NHD- Dissosiering og behandling

[hu']

Jeg er en voksen kvinne som har hatt diagnosen Bipolar i flere år. Jeg har hatt et utall inleggelser og har en alvorlig selvskadeproblematikk. Imidlertid har det vært endel som ikke stemmer med bipolardiagnosen; jeg har raske svingninger, ikke dype depresjoner og blir fjern når jeg blir i selvskademodus. Jeg ønsker ikke å dø, men har vært svært nær mange ganger, uten å tenke på konsekvensene der og da.

Etter hvert har min behandler sett et mønster av dissosiering, og jeg har nå fått denne diagnosen. Jeg har lest at det ikke nytter med medikamentell behandling av dette. Min behandler vil alikevel fortsette dette, da han mener at det kan være en bipolar lidelse i tilegg. Han forespeiler også langvarig psykoterapi, med raske innleggelser når jeg begynner å dissosiere.

Er dette adekvat behandling? Jeg er så inderlig lei av disse medisinene og deres bivirkninger. Jeg bruker Lamictal og Seroquel.

Takknemlig for svar både fra NHD og andre med erfaring fra denne diagnosen.

[Gjest lisx]

Har ikke noe svar jeg da, men lurer på noe.

Medisinen Seroquel, hvordan virker den inn på deg? og har du lagt på deg av den? og er du søvnig etter du har tatt den?

Jeg er under utredning for bipolar, og prøver denne ut..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ingen motsetning mellom å ha bipolar lidelse, hyppige stemningssvingninger, selvskading og dissosiasjon.

Jeg støtter legen din som vil at du skal fortsette medisineringen for bipolar lidelse.

Jeg har ikke sett noen vitenskapelige artikler som viser effektiv behandling mot verken dissosiasjon eller selvskading. De fleste behandlere satser vel på en type psykoterapi og håper det beste.

[willemo1365380562]

Har ikke noe svar jeg da, men lurer på noe.

Medisinen Seroquel, hvordan virker den inn på deg? og har du lagt på deg av den? og er du søvnig etter du har tatt den?

Jeg er under utredning for bipolar, og prøver denne ut..

Hei. Jeg er også en voksen kvinne med samme diagnose. Bipolar og dissosiativ pf og selvskading. Min behandler sier det samme som din. Når jeg kommer i en selvskademodus eller dissossierer blir jeg lagt inn på akuttavdelingen med fastvakt. Dette fungerer ganska bra for meg. Jeg går også på Lamictal og Serequel/Zyprexa. For mitt vedkommende fungerer Zyprexa best, men det er jo vektproblemet da... Jeg har ingen bivirkninger av Serequel.

Etter hvert har jeg lært meg når og hvorfor jeg dissossierer. Dette har tatt flere år, men har gitt gode resultater. I begynnelsen forsøkte jeg å unngå situasjoner hvor jeg svitsjet fra en person til en annen, men nå er jeg i en utfordringssituasjon. Kjenne på kroppen, få fotfeste i nåtid, kontrollere pusten, fokusere på kjente ting rundt meg. En ting jeg gjør (det høres dumt ut, men fungerer til et visst punkt) er å ta fjernkontrollen til tv og se for meg at jeg bytter kanal. JEG bestemmer hvilken kanal jeg skal se på. På denne måten opprettholdes følelsen av kontroll.

For meg har det vært viktig med et godt apparat rundt meg, både av fastlege, psykiater og avdelingen. Man kan godt ha flere psykiatriske diagnoser samtidig. Utfordringen er å finne et godt behandlingsopplegg som fungerer for de forskjellige lidelsene.

Jeg vet ikke om dette hjalp noe særlig, men du er ikke alene, og du finner egne "knep" for å takle hverdagen med en vanskelig dobbeldiagnose.

[frosken]

Hei. Jeg er også en voksen kvinne med samme diagnose. Bipolar og dissosiativ pf og selvskading. Min behandler sier det samme som din. Når jeg kommer i en selvskademodus eller dissossierer blir jeg lagt inn på akuttavdelingen med fastvakt. Dette fungerer ganska bra for meg. Jeg går også på Lamictal og Serequel/Zyprexa. For mitt vedkommende fungerer Zyprexa best, men det er jo vektproblemet da... Jeg har ingen bivirkninger av Serequel.

Etter hvert har jeg lært meg når og hvorfor jeg dissossierer. Dette har tatt flere år, men har gitt gode resultater. I begynnelsen forsøkte jeg å unngå situasjoner hvor jeg svitsjet fra en person til en annen, men nå er jeg i en utfordringssituasjon. Kjenne på kroppen, få fotfeste i nåtid, kontrollere pusten, fokusere på kjente ting rundt meg. En ting jeg gjør (det høres dumt ut, men fungerer til et visst punkt) er å ta fjernkontrollen til tv og se for meg at jeg bytter kanal. JEG bestemmer hvilken kanal jeg skal se på. På denne måten opprettholdes følelsen av kontroll.

For meg har det vært viktig med et godt apparat rundt meg, både av fastlege, psykiater og avdelingen. Man kan godt ha flere psykiatriske diagnoser samtidig. Utfordringen er å finne et godt behandlingsopplegg som fungerer for de forskjellige lidelsene.

Jeg vet ikke om dette hjalp noe særlig, men du er ikke alene, og du finner egne "knep" for å takle hverdagen med en vanskelig dobbeldiagnose.

Jeg synes du har skrevet et svært interessant innlegg. Noen ganger kunne jeg ønske at det var et system for å "øremerke" ekstra informative svar fra andre brukere, slik at de var lettere å finne igjen hvis noen brukte søkfunskjonen.

Hyggelig å lese om et behandlingsopplegg som fungerer:-)

[vanilje]

Hei. Jeg er også en voksen kvinne med samme diagnose. Bipolar og dissosiativ pf og selvskading. Min behandler sier det samme som din. Når jeg kommer i en selvskademodus eller dissossierer blir jeg lagt inn på akuttavdelingen med fastvakt. Dette fungerer ganska bra for meg. Jeg går også på Lamictal og Serequel/Zyprexa. For mitt vedkommende fungerer Zyprexa best, men det er jo vektproblemet da... Jeg har ingen bivirkninger av Serequel.

Etter hvert har jeg lært meg når og hvorfor jeg dissossierer. Dette har tatt flere år, men har gitt gode resultater. I begynnelsen forsøkte jeg å unngå situasjoner hvor jeg svitsjet fra en person til en annen, men nå er jeg i en utfordringssituasjon. Kjenne på kroppen, få fotfeste i nåtid, kontrollere pusten, fokusere på kjente ting rundt meg. En ting jeg gjør (det høres dumt ut, men fungerer til et visst punkt) er å ta fjernkontrollen til tv og se for meg at jeg bytter kanal. JEG bestemmer hvilken kanal jeg skal se på. På denne måten opprettholdes følelsen av kontroll.

For meg har det vært viktig med et godt apparat rundt meg, både av fastlege, psykiater og avdelingen. Man kan godt ha flere psykiatriske diagnoser samtidig. Utfordringen er å finne et godt behandlingsopplegg som fungerer for de forskjellige lidelsene.

Jeg vet ikke om dette hjalp noe særlig, men du er ikke alene, og du finner egne "knep" for å takle hverdagen med en vanskelig dobbeldiagnose.

Takk for et godt skrevet innlegg.