Barn med spiseproblemer

[Tonette]

Jeg har en sønn som spiser mat fordi det smaker godt, og ikke fordi han er sulten. Ergo, hvis maten ikke smaker han, lar han være å spise. Det sies at barn ikke sulter seg frivillig, men det er nettopp det han gjør. Han går så lenge at han mister sultfølelsen, og spiser bare akkurat nok til å overleve. Og har han først mistet sultfølelsen så er det fryktelig vanskelig å få han til å begynne å spise igjen.

På grunn av dette har jeg gitt etter og gitt han den maten han vil ha. Jeg synes det er bedre at han spiser 3 loff med søtt pålegg, enn en smule sunn mat. Samtidig får jeg dårlig samvittighet for å gi han usunn mat. Eneste sunn mat han faktisk spiser er et lite utvalg frukt og grønnsaker. Kjøtt, fisk eller produkter laget av dette spiser han ikke. Så det å få i han proteiner er et problem.

Til middag spiser han potet med ketchup, ris med ketchup eller pasta med ketchup. Det han spiser er stort sett det Fedon Lindberg og andre eksperter advarer oss mot.

Nå kjøpte jeg nettopp boka "en kjernesunn familie, sånn gjør du det" Tror ikke det er mye der som min gutt vil spise nei. Men jeg skal prøve meg gjennom oppskriftene, så får vi se.

Grunnen til spiseproblemene er et sammensatt problem. Han var prematur, ble sondematet, jeg hadde ikke melk, så han fikk morsmelkerstatning. Han hadde dårlig lukkemuskel, så mye kom opp igjen. Han hadde store mandler/polypper og ble operert da han var 5 år. Og det hjelper jo ikke at både pappaen og farfaren også bare spiser søtt pålegg på maten. Pappaen er også sånn at han lar være å spise istedet for å spise mat han ikke vil ha.

Så hva i all verden gjør jeg? Det å være kjempestreng å ikke gi han søtt, har jeg prøvd. Da gikk han så å si uten mat i 3 uker. På en dag kunne han spise en bit skive, ei ske middag pittelitt frukt og vann til drikke. Han ble sur og utilpass og fungerte veldig dårlig.

Sånn som det er i dag, så spiser han ganske bra mengder med mat, selv om det er usunt. Men gutten er stort sett alltid i godt humør. Fungerer godt og er en populær gutt på skolen. Han er veldig skoleflink og er nesten aldri syk. Overvekt pga sukker er vi ikke redd for, for han er veldig tynn. Det samme er hans far og farfar. Men jeg har lest at for mye sukker hemmer vekst, og det kan stemme med min gutt, for han er veldig liten for alderen.

Skal jeg fortsette å gå rundt å ha dårlig samvittighet, eller skal jeg slappe av og tenke at det blir folk av han også. Jeg føler at jeg har mislykket totalt her.

Jeg får ikke så mye støtte av min mann heller når det gjelder å spise sunt. Jeg er den som spiser sunnest i familien, men det er også jeg som sliter med helseproblemer og overvekt. Min mann som spiser usunt er frisk som en fisk og veier ikke et gram for mye.

[skal]

Jeg tror du er på rett spor! Jeg var selv et sånt barn, av flere årsaker sikkert. Jeg fikk ikke den maten jeg likte til vanlig og ja, jeg gikk mye sulten. Var veldig tynn og på grensen til undervektig store deler av barndommen.

Det (blant annet) har ført til mye krøll med mat som voksen. Min første tanke når jeg flyttet hjemmefra var : Nå kan jeg endelig spise hva jeg vil når jeg vil. Noe jeg gjorde. Kombinasjonen av det og en gi-blaffen-holdning til kroppen generellt gjorde at jeg selvfølgelig ble overvektig.

De jeg har jobbe med mat og vekt med (lege/fysioterapaut) mener og at forbrenningen be forstyrret da jeg var barn. Jeg kjenner ikke vitenskapen rundt dette, men det er vel ikke utenkelig.

Jeg har dessverre ingen erfaring med andre barn enn meg selv når det gjelder dette, men har som voksen vært gjennom en prosess der jeg nesten har måttet være litt forelder for meg selv når det gjelder mat.

Det som har funket er kunnskap om mat og sunn mat og hva mat gjør med kroppen, og så detektivarbeid for å finne mat jeg liker som også er sunn. Om du klarer å fortsette den utforskingen sammen med han, så har han iallfall mye bedre verktøy for å kunne styre det på en god måte selv etterhvert.

Men ja, det er vanskelig. Og det er tidkrevende, og til tider dyrere enn jeg skulle ønske. Men jeg har tro på at det er veien og gå. Lykke til!

[Tonette]

Jeg tror du er på rett spor! Jeg var selv et sånt barn, av flere årsaker sikkert. Jeg fikk ikke den maten jeg likte til vanlig og ja, jeg gikk mye sulten. Var veldig tynn og på grensen til undervektig store deler av barndommen.

Det (blant annet) har ført til mye krøll med mat som voksen. Min første tanke når jeg flyttet hjemmefra var : Nå kan jeg endelig spise hva jeg vil når jeg vil. Noe jeg gjorde. Kombinasjonen av det og en gi-blaffen-holdning til kroppen generellt gjorde at jeg selvfølgelig ble overvektig.

De jeg har jobbe med mat og vekt med (lege/fysioterapaut) mener og at forbrenningen be forstyrret da jeg var barn. Jeg kjenner ikke vitenskapen rundt dette, men det er vel ikke utenkelig.

Jeg har dessverre ingen erfaring med andre barn enn meg selv når det gjelder dette, men har som voksen vært gjennom en prosess der jeg nesten har måttet være litt forelder for meg selv når det gjelder mat.

Det som har funket er kunnskap om mat og sunn mat og hva mat gjør med kroppen, og så detektivarbeid for å finne mat jeg liker som også er sunn. Om du klarer å fortsette den utforskingen sammen med han, så har han iallfall mye bedre verktøy for å kunne styre det på en god måte selv etterhvert.

Men ja, det er vanskelig. Og det er tidkrevende, og til tider dyrere enn jeg skulle ønske. Men jeg har tro på at det er veien og gå. Lykke til!

Tusen takk for svar! Greit å høre dine synspunkt siden du har hatt de samme problemene selv. Og du har nok rett når det gjelder å ta igjen for det en ble nektet som barn. Det første jeg gjorde da jeg flyttet for meg selv, var selvsagt å lage den maten jeg elsket men sjelden fikk.

[kaffepiken]

Jeg syns det er veldig lurt at du ikke lager for mye styr omkring måltidene. Det viktigste utgangspunktet for å få lyst til å prøve ny mat er jo at man får ro og fred når man spiser, at man føler seg trygg og i en hyggelig atmosfære.

Jeg tror nesten det verste man kan gjøre er å lage måltidene til en utrivelig "kampsone" der ungen opplever press til å spise ting han ikke har lyst på. Jeg har i hvertfall selv erfart at det å være altfor steil på at ungene enten må spise det som serveres eller ingenting, det skaper masse frustrasjon og måltidene blir ikke noe hyggelig for noen. Det med at barn "spiser bare de blir sultne nok" det er en helsestasjonklisjé som ikke stemmer for alle.

Du skriver ikke hvor gammel han er. Jeg ser i hvertfall at mine sakte men sikkert blir mindre kresne ettersom de blir eldre. Vi har de siste åra gjort sånn at vi har f.eks rundstykker og ost ved siden av det som serveres av middag. Da har de et "ufarlig" alternativ å spise slik at de hvertfall blir mette, og så unngår vi krangling og frustrasjon det ene måltidet hele familien er samlet. Da vil vi heller ha det hyggelig sammen. Og så prøver vi å oppmuntre dem til å smake på middagen. Jeg har aldri laget egen middag til ungene, på sikt har jo målet vært at alle skal spise samme mat.

Han eldste spiser faktisk det aller meste av middag nå (han er nesten 12 år), mens yngstemann gradvis har begynt å spise mer og mer av middager. De er kresne på brød, jeg kan bare bruke sånne grovbrød uten hele korn eller loff. De er sære på pålegget også. Han eldste får med seg en skive med sjokoladepålegg på matpakka hver dag (i tillegg til to skiver med noe sunt) for da vet jeg at han hvertfall spiser noe. Han går også heller sulten enn å spise noe som smaker "kjedelig" som han sier. Han har nedsatt appetitt pga medisiner.

Tror nok ikke man oppnår så mye med å sette hardt mot hardt hvertfall, så jeg syns du skal fortsette som du gjør, med å tilby det sunne uten å legge for mye press på gutten. Stol på magefølelsen og at du er den som kjenner ham best :-)

[Gjest MayLynn]

Uff ikke lett. Jeg har ei som er vanskelig i matveien. Hun klarer feks aldri å bestemme seg for hva hun vil ha på skiva - er 6 år. Det blir mye surt rundt matbordet men jeg har ikke gitt meg på det at hun ikke får "loff med nugatti". De får nugatti på lørdager. Ellers får de alt annet pålegg, også syltetøy.

Litt irriterende at "alle" naboene gir nugatti så jeg får høre den hver dag...

Hun er ganske gjennomsnittelig på vekta, liten av høyde. Jeg kan forstå tankegangen din siden han ikke spiser i det hele tatt.

Jenta mi er også vanskelig med middagen, men hun er ikke konsekvent. En dag er det DET hun ikke liker, andre ganger er det DET. En dag er hun kjempeblid og spiser alt, andre ganger kjempesur. Er generelt glad i grønnsaker heldigvis. Men ender som regel med at hun sitter og spiser når vi andre er ferdige. Må bare få lage litt "trøbbel" først...

Jeg har tenkt at hun kanskje ikke burde få et valg når vi skal ha brødmåltid - siden det alltid blir så vanskelig å bestemme seg... Men vi har ikke prøvd det enda.

[Gjest GA]

Uff ikke lett. Jeg har ei som er vanskelig i matveien. Hun klarer feks aldri å bestemme seg for hva hun vil ha på skiva - er 6 år. Det blir mye surt rundt matbordet men jeg har ikke gitt meg på det at hun ikke får "loff med nugatti". De får nugatti på lørdager. Ellers får de alt annet pålegg, også syltetøy.

Litt irriterende at "alle" naboene gir nugatti så jeg får høre den hver dag...

Hun er ganske gjennomsnittelig på vekta, liten av høyde. Jeg kan forstå tankegangen din siden han ikke spiser i det hele tatt.

Jenta mi er også vanskelig med middagen, men hun er ikke konsekvent. En dag er det DET hun ikke liker, andre ganger er det DET. En dag er hun kjempeblid og spiser alt, andre ganger kjempesur. Er generelt glad i grønnsaker heldigvis. Men ender som regel med at hun sitter og spiser når vi andre er ferdige. Må bare få lage litt "trøbbel" først...

Jeg har tenkt at hun kanskje ikke burde få et valg når vi skal ha brødmåltid - siden det alltid blir så vanskelig å bestemme seg... Men vi har ikke prøvd det enda.

he-he min 7-åring er den eneste ungen jeg vet som ikke er overbegeistret for pannekaker og vafler.

Hun spiser det hvis hun "er nødt" men påstår selv at hun liker det bare ca annenhver måned. "Jeg liker ikke pannekaker i mars, bare i februar"

[Speak]

Dette er jo kjempevanskelig. Du må nok bare fortsette å teste ut ting. Supper kan være gode kilder til grønnsaker. Det finnes brød som nesten ser ut som loff, men hvor det er mer fiber i. Syltetøy med lite sukker og mer bær.

Evt. legg på f.eks. jordbær på skiva.

Men proteiner er jo vanskelig. Spiser han ikke kjøttkaker, pølser eller andre slike "farse-produkter" heller?