Hvorfor ble DU sykepleier?

[Gjest Snart ferdig spl]

Synes at "liker å jobbe med/hjelpe mennesker er så klisjefylt å svare i jobbintervju sammenheng og kunne tenke meg inspirasjon til mer spennende svar. Derfor vil jeg høre grunnen til at dere andre sykepleiere der ute ønsket å bli sykepleiere!

[jubalong70]

Fordi det gir mange forskjellige jobbmuligheter.

[Gjest sykepleier jeg også gitt!]

Jeg ble sykepleier litt tilfeldig, var ung og syntes det hørtes ut som et spennende yrke.

Jeg har fortsatt i samme yrke fordi:

Jeg har funnet ut at jeg liker litt uforutsigbare travle dager. Det kreves at man har god medisinsk kunnskap, godt håndlag med praktiske prosedyrer og ikke minst evne til å strukturere og planlegge dagen slik at man jobber effektivt. Det gir meg en tilfredsstillelse å se at jeg mestrer oppgavene mine selv om det "koker" rundt meg.

Det å være sykepleier gir en unik evne til å utvikle sine medmenneskelige evner, man treffer på så utrolig mange forskjellige personligheter på godt og vondt. Man utfordres hele tiden på å komme folk i møte og få til en god samhandling med dem, uansett hvor forskjellige folk er.

Man har muligheten til å utvikle sin kompetanse kontinuerlig, man blir aldri fullt utlært. Det gjør at man ikke stagnerer.

Det er mulig å ta mange forskjellige retninger, selv har jeg funnet min "hylle" (innenfor kirurgi) hvor jeg trives kjempegodt.

[Line]

Jeg skulle bli det, var godt i gang med andreåret, men så fikk jeg ikke praksisen på andreåret i hjembyen som jeg ble lovet før skolen startet. Dermed ble jeg nødt til å ta permisjon i to år, siden jeg ikke kunne reise fra barna mine i 13 uker i strekk... og siden situasjonen fremdeles var den samme etter de to årene, så ble jeg noe annet.

Jeg vil jobbe i omsorgsyrket fordi det gir meg noe som menneske, og man får daglige tilbakemeldinger og takknemlighet for jobben man gjør. Å sitte foran en skjerm dag ut og dag inn hadde nok ikke vært noe for meg, selv om jeg gjerne skulle hatt den lønna. Man kan slite ræva av seg i omsorgsyrket, og enda tjene bare en fjerdedel av det en ingeniør med tilsvarende lang utdannelse gjør...

[Gjest golddiggah]

Fordi det gir meg status å være høyskoleutdannet og kanskje treffer jeg noen kjekke leger...

[Gjest Elextra]

Fordi det gir meg status å være høyskoleutdannet og kanskje treffer jeg noen kjekke leger...

Thi hi.

[Gjest utbrent sykepleier]

Så svigermor og mor skulle ha noen til å ta vare på seg på sine gamle/syke dager :-(

[Saphira]

''Jeg ble sykepleier litt tilfeldig, var ung og syntes det hørtes ut som et spennende yrke.

Jeg har fortsatt i samme yrke fordi:

Jeg har funnet ut at jeg liker litt uforutsigbare travle dager. Det kreves at man har god medisinsk kunnskap, godt håndlag med praktiske prosedyrer og ikke minst evne til å strukturere og planlegge dagen slik at man jobber effektivt. Det gir meg en tilfredsstillelse å se at jeg mestrer oppgavene mine selv om det "koker" rundt meg.

Det å være sykepleier gir en unik evne til å utvikle sine medmenneskelige evner, man treffer på så utrolig mange forskjellige personligheter på godt og vondt. Man utfordres hele tiden på å komme folk i møte og få til en god samhandling med dem, uansett hvor forskjellige folk er.

Man har muligheten til å utvikle sin kompetanse kontinuerlig, man blir aldri fullt utlært. Det gjør at man ikke stagnerer.''

Signerer "sykepleier jeg også gitt!" sitt innlegg. Gidder ikke skrive alt det der selv. *Lat* ;-)

[Gjest Snart ferdig spl]

Jeg ble sykepleier litt tilfeldig, var ung og syntes det hørtes ut som et spennende yrke.

Jeg har fortsatt i samme yrke fordi:

Jeg har funnet ut at jeg liker litt uforutsigbare travle dager. Det kreves at man har god medisinsk kunnskap, godt håndlag med praktiske prosedyrer og ikke minst evne til å strukturere og planlegge dagen slik at man jobber effektivt. Det gir meg en tilfredsstillelse å se at jeg mestrer oppgavene mine selv om det "koker" rundt meg.

Det å være sykepleier gir en unik evne til å utvikle sine medmenneskelige evner, man treffer på så utrolig mange forskjellige personligheter på godt og vondt. Man utfordres hele tiden på å komme folk i møte og få til en god samhandling med dem, uansett hvor forskjellige folk er.

Man har muligheten til å utvikle sin kompetanse kontinuerlig, man blir aldri fullt utlært. Det gjør at man ikke stagnerer.

Det er mulig å ta mange forskjellige retninger, selv har jeg funnet min "hylle" (innenfor kirurgi) hvor jeg trives kjempegodt.

Takk for fint svar:-)