb). Kontaktet lege for et par år siden for tilbakevendende ekstrem tretthet, og hun tilbød meg cipralex mot vinterdepresjon, noe jeg glatt avslo. Akkurat nå er jeg klar for å gjøre hva som helst bare det fører meg (og samboeren min) i riktig retning, men aner ikke hvordan og hvem som skal kontaktes. Finnes det en enkel vei å gå for å komme i samtale m psykolog etc, uten å måtte først brette ut livet sitt foran fastlegen? Er det egenandel på sånn hjelp, eller må man blakke seg på en time, og "ikke ha råd" til å bli "frisk"? Rimelig desperat nå kjenner jeg.. Jeg vil at barna mine skal vokse opp med grenseløs kjærlighet og en glad mamma - ikke med en sint mamma for at ikke rommet ble ryddet som avtalt... Hjelp.... Håper noe av alt dette impulsive kaoset er til å forstå seg på.. Veldig takknemlig for alle råd/tips for å berge familien som jeg elsker over alt!

[tunglettlett]

Jeg snakker av egen erfaring her, og kan med sikkerhet si at stadige nedvurderinger og antydninger om at man er syk, ikke tilregnelig osv - i stedet for et "hva kan VI gjøre?" ikke akkurat hjelper på situasjonen. For egen del trodde jeg til slutt at all vond friksjon var mitt ansvar - samboeren la det over på meg hele tiden, og det ble til slutt en selvoppfyllende profeti. Jeg var ikke en person jeg likte og hadde alt for kort lunte overfor ungene.

Vi prøvde familieterapi, men hans intensjon var å "kurere" meg og få meg til å innse mitt ansvar. Jeg gikk deretter selv i terapi og gradvis begynte jeg å oppdage meg selv og ble sterkere, noe han taklet dårlig og kasta meg på dør. Heldigvis... Jeg har et bra liv nå.

Jeg tror ikke du trenger å direkte brette ut livet ditt hos fastlegen, men du kan gi h*n noen overskrifter du føler du kan gi fra deg og be om en henvisning. DPS'ene operer med egenandeler opp til taket på 1780,- i år, deretter får du frikort. Det er også noen private behandlere som har avtale med NAV - det finnes lister for ditt distrikt.

Lykke til!