Leser du "svar til meg", Nhd?

[Gjest J31!]

Hei,

Jeg vet at jeg kan oppfattes som masete nå og forstår om du og andre er sinte på meg for at jeg hadde tanker om noe som ikke var reelle.

Men jeg bare lurer på om du leser alle "svar til meg". Hvis ikke ville jeg satt stor pris på om du hadde noe fornuftig å si hva gjelder mitt oppfølgningsspørsmål under mitt innlegg om jeg noengang vil bli "normal".

Fordi eg prøver å gjøre noe fornuftig og komme meg ut av noe destruktivt i tillegg til at jeg ikke har det godt nå som det er påske fordi jeg har ødelagt så mye for meg selv og enkelte tror jeg er "uekte"/ikke tror jeg snakker sant. Hvis du leser svar til deg, så kan du bare se bort fra dette. Hvis du er sint på meg, så trenger du ihvertfall ikke svare. Heller ikke andre. For jeg prøver bare å ta ansvar for mitt eget liv. Forstå det den som vil.

Mvh og god påske til deg og alle andre, fra

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, jeg leser alle "svar til meg".

[Gjest J31!]

Ja, jeg leser alle "svar til meg".

Ok, men som jeg skrev så trengte du ikke svare på dette om du var sint på meg.

[også en mor]

Ok, men som jeg skrev så trengte du ikke svare på dette om du var sint på meg.

Jeg synes fryktelig synd på deg som trenger så mye bekreftelse og å bli sett hele tiden. Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en "pille" så at du ble bra. Det må være fryktelig vondt å være så mistroisk og mistolke innlegg som så tydelig vil deg vèl. Du må slutte å true med å forlate dol hver gand du føler deg misforstått, for i grunnen er det nok få som tror deg etterhvert..... hvor mange ganger har du ikke sagt det før?

Du _må_ lære deg å begynne å hvile i deg selv. Du _trenger_ det. Du trenger ihvertfall ikke meningene til en masse fremmede mennesker på et nettsted.

Jeg vet det er fare for at du mistolker mitt svar også - men det håper jeg virkelig ikke at du gjør.

Dette er virkelig bare godt ment fra mine side og jeg ønsker deg en så god påske som mulig.

Klem fra meg (om du vil ha)

[Gjest Annve]

Jeg er ikke ute etter å være slem mot deg, jeg er heller ikke ute etter deg.

Jeg skulle bare ønske at du forsto hvordan en del av de tingene du gjør og sier her inne påvirker andre slik at det igjen går utover deg selv.

I går skriver du i et innlegg

''Hilsen ei som ønsker å ha en god påskeferie.. og, dette er mitt siste innlegg før påska.''

Dagen etter ligger enda et innlegg fra deg ute. Det er som om du bare slenger ut fraser du egentlig ikke tenker over eller mener.

Det er ikke mengden med innlegg som gir deg tilbakemeldinger du ikke ønsker. . Dette er bare et av mange eksempeler. Du kommer ofte med lange innlegg som imponerer meg, du virker gjenomtenkt og det ser virkelig ut til at du har skjønt det som du sier. Men så viser det seg at du har ikke skjønt noen verdens ting.

Jeg føler jeg er en av dem som så gjerne vil gi deg noe, hjelpe deg når du er fortvilet. Hjelpe deg til å forstå hva som provoserer ved innleggene dine, slik at du får tilbakemeldinger som gjør deg lei deg og langt nede.

Men jeg føler veldig frustrasjon i forhold til det også, så det er lenge siden jeg har svart på innleggene dine. Føler vel at det preller litt av på deg, tror hvem som svarer og ikke hva som som blir svart er det viktigste for deg.

Det som går igjen er at mange forsøker igjen og igjen, kommer med lange svar til deg.

Jeg ser du strever veldig, det gjør vondt å se på. Håper du klarer å slappe av litt nå, ikke etterspørre svar fra andre og NHD hele tiden.

God påske til deg og dine

[Gjest Magna]

Jeg synes fryktelig synd på deg som trenger så mye bekreftelse og å bli sett hele tiden. Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en "pille" så at du ble bra. Det må være fryktelig vondt å være så mistroisk og mistolke innlegg som så tydelig vil deg vèl. Du må slutte å true med å forlate dol hver gand du føler deg misforstått, for i grunnen er det nok få som tror deg etterhvert..... hvor mange ganger har du ikke sagt det før?

Du _må_ lære deg å begynne å hvile i deg selv. Du _trenger_ det. Du trenger ihvertfall ikke meningene til en masse fremmede mennesker på et nettsted.

Jeg vet det er fare for at du mistolker mitt svar også - men det håper jeg virkelig ikke at du gjør.

Dette er virkelig bare godt ment fra mine side og jeg ønsker deg en så god påske som mulig.

Klem fra meg (om du vil ha)

Jeg ønsker deg en riktig god påske. Jeg har ikke lest alle dine innlegg her.

Se ny tråd ovenfor som også er til deg.

[også en mor]

Jeg ønsker deg en riktig god påske. Jeg har ikke lest alle dine innlegg her.

Se ny tråd ovenfor som også er til deg.

tror du mente det innlegget direkte til J31? ikke sikkert hun leser svarene til alle oss andre

[Gjest J31!]

Etter å ha tenkt meg mer om, så ønsker jeg at webm bare ser bort fra spørsmålet om sletting. Det kan bare stå der.

Jeg skal takle både det ene og det andre, andre får bare tro og mene det de vil om meg. Jeg står uansett for det jeg skriver. For jeg vet at jeg ikke lyver eller noe i den duren, slik noen tror, noe noen ymtet frem på så sent som i går.

Jeg forstår også at både nhd og andre er sinte på meg for å ha beskyldt andre for noe jeg ikke hadde grunnlag for, selv om det ikke var slik jeg i utgangspunktet mente det. Grunnen til at jeg føler at flere er sinte på meg, er de tilbakemeldingene jeg fikk i den tråden, inkl nhd's svar. Jeg ønsker å tolke det konstruktivt, men jeg har ikke "sett" det motsatte (det gjelder forøvrig ikke alle).

Jeg står også for at jeg skal ta ansvar for livet mitt og slutte å være her, da det ikke lenger gjør meg (eller andre) godt at jeg er her. Det er jo helt tydelig, noe jeg også har fått tilbakemeldinger på.

Jeg har alldri ønsket noen noe vondt. Dette har noe med MEG å gjøre. Og jeg har virkelig lest alle svar til meg. Prøvd å lytte, ta ting til meg. Men jeg får ikke til noe lenger. Ett sted stoppet det. Kansje er jeg bare i ferd med å gi opp fordi jeg ser at jeg mislykkes også, jeg vet ikke..

Det er altfor mye andre ting som skjer i livet mitt i tillegg, og jeg greier rett og slett ikke konsentrere meg om flere ting samtidig heller. Så jeg henger langt etter. Det var også en av de viktiste årsakene til at jeg tenkte å ta pause også og konsentrere meg om å få orden på livet i stedet.

Faktisk har svært mange brukere her inne vært av stor betydning for meg. Jeg kunne nevnt så mange. Men når noen ymter at jeg lyver, så blir jeg skeptisk til alle egentlig. Vet liksom ikke hvem jeg skal stole på eller om jeg i hele tatt tør stole på noen mer. For det har jeg ingen kontroll over.

Det er komplisert, men jeg skriver dette for å prøve meg på en forklaring. Noe av det handler nok også om å bli likt/respektert for at jeg er den jeg er. Det er fordi det var første gang jeg våget å stole på noen. Hva gjelder det, så handler noe av dette om at jeg nå har ødelagt så mye for meg selv, dumma meg så mye ut, at jeg ønsker å ta tilbake kontrollen på alt. Når jeg ikke har den, så blir jeg "desperat" og gjør hva som helst for å få den tilbake, selv om det er svært destruktivt.

Faktisk turte jeg ikke åpne Annve sitt svar til meg til å begynne med. Jeg var så sikker på å få en "overhøvling".. men jeg valgte å se det konstruktive i det. Det er noe jeg også har ønsker om å gjøre, og ofte greide tidligere.

Jeg vet rett og slett ikke hva som skjer. Hadde jeg visst det, hadde det vært lettere å gjøre noe med det, og jeg sluppet å ha det så j*** vondt.

Jeg har dessuten unger som trenger meg i påsken. Hvordan påsken blir, ser jeg for meg blir bare vondt, nettopp fordi jeg har ødelagt for meg selv.

[sort som natta]

Etter å ha tenkt meg mer om, så ønsker jeg at webm bare ser bort fra spørsmålet om sletting. Det kan bare stå der.

Jeg skal takle både det ene og det andre, andre får bare tro og mene det de vil om meg. Jeg står uansett for det jeg skriver. For jeg vet at jeg ikke lyver eller noe i den duren, slik noen tror, noe noen ymtet frem på så sent som i går.

Jeg forstår også at både nhd og andre er sinte på meg for å ha beskyldt andre for noe jeg ikke hadde grunnlag for, selv om det ikke var slik jeg i utgangspunktet mente det. Grunnen til at jeg føler at flere er sinte på meg, er de tilbakemeldingene jeg fikk i den tråden, inkl nhd's svar. Jeg ønsker å tolke det konstruktivt, men jeg har ikke "sett" det motsatte (det gjelder forøvrig ikke alle).

Jeg står også for at jeg skal ta ansvar for livet mitt og slutte å være her, da det ikke lenger gjør meg (eller andre) godt at jeg er her. Det er jo helt tydelig, noe jeg også har fått tilbakemeldinger på.

Jeg har alldri ønsket noen noe vondt. Dette har noe med MEG å gjøre. Og jeg har virkelig lest alle svar til meg. Prøvd å lytte, ta ting til meg. Men jeg får ikke til noe lenger. Ett sted stoppet det. Kansje er jeg bare i ferd med å gi opp fordi jeg ser at jeg mislykkes også, jeg vet ikke..

Det er altfor mye andre ting som skjer i livet mitt i tillegg, og jeg greier rett og slett ikke konsentrere meg om flere ting samtidig heller. Så jeg henger langt etter. Det var også en av de viktiste årsakene til at jeg tenkte å ta pause også og konsentrere meg om å få orden på livet i stedet.

Faktisk har svært mange brukere her inne vært av stor betydning for meg. Jeg kunne nevnt så mange. Men når noen ymter at jeg lyver, så blir jeg skeptisk til alle egentlig. Vet liksom ikke hvem jeg skal stole på eller om jeg i hele tatt tør stole på noen mer. For det har jeg ingen kontroll over.

Det er komplisert, men jeg skriver dette for å prøve meg på en forklaring. Noe av det handler nok også om å bli likt/respektert for at jeg er den jeg er. Det er fordi det var første gang jeg våget å stole på noen. Hva gjelder det, så handler noe av dette om at jeg nå har ødelagt så mye for meg selv, dumma meg så mye ut, at jeg ønsker å ta tilbake kontrollen på alt. Når jeg ikke har den, så blir jeg "desperat" og gjør hva som helst for å få den tilbake, selv om det er svært destruktivt.

Faktisk turte jeg ikke åpne Annve sitt svar til meg til å begynne med. Jeg var så sikker på å få en "overhøvling".. men jeg valgte å se det konstruktive i det. Det er noe jeg også har ønsker om å gjøre, og ofte greide tidligere.

Jeg vet rett og slett ikke hva som skjer. Hadde jeg visst det, hadde det vært lettere å gjøre noe med det, og jeg sluppet å ha det så j*** vondt.

Jeg har dessuten unger som trenger meg i påsken. Hvordan påsken blir, ser jeg for meg blir bare vondt, nettopp fordi jeg har ødelagt for meg selv.

jeg er ikke den som har svart deg hyppigst,men ønsker deg uansett en best mulig påske:) og lykke til videre,enten du stikker innom her eller ei:)

[Gjest]

Etter å ha tenkt meg mer om, så ønsker jeg at webm bare ser bort fra spørsmålet om sletting. Det kan bare stå der.

Jeg skal takle både det ene og det andre, andre får bare tro og mene det de vil om meg. Jeg står uansett for det jeg skriver. For jeg vet at jeg ikke lyver eller noe i den duren, slik noen tror, noe noen ymtet frem på så sent som i går.

Jeg forstår også at både nhd og andre er sinte på meg for å ha beskyldt andre for noe jeg ikke hadde grunnlag for, selv om det ikke var slik jeg i utgangspunktet mente det. Grunnen til at jeg føler at flere er sinte på meg, er de tilbakemeldingene jeg fikk i den tråden, inkl nhd's svar. Jeg ønsker å tolke det konstruktivt, men jeg har ikke "sett" det motsatte (det gjelder forøvrig ikke alle).

Jeg står også for at jeg skal ta ansvar for livet mitt og slutte å være her, da det ikke lenger gjør meg (eller andre) godt at jeg er her. Det er jo helt tydelig, noe jeg også har fått tilbakemeldinger på.

Jeg har alldri ønsket noen noe vondt. Dette har noe med MEG å gjøre. Og jeg har virkelig lest alle svar til meg. Prøvd å lytte, ta ting til meg. Men jeg får ikke til noe lenger. Ett sted stoppet det. Kansje er jeg bare i ferd med å gi opp fordi jeg ser at jeg mislykkes også, jeg vet ikke..

Det er altfor mye andre ting som skjer i livet mitt i tillegg, og jeg greier rett og slett ikke konsentrere meg om flere ting samtidig heller. Så jeg henger langt etter. Det var også en av de viktiste årsakene til at jeg tenkte å ta pause også og konsentrere meg om å få orden på livet i stedet.

Faktisk har svært mange brukere her inne vært av stor betydning for meg. Jeg kunne nevnt så mange. Men når noen ymter at jeg lyver, så blir jeg skeptisk til alle egentlig. Vet liksom ikke hvem jeg skal stole på eller om jeg i hele tatt tør stole på noen mer. For det har jeg ingen kontroll over.

Det er komplisert, men jeg skriver dette for å prøve meg på en forklaring. Noe av det handler nok også om å bli likt/respektert for at jeg er den jeg er. Det er fordi det var første gang jeg våget å stole på noen. Hva gjelder det, så handler noe av dette om at jeg nå har ødelagt så mye for meg selv, dumma meg så mye ut, at jeg ønsker å ta tilbake kontrollen på alt. Når jeg ikke har den, så blir jeg "desperat" og gjør hva som helst for å få den tilbake, selv om det er svært destruktivt.

Faktisk turte jeg ikke åpne Annve sitt svar til meg til å begynne med. Jeg var så sikker på å få en "overhøvling".. men jeg valgte å se det konstruktive i det. Det er noe jeg også har ønsker om å gjøre, og ofte greide tidligere.

Jeg vet rett og slett ikke hva som skjer. Hadde jeg visst det, hadde det vært lettere å gjøre noe med det, og jeg sluppet å ha det så j*** vondt.

Jeg har dessuten unger som trenger meg i påsken. Hvordan påsken blir, ser jeg for meg blir bare vondt, nettopp fordi jeg har ødelagt for meg selv.

Kan du ikke bare la være å skrive her mer i påsken da? Konsentrere deg om barna dine? Det folk her sier om deg skal du uansett ta med en klype salt, da det er helt umulig å bli kjent med noen på den måten over nettet. Hvordan vi reagerer på denne formen for kommunikasjon er også veldig individuelt, og har lite å si for deg som person. God påske.

[Gjest xbellax]

Etter å ha tenkt meg mer om, så ønsker jeg at webm bare ser bort fra spørsmålet om sletting. Det kan bare stå der.

Jeg skal takle både det ene og det andre, andre får bare tro og mene det de vil om meg. Jeg står uansett for det jeg skriver. For jeg vet at jeg ikke lyver eller noe i den duren, slik noen tror, noe noen ymtet frem på så sent som i går.

Jeg forstår også at både nhd og andre er sinte på meg for å ha beskyldt andre for noe jeg ikke hadde grunnlag for, selv om det ikke var slik jeg i utgangspunktet mente det. Grunnen til at jeg føler at flere er sinte på meg, er de tilbakemeldingene jeg fikk i den tråden, inkl nhd's svar. Jeg ønsker å tolke det konstruktivt, men jeg har ikke "sett" det motsatte (det gjelder forøvrig ikke alle).

Jeg står også for at jeg skal ta ansvar for livet mitt og slutte å være her, da det ikke lenger gjør meg (eller andre) godt at jeg er her. Det er jo helt tydelig, noe jeg også har fått tilbakemeldinger på.

Jeg har alldri ønsket noen noe vondt. Dette har noe med MEG å gjøre. Og jeg har virkelig lest alle svar til meg. Prøvd å lytte, ta ting til meg. Men jeg får ikke til noe lenger. Ett sted stoppet det. Kansje er jeg bare i ferd med å gi opp fordi jeg ser at jeg mislykkes også, jeg vet ikke..

Det er altfor mye andre ting som skjer i livet mitt i tillegg, og jeg greier rett og slett ikke konsentrere meg om flere ting samtidig heller. Så jeg henger langt etter. Det var også en av de viktiste årsakene til at jeg tenkte å ta pause også og konsentrere meg om å få orden på livet i stedet.

Faktisk har svært mange brukere her inne vært av stor betydning for meg. Jeg kunne nevnt så mange. Men når noen ymter at jeg lyver, så blir jeg skeptisk til alle egentlig. Vet liksom ikke hvem jeg skal stole på eller om jeg i hele tatt tør stole på noen mer. For det har jeg ingen kontroll over.

Det er komplisert, men jeg skriver dette for å prøve meg på en forklaring. Noe av det handler nok også om å bli likt/respektert for at jeg er den jeg er. Det er fordi det var første gang jeg våget å stole på noen. Hva gjelder det, så handler noe av dette om at jeg nå har ødelagt så mye for meg selv, dumma meg så mye ut, at jeg ønsker å ta tilbake kontrollen på alt. Når jeg ikke har den, så blir jeg "desperat" og gjør hva som helst for å få den tilbake, selv om det er svært destruktivt.

Faktisk turte jeg ikke åpne Annve sitt svar til meg til å begynne med. Jeg var så sikker på å få en "overhøvling".. men jeg valgte å se det konstruktive i det. Det er noe jeg også har ønsker om å gjøre, og ofte greide tidligere.

Jeg vet rett og slett ikke hva som skjer. Hadde jeg visst det, hadde det vært lettere å gjøre noe med det, og jeg sluppet å ha det så j*** vondt.

Jeg har dessuten unger som trenger meg i påsken. Hvordan påsken blir, ser jeg for meg blir bare vondt, nettopp fordi jeg har ødelagt for meg selv.

Nå surrer du deg langt inni ting her. Jeg tror ikke folk vil deg noe vondt her, du har fått mange gode og konstruktive råd, f.eks rådene om å fokusere på å begrense deg til din behandler og din terapi. De kanskje 2 , 3 siste trådene kan jeg ikke se mange eller noe drittkasting-innlegg, slik det har vært ekstremt mye av tidligere, men ærlige og gode tips som du bør ta til deg. Jeg skjønner at du sliter for tiden, men du må forsøke å avlede degselv, komme deg ut, finne på noe, gi alle disse negative tankene dine motvekt. Jeg håper virkelig du får en flott og rolig påske, og jeg tror virkelig du kan ta det helt med ro, ingen er sinte her på deg, de fleste har mer enn nok med påskestresset :-)

[Gjest Deva]

Etter å ha tenkt meg mer om, så ønsker jeg at webm bare ser bort fra spørsmålet om sletting. Det kan bare stå der.

Jeg skal takle både det ene og det andre, andre får bare tro og mene det de vil om meg. Jeg står uansett for det jeg skriver. For jeg vet at jeg ikke lyver eller noe i den duren, slik noen tror, noe noen ymtet frem på så sent som i går.

Jeg forstår også at både nhd og andre er sinte på meg for å ha beskyldt andre for noe jeg ikke hadde grunnlag for, selv om det ikke var slik jeg i utgangspunktet mente det. Grunnen til at jeg føler at flere er sinte på meg, er de tilbakemeldingene jeg fikk i den tråden, inkl nhd's svar. Jeg ønsker å tolke det konstruktivt, men jeg har ikke "sett" det motsatte (det gjelder forøvrig ikke alle).

Jeg står også for at jeg skal ta ansvar for livet mitt og slutte å være her, da det ikke lenger gjør meg (eller andre) godt at jeg er her. Det er jo helt tydelig, noe jeg også har fått tilbakemeldinger på.

Jeg har alldri ønsket noen noe vondt. Dette har noe med MEG å gjøre. Og jeg har virkelig lest alle svar til meg. Prøvd å lytte, ta ting til meg. Men jeg får ikke til noe lenger. Ett sted stoppet det. Kansje er jeg bare i ferd med å gi opp fordi jeg ser at jeg mislykkes også, jeg vet ikke..

Det er altfor mye andre ting som skjer i livet mitt i tillegg, og jeg greier rett og slett ikke konsentrere meg om flere ting samtidig heller. Så jeg henger langt etter. Det var også en av de viktiste årsakene til at jeg tenkte å ta pause også og konsentrere meg om å få orden på livet i stedet.

Faktisk har svært mange brukere her inne vært av stor betydning for meg. Jeg kunne nevnt så mange. Men når noen ymter at jeg lyver, så blir jeg skeptisk til alle egentlig. Vet liksom ikke hvem jeg skal stole på eller om jeg i hele tatt tør stole på noen mer. For det har jeg ingen kontroll over.

Det er komplisert, men jeg skriver dette for å prøve meg på en forklaring. Noe av det handler nok også om å bli likt/respektert for at jeg er den jeg er. Det er fordi det var første gang jeg våget å stole på noen. Hva gjelder det, så handler noe av dette om at jeg nå har ødelagt så mye for meg selv, dumma meg så mye ut, at jeg ønsker å ta tilbake kontrollen på alt. Når jeg ikke har den, så blir jeg "desperat" og gjør hva som helst for å få den tilbake, selv om det er svært destruktivt.

Faktisk turte jeg ikke åpne Annve sitt svar til meg til å begynne med. Jeg var så sikker på å få en "overhøvling".. men jeg valgte å se det konstruktive i det. Det er noe jeg også har ønsker om å gjøre, og ofte greide tidligere.

Jeg vet rett og slett ikke hva som skjer. Hadde jeg visst det, hadde det vært lettere å gjøre noe med det, og jeg sluppet å ha det så j*** vondt.

Jeg har dessuten unger som trenger meg i påsken. Hvordan påsken blir, ser jeg for meg blir bare vondt, nettopp fordi jeg har ødelagt for meg selv.

Håper du klarer å legge bort tanker og følelser i påsken,og koser deg med barna dine : )

God påske!

[Gjest BorderlineInrecovery]

Etter å ha tenkt meg mer om, så ønsker jeg at webm bare ser bort fra spørsmålet om sletting. Det kan bare stå der.

Jeg skal takle både det ene og det andre, andre får bare tro og mene det de vil om meg. Jeg står uansett for det jeg skriver. For jeg vet at jeg ikke lyver eller noe i den duren, slik noen tror, noe noen ymtet frem på så sent som i går.

Jeg forstår også at både nhd og andre er sinte på meg for å ha beskyldt andre for noe jeg ikke hadde grunnlag for, selv om det ikke var slik jeg i utgangspunktet mente det. Grunnen til at jeg føler at flere er sinte på meg, er de tilbakemeldingene jeg fikk i den tråden, inkl nhd's svar. Jeg ønsker å tolke det konstruktivt, men jeg har ikke "sett" det motsatte (det gjelder forøvrig ikke alle).

Jeg står også for at jeg skal ta ansvar for livet mitt og slutte å være her, da det ikke lenger gjør meg (eller andre) godt at jeg er her. Det er jo helt tydelig, noe jeg også har fått tilbakemeldinger på.

Jeg har alldri ønsket noen noe vondt. Dette har noe med MEG å gjøre. Og jeg har virkelig lest alle svar til meg. Prøvd å lytte, ta ting til meg. Men jeg får ikke til noe lenger. Ett sted stoppet det. Kansje er jeg bare i ferd med å gi opp fordi jeg ser at jeg mislykkes også, jeg vet ikke..

Det er altfor mye andre ting som skjer i livet mitt i tillegg, og jeg greier rett og slett ikke konsentrere meg om flere ting samtidig heller. Så jeg henger langt etter. Det var også en av de viktiste årsakene til at jeg tenkte å ta pause også og konsentrere meg om å få orden på livet i stedet.

Faktisk har svært mange brukere her inne vært av stor betydning for meg. Jeg kunne nevnt så mange. Men når noen ymter at jeg lyver, så blir jeg skeptisk til alle egentlig. Vet liksom ikke hvem jeg skal stole på eller om jeg i hele tatt tør stole på noen mer. For det har jeg ingen kontroll over.

Det er komplisert, men jeg skriver dette for å prøve meg på en forklaring. Noe av det handler nok også om å bli likt/respektert for at jeg er den jeg er. Det er fordi det var første gang jeg våget å stole på noen. Hva gjelder det, så handler noe av dette om at jeg nå har ødelagt så mye for meg selv, dumma meg så mye ut, at jeg ønsker å ta tilbake kontrollen på alt. Når jeg ikke har den, så blir jeg "desperat" og gjør hva som helst for å få den tilbake, selv om det er svært destruktivt.

Faktisk turte jeg ikke åpne Annve sitt svar til meg til å begynne med. Jeg var så sikker på å få en "overhøvling".. men jeg valgte å se det konstruktive i det. Det er noe jeg også har ønsker om å gjøre, og ofte greide tidligere.

Jeg vet rett og slett ikke hva som skjer. Hadde jeg visst det, hadde det vært lettere å gjøre noe med det, og jeg sluppet å ha det så j*** vondt.

Jeg har dessuten unger som trenger meg i påsken. Hvordan påsken blir, ser jeg for meg blir bare vondt, nettopp fordi jeg har ødelagt for meg selv.

1. Jeg er ikke sint på deg eller vil du skal slutte helt å bruke forumet.

2. Det er ikke så godt å oppleve at en blir tolket i verste mening og misforstått.

3. Men samtidig skjønner jeg at dette handler mest om deg og det du sliter med. Ser du at selv om du kan få skarpe tilbakemeldinger eller kritikk så trenger ikke det bety at NHD er sint på "deg", at vi ønsker du skal forlate forumet , er til bry etc.

Uansett om noen skulle være irritert på deg eller ha noen negative følelser overfor deg hva kan du i grunn gjøre med det?

Hvorfor må det bety så utrolig mye?. Det er fremmede mennesker på en nettkanal , hvorfor er det så viktig hva de synes eller ikke synes om deg?.

[Gjest Magna]

tror du mente det innlegget direkte til J31? ikke sikkert hun leser svarene til alle oss andre

Jeg likte innlegget ditt overfor her.

Det er merkelig her inne på dol. Noen aktive "surrer" hele tiden rundt hverandre. Det er merkelig hvordan livet leves på nettet. Det blir rart. Jeg skjønner ikke at folk svarer hele tiden, men det gjør de. Lange velformulerte innlegg.

Jeg håper du får en fin påske... Jeg er av de som er innom på dol av og til..Jeg gir liksom svar ut i det blå... Sjelden noen tilbakesvar..

[Gjest du må ta grep om det positive]

Etter å ha tenkt meg mer om, så ønsker jeg at webm bare ser bort fra spørsmålet om sletting. Det kan bare stå der.

Jeg skal takle både det ene og det andre, andre får bare tro og mene det de vil om meg. Jeg står uansett for det jeg skriver. For jeg vet at jeg ikke lyver eller noe i den duren, slik noen tror, noe noen ymtet frem på så sent som i går.

Jeg forstår også at både nhd og andre er sinte på meg for å ha beskyldt andre for noe jeg ikke hadde grunnlag for, selv om det ikke var slik jeg i utgangspunktet mente det. Grunnen til at jeg føler at flere er sinte på meg, er de tilbakemeldingene jeg fikk i den tråden, inkl nhd's svar. Jeg ønsker å tolke det konstruktivt, men jeg har ikke "sett" det motsatte (det gjelder forøvrig ikke alle).

Jeg står også for at jeg skal ta ansvar for livet mitt og slutte å være her, da det ikke lenger gjør meg (eller andre) godt at jeg er her. Det er jo helt tydelig, noe jeg også har fått tilbakemeldinger på.

Jeg har alldri ønsket noen noe vondt. Dette har noe med MEG å gjøre. Og jeg har virkelig lest alle svar til meg. Prøvd å lytte, ta ting til meg. Men jeg får ikke til noe lenger. Ett sted stoppet det. Kansje er jeg bare i ferd med å gi opp fordi jeg ser at jeg mislykkes også, jeg vet ikke..

Det er altfor mye andre ting som skjer i livet mitt i tillegg, og jeg greier rett og slett ikke konsentrere meg om flere ting samtidig heller. Så jeg henger langt etter. Det var også en av de viktiste årsakene til at jeg tenkte å ta pause også og konsentrere meg om å få orden på livet i stedet.

Faktisk har svært mange brukere her inne vært av stor betydning for meg. Jeg kunne nevnt så mange. Men når noen ymter at jeg lyver, så blir jeg skeptisk til alle egentlig. Vet liksom ikke hvem jeg skal stole på eller om jeg i hele tatt tør stole på noen mer. For det har jeg ingen kontroll over.

Det er komplisert, men jeg skriver dette for å prøve meg på en forklaring. Noe av det handler nok også om å bli likt/respektert for at jeg er den jeg er. Det er fordi det var første gang jeg våget å stole på noen. Hva gjelder det, så handler noe av dette om at jeg nå har ødelagt så mye for meg selv, dumma meg så mye ut, at jeg ønsker å ta tilbake kontrollen på alt. Når jeg ikke har den, så blir jeg "desperat" og gjør hva som helst for å få den tilbake, selv om det er svært destruktivt.

Faktisk turte jeg ikke åpne Annve sitt svar til meg til å begynne med. Jeg var så sikker på å få en "overhøvling".. men jeg valgte å se det konstruktive i det. Det er noe jeg også har ønsker om å gjøre, og ofte greide tidligere.

Jeg vet rett og slett ikke hva som skjer. Hadde jeg visst det, hadde det vært lettere å gjøre noe med det, og jeg sluppet å ha det så j*** vondt.

Jeg har dessuten unger som trenger meg i påsken. Hvordan påsken blir, ser jeg for meg blir bare vondt, nettopp fordi jeg har ødelagt for meg selv.

''Jeg har dessuten unger som trenger meg i påsken.''

Ja, du kan starte med å holde pc'n avslått hele dagen, og heller gjøre noe positivt i frisk luft. Bevilg deg 1 time foran pc'n etter barnas leggetid. Og da forteller du om det positive dere har foretatt dere.

Forslag: bake, brettspill, gåtur, se etter vårtegn og leirkaill, skitur, besøke noen, pynte, hive ut vinter'n og satse på vår og sommer. Det finnes masse å gjøre, som faktisk er ganske rimelig. Og vær blid

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Etter å ha tenkt meg mer om, så ønsker jeg at webm bare ser bort fra spørsmålet om sletting. Det kan bare stå der.

Jeg skal takle både det ene og det andre, andre får bare tro og mene det de vil om meg. Jeg står uansett for det jeg skriver. For jeg vet at jeg ikke lyver eller noe i den duren, slik noen tror, noe noen ymtet frem på så sent som i går.

Jeg forstår også at både nhd og andre er sinte på meg for å ha beskyldt andre for noe jeg ikke hadde grunnlag for, selv om det ikke var slik jeg i utgangspunktet mente det. Grunnen til at jeg føler at flere er sinte på meg, er de tilbakemeldingene jeg fikk i den tråden, inkl nhd's svar. Jeg ønsker å tolke det konstruktivt, men jeg har ikke "sett" det motsatte (det gjelder forøvrig ikke alle).

Jeg står også for at jeg skal ta ansvar for livet mitt og slutte å være her, da det ikke lenger gjør meg (eller andre) godt at jeg er her. Det er jo helt tydelig, noe jeg også har fått tilbakemeldinger på.

Jeg har alldri ønsket noen noe vondt. Dette har noe med MEG å gjøre. Og jeg har virkelig lest alle svar til meg. Prøvd å lytte, ta ting til meg. Men jeg får ikke til noe lenger. Ett sted stoppet det. Kansje er jeg bare i ferd med å gi opp fordi jeg ser at jeg mislykkes også, jeg vet ikke..

Det er altfor mye andre ting som skjer i livet mitt i tillegg, og jeg greier rett og slett ikke konsentrere meg om flere ting samtidig heller. Så jeg henger langt etter. Det var også en av de viktiste årsakene til at jeg tenkte å ta pause også og konsentrere meg om å få orden på livet i stedet.

Faktisk har svært mange brukere her inne vært av stor betydning for meg. Jeg kunne nevnt så mange. Men når noen ymter at jeg lyver, så blir jeg skeptisk til alle egentlig. Vet liksom ikke hvem jeg skal stole på eller om jeg i hele tatt tør stole på noen mer. For det har jeg ingen kontroll over.

Det er komplisert, men jeg skriver dette for å prøve meg på en forklaring. Noe av det handler nok også om å bli likt/respektert for at jeg er den jeg er. Det er fordi det var første gang jeg våget å stole på noen. Hva gjelder det, så handler noe av dette om at jeg nå har ødelagt så mye for meg selv, dumma meg så mye ut, at jeg ønsker å ta tilbake kontrollen på alt. Når jeg ikke har den, så blir jeg "desperat" og gjør hva som helst for å få den tilbake, selv om det er svært destruktivt.

Faktisk turte jeg ikke åpne Annve sitt svar til meg til å begynne med. Jeg var så sikker på å få en "overhøvling".. men jeg valgte å se det konstruktive i det. Det er noe jeg også har ønsker om å gjøre, og ofte greide tidligere.

Jeg vet rett og slett ikke hva som skjer. Hadde jeg visst det, hadde det vært lettere å gjøre noe med det, og jeg sluppet å ha det så j*** vondt.

Jeg har dessuten unger som trenger meg i påsken. Hvordan påsken blir, ser jeg for meg blir bare vondt, nettopp fordi jeg har ødelagt for meg selv.

Du virker veldig såret. Samtidig som du er sint på flere svar du har fått og også på deg selv. Du tok litt vel av i den mobbetråden. Likevel kom det en del godt ut av det, for du fikk bl.a. satt ord på dette med tillitsproblematikk, forventninger du har til hvordan andre vil møte deg m.m.

Jeg tror ikke du er en ille person med skjulte motiver. Men jeg oppfatter at mye av det du gjør ikke alltid er deg helt selvbevisst. Eks. offerrollen, det vekte harme i noen når du slo fast "dette stemmer i hvert fall ikke!!!". Utenfra sett så kan man tenke på dette som et bevisst selvbedrag, altså noe som du nekter på som du vet om er sånn. Men slik jeg har blitt kjent med deg over laaaaaang tid (begynner å bli en god stund nå ) så uttaler du deg slik fordi du ikke er deg det bevisst. Dvs. du feier ikke noe med overlegg under teppet. Nettopp det skillet der kan være vanskelig å forstå om man ikke kjenner personen meget godt.

Slik jeg ser det er du veldig sårbar. MEN du har mange ressurser også som er dine styrker. Prøv å hent fram disse mye fremover. Skap en god påske. Ikke forvent at den blir for j----lig. Løp ut i solveggen, les en krim, jafs i deg en Kvikk Lunsj og et en appelsin.

Har også funnet frem en link som jeg synes er veldig bra. Der står det en del om personlighetsmessig sårbarhet og det å romme følelser.

http://www.uib.no/isf/utposten/2001nr6/utp01603.htm

Husk på at en kan kjefte på hverandre i blant uten at det betyr at en liker en mindre for det. Jeg kan f.eks. være marragretten og bite fra meg til mannen, men er like glad i han for det. Samme så kan en god venn si noe jeg som kan være vanskelig å takle der og da. Men det å klare å forstå og vite inni seg at det kommer av den omsorgen hun har for deg, må bli lagt til grunn for tolkningen. Ellers kan det bli oppfatta som om vedkommende ønsker å smekke deg over fingrene bare for å skade en og at verdien din i den andres øyne er tapt. Sistnevnte opplever jeg at du har en jobb å gjøre med. Jeg syns ikke du skal rømme fra det som du opplever som vanskelig. Det beste er å stå i det med æren i behold.

Klem fra

[frosken]

Etter å ha tenkt meg mer om, så ønsker jeg at webm bare ser bort fra spørsmålet om sletting. Det kan bare stå der.

Jeg skal takle både det ene og det andre, andre får bare tro og mene det de vil om meg. Jeg står uansett for det jeg skriver. For jeg vet at jeg ikke lyver eller noe i den duren, slik noen tror, noe noen ymtet frem på så sent som i går.

Jeg forstår også at både nhd og andre er sinte på meg for å ha beskyldt andre for noe jeg ikke hadde grunnlag for, selv om det ikke var slik jeg i utgangspunktet mente det. Grunnen til at jeg føler at flere er sinte på meg, er de tilbakemeldingene jeg fikk i den tråden, inkl nhd's svar. Jeg ønsker å tolke det konstruktivt, men jeg har ikke "sett" det motsatte (det gjelder forøvrig ikke alle).

Jeg står også for at jeg skal ta ansvar for livet mitt og slutte å være her, da det ikke lenger gjør meg (eller andre) godt at jeg er her. Det er jo helt tydelig, noe jeg også har fått tilbakemeldinger på.

Jeg har alldri ønsket noen noe vondt. Dette har noe med MEG å gjøre. Og jeg har virkelig lest alle svar til meg. Prøvd å lytte, ta ting til meg. Men jeg får ikke til noe lenger. Ett sted stoppet det. Kansje er jeg bare i ferd med å gi opp fordi jeg ser at jeg mislykkes også, jeg vet ikke..

Det er altfor mye andre ting som skjer i livet mitt i tillegg, og jeg greier rett og slett ikke konsentrere meg om flere ting samtidig heller. Så jeg henger langt etter. Det var også en av de viktiste årsakene til at jeg tenkte å ta pause også og konsentrere meg om å få orden på livet i stedet.

Faktisk har svært mange brukere her inne vært av stor betydning for meg. Jeg kunne nevnt så mange. Men når noen ymter at jeg lyver, så blir jeg skeptisk til alle egentlig. Vet liksom ikke hvem jeg skal stole på eller om jeg i hele tatt tør stole på noen mer. For det har jeg ingen kontroll over.

Det er komplisert, men jeg skriver dette for å prøve meg på en forklaring. Noe av det handler nok også om å bli likt/respektert for at jeg er den jeg er. Det er fordi det var første gang jeg våget å stole på noen. Hva gjelder det, så handler noe av dette om at jeg nå har ødelagt så mye for meg selv, dumma meg så mye ut, at jeg ønsker å ta tilbake kontrollen på alt. Når jeg ikke har den, så blir jeg "desperat" og gjør hva som helst for å få den tilbake, selv om det er svært destruktivt.

Faktisk turte jeg ikke åpne Annve sitt svar til meg til å begynne med. Jeg var så sikker på å få en "overhøvling".. men jeg valgte å se det konstruktive i det. Det er noe jeg også har ønsker om å gjøre, og ofte greide tidligere.

Jeg vet rett og slett ikke hva som skjer. Hadde jeg visst det, hadde det vært lettere å gjøre noe med det, og jeg sluppet å ha det så j*** vondt.

Jeg har dessuten unger som trenger meg i påsken. Hvordan påsken blir, ser jeg for meg blir bare vondt, nettopp fordi jeg har ødelagt for meg selv.

Hei surrehue:-)

Nå kaver du fælt. Prøv å senke skuldrene og glemme evt. innlegg du helst ikke skulle ha skrevet. Det er litt rart å lese hvilken vekt du legger på det du måtte ha fått av negative kommentarer, da du gjennomgående har fått svært mange støttende kommentarer gjennom lang tid.

Tror også at episoder på dol blir mye "større" for deg enn det er grunn for. Ting som blir skrevet her glemmes som regel fort av andre, men når du selv kverner rundt de samme temaene så forsterker du det som måtte ha vært av negative episoder. Synes det ville være lurt av deg å ta en pause fra dol til over påske.

God påske til deg og barna:-)

[Colette]

Etter å ha tenkt meg mer om, så ønsker jeg at webm bare ser bort fra spørsmålet om sletting. Det kan bare stå der.

Jeg skal takle både det ene og det andre, andre får bare tro og mene det de vil om meg. Jeg står uansett for det jeg skriver. For jeg vet at jeg ikke lyver eller noe i den duren, slik noen tror, noe noen ymtet frem på så sent som i går.

Jeg forstår også at både nhd og andre er sinte på meg for å ha beskyldt andre for noe jeg ikke hadde grunnlag for, selv om det ikke var slik jeg i utgangspunktet mente det. Grunnen til at jeg føler at flere er sinte på meg, er de tilbakemeldingene jeg fikk i den tråden, inkl nhd's svar. Jeg ønsker å tolke det konstruktivt, men jeg har ikke "sett" det motsatte (det gjelder forøvrig ikke alle).

Jeg står også for at jeg skal ta ansvar for livet mitt og slutte å være her, da det ikke lenger gjør meg (eller andre) godt at jeg er her. Det er jo helt tydelig, noe jeg også har fått tilbakemeldinger på.

Jeg har alldri ønsket noen noe vondt. Dette har noe med MEG å gjøre. Og jeg har virkelig lest alle svar til meg. Prøvd å lytte, ta ting til meg. Men jeg får ikke til noe lenger. Ett sted stoppet det. Kansje er jeg bare i ferd med å gi opp fordi jeg ser at jeg mislykkes også, jeg vet ikke..

Det er altfor mye andre ting som skjer i livet mitt i tillegg, og jeg greier rett og slett ikke konsentrere meg om flere ting samtidig heller. Så jeg henger langt etter. Det var også en av de viktiste årsakene til at jeg tenkte å ta pause også og konsentrere meg om å få orden på livet i stedet.

Faktisk har svært mange brukere her inne vært av stor betydning for meg. Jeg kunne nevnt så mange. Men når noen ymter at jeg lyver, så blir jeg skeptisk til alle egentlig. Vet liksom ikke hvem jeg skal stole på eller om jeg i hele tatt tør stole på noen mer. For det har jeg ingen kontroll over.

Det er komplisert, men jeg skriver dette for å prøve meg på en forklaring. Noe av det handler nok også om å bli likt/respektert for at jeg er den jeg er. Det er fordi det var første gang jeg våget å stole på noen. Hva gjelder det, så handler noe av dette om at jeg nå har ødelagt så mye for meg selv, dumma meg så mye ut, at jeg ønsker å ta tilbake kontrollen på alt. Når jeg ikke har den, så blir jeg "desperat" og gjør hva som helst for å få den tilbake, selv om det er svært destruktivt.

Faktisk turte jeg ikke åpne Annve sitt svar til meg til å begynne med. Jeg var så sikker på å få en "overhøvling".. men jeg valgte å se det konstruktive i det. Det er noe jeg også har ønsker om å gjøre, og ofte greide tidligere.

Jeg vet rett og slett ikke hva som skjer. Hadde jeg visst det, hadde det vært lettere å gjøre noe med det, og jeg sluppet å ha det så j*** vondt.

Jeg har dessuten unger som trenger meg i påsken. Hvordan påsken blir, ser jeg for meg blir bare vondt, nettopp fordi jeg har ødelagt for meg selv.

'' Men når noen ymter at jeg lyver, så blir jeg skeptisk til alle egentlig''

Jeg føler et visst ansvar for å rydde litt opp i dette, siden jeg antar at jeg er en av dem du føler har ymtet om at du lyver. Selv om jeg vel ikke er så sikker på at du vektlegger det jeg skriver.

Utgangspunktet var ditt innlegg om mobbing. Og det er jo bare å lese det du har skrevet i det, og så ser man jo hva du tenkte da du skrev det. Når du da siden påstår at du bare la det ut for å finne ut om du ble mobbet - så blir det i beste fall en pynting på sannheten. Men nok om det....

Når jeg skriver i et innlegg til deg at jeg ikke tror at noen av reaksjonene var ekte fra din side- (verken at du var så opprørt over at du ble "mobbet" her inne - eller tilsvarende lei deg for at du hadde beskyldt andre brukere for noe som ikke var tilfelle)- så var ikke dette for å fortelle deg at du lyver. Men mer at det kan føles- for mitt vedkommende - som at du føler det som andre forteller deg at du bør føle, og at det derfor ikke er oppriktige følelser. Dette er kun mitt inntrykk, og ingen aboslutt sannhet.

Ellers så er det nok ingen her inne som er "sinte" på deg. Så dypt stikker ikke kommunikasjonen på et forum som dette. Og jeg vil anta at NHD er alt for profesjonell som psykiater til å la slike følelser ta overhånd :-)

Jeg ønsker deg en riktig god påske :-)

[Gjest J31!]

Ja, jeg leser alle "svar til meg".

Jeg håpet bare at du ville hjelpe meg med dette.

Jeg tror ikke du skjønner hvor "rasert" jeg faktisk er.. hvordan jeg skal takle dagene fremover vet jeg ikke. For min del er påska ødelagt. Desverre er det verst mht ungene :-( Jeg ble spurt i dag om å jobbe omtrent hele påska pga sykdom, det har jeg sagt ja til, det er eneste måten jeg greier å takle dette på.

Om jeg noengang vil få det bedre eller komme meg videre, fordi jeg får det så vondt, begynner jeg å tvile på. Så lenge jeg har ansvar for to unger 100 %, så kan jeg ikke utsette meg for slike ting. Jo, jeg vil videre. Jeg vil lære meg å takle ting. Jeg har jo kommet så langt også. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal greie å ha det så vondt i tillegg til å være heltidsmor. Derfor tror jeg at jeg like gjerne kan gi opp. Dette blir for tøft for meg :-( Det hadde vært noe annet om jeg ikke hadde full omsorg for dem.

Ja, dette er et rop om hjelp. Jeg begynner å miste troen på at det er mulig å hjelpe meg også, fordi jeg ikke takler slike ting. Så jeg kan bare gi opp, ikke sant. Jeg ser ingen annen utvei enn det, og forberede meg på å formidle dette til psykiateren neste gang. Jeg vil ikke være i veien for andre som virkelig har nytte av terapi heller.

[Gjest J31!]

Jeg ønsker deg en riktig god påske. Jeg har ikke lest alle dine innlegg her.

Se ny tråd ovenfor som også er til deg.

Du skal vite at jeg virkelig satte pris på at dere bryr dere.. virkelig..