Jobb-dilemma, hva gjør jeg nå?

[Gjest sjøstjerna]

Jo, det er helt i orden at du sier at en del opplever å abortere, noe jeg har gjort tidligere et par ganger. Nettopp derfor er dilemmaet større - fordi jeg ønsker meg denne jobben veldig sterkt, og ja, er nokså enig med de av dere her som sier jeg bør informere nokså raskt om graviditeten, men på den annen side, ....det er lite gøy å informere om en graviditet, som kanskje ikke går som den skal. Derfor , er det altså veldig "slemt" å vente til jeg er 12 uker på vei??

Hmm....Har forøvrig fått bekreftet graviditet i løpet av dagen. Stakk ned til legen. Er supergla, men også i tvil ang jobben.

Du gjør ingenting galt om du tar jobben, og avventer litt mht til å informere om graviditeten. Avvent til du føler deg mer sikker på at det går bra. Om det blir etter 3 mnd så har jo arbeidsgiver fremdeles 6 mnd på seg til å skaffe vikar.

[morsan]

Gratulerer med jobbtilbud og graviditet! :-)

Jeg er enige med dem som sier at du ikke bør la graviditeten være i veien for et jobbskifte.

[morsan]

Skjønner hvorfor du har betenkeligheter - selv om du har retten på din side. Jeg hadde nok også vært i tvil her. Særlig fordi du sier at den kommer til å kreve mye av deg.

''Jeg hadde nok også vært i tvil her. Særlig fordi du sier at den kommer til å kreve mye av deg.''

Ja, jeg må si at jeg var glad for at jeg hadde vært i jobben min lenge da jeg ble gravid, og derfor hadde "goodwill" fra tidligere da jeg først sluttet med overtidsjobbing og senere ble 30% sykemeldt.

Min søster var nyansatt da hun ble gravid og ble sykemeldt ganske tidlig pga komplikasjoner, og da hun kom tilbake på jobb etter ca 1,5 år med sykemelding og permisjon hadde bedriften omorganisert slik at hun hadde helt ny sjef, og hun hadde attpåtil ett år gamle tvillinger som byttet på å være syke eller å smitte foreldrene sine med "alt mulig", og hun syntes det var kjempetøft at hun bare hadde vært en belastning for firmaet siden hun ble ansatt. Hun syntes det tok lang tid før hun fikk "vist seg fram" skikkelig, og mente at hadde hun visst at hun ville bli gravid så kort tid etter jobbstart, hadde hun ikke byttet jobb...;-/

[Gjest hvordan vil du ha det..]

Hva er umorask med det?

Faktum er at det finnes mange sjefer som ikke vil ansette noen som forteller at de er gravid, til tross for at det er diskriminering..

Derfor oppfordres kvinner til å tie.

Hva er det som får deg til å tro at gravide kvinner ikke trenger en jobb?

Hva med arbeidsmiljøet da? Det er lett å bli fryst ut av kolleger og av en sjef hvis de ikke liker situasjonen. Da ville i allefall ikke jeg dukket opp på jobb etter endt permisjon.

Arbeidsmiljø og godt forhold til sjefen teller utrolig mye for å trives på jobb!

[Gjest hvordan vil du ha det..]

Hvis arbeidsgiver etter info om graviditet trekker tilbudet om jobb, så har faktisk arbeidgiver brutt norsk lov. Det kan jeg ikke tenke meg at de ønsker, så derfor er det like greit å takke ja og informere samtidig. Graviditet skal ikke være en faktor som er med i vurderingen ved ansettelse, så jeg syns det er et litt underlig råd å gi.

Arbeidsmiljø og åpent forhold til sjefen teller mye på en arbeidsplass for at man skal trives på jobb!

En sjef som føler at han er lurt er ikke alltid en sjef som blir god å ha med å gjøre i senere tid.

[Gjest hvordan vil du ha det..]

De kan ikke nekte henne en jobb hun allerede har fått, så det er _ikke_ opp til arbeidsgiver å trekke tilbake tilbudet om jobb når hun allerede er ansatt.

En sjef som ikke er informert på forhånd blir ikke alltid en god sjef å ha noe med å gjøre. Derfor ville jeg ha spillt ballen tilbake til sjefen og sagt at han kunne omgjøre jobbtilbudet hvis han ville etter å ha fortalt om graviditeten.

Da ville jeg følt at jeg var 100% velkommen på jobb også etter endt permisjon!

[Gjest bikku]

Arbeidsmiljø og åpent forhold til sjefen teller mye på en arbeidsplass for at man skal trives på jobb!

En sjef som føler at han er lurt er ikke alltid en sjef som blir god å ha med å gjøre i senere tid.

Du lurer ingen ved å fortelle det så snart som mulig! I dette tilfellet har ikke vedkommende visst at hun var gravid i ansettelsesprosessen en gang, så da var det ikke mulig å fortelle det da heller. Ansettelseskommisjonen har vurdert henne til å være den sterkeste kandidaten, hun har ikke skjult noe, og kan takke ja til jobben om hun ønsker den. Alle som har ansetter kvinner i fruktbar alder vet om muligheten for at vedkommende kan bli gravid, om ikke de er det før de får jobben, så er det mange som blir det rett etter at de har begynt. Sånn er livet. Ville arbeidsgiver abosulutt ha unngått det, så burde de ha ansatt en mann.

For min egen del ville jeg ha følt for å fortelle det i en intervjusituasjon, evt så raskt som mulig.

[Gjest hvordan vil du ha det..]

Det er ikke umoralsk å takke ja til en jobb du har fått fordi du var best kvalifisrt. Alle vet at kvinner føder barn, og ingen ønsker at kvinner skal slutte med det. Til og med mellom to jobber kan man bli gravid.

Så du sier ja takk og informerer din leder om din graviditet. De kan ikke trekke tilbake jobbtilbudet.

Alle vet at du skriver riktig her! MEN problemet anno 2009 er at det fortsatt mumles veldig i krokene på en del arbeidsplasser når det gjelder graviditeter som holdes skjult ved ansettelser.

Da er det ikke alltid man vil trives på jobb hvis man føler at sjefen skuler..

Så teori og praksis er fortsatt ikke lik bestandig.

[Gjest bikku]

Alle vet at du skriver riktig her! MEN problemet anno 2009 er at det fortsatt mumles veldig i krokene på en del arbeidsplasser når det gjelder graviditeter som holdes skjult ved ansettelser.

Da er det ikke alltid man vil trives på jobb hvis man føler at sjefen skuler..

Så teori og praksis er fortsatt ikke lik bestandig.

Ja, jeg vet det. Men sånn sett ville det ikke ha hjulpet det grann at sjefen fikk vurdere på nytt. Sjefen ville bare bli satt i ei skrustikke, hvor h*n også vet at det er umulig å gjøre om på situasjonen men at arbeidstakeren tilsynelatende har vært veldig rettferdig. Ingenting vil bli endret, vedkommende vil få jobben. Da syns jeg faktisk det beste for alle parter er å takke ja, ut i fra trådstarters rettigheter, og informere samtidig om graviditet.

[ekte nick]

Gratulerer så mye med graviditeten!

Selvsagt skal du ta jobben, og selvsagt skal du ikke ha dårlig samvittighet! Det er jo nettopp pga slike holdninger hos arbeidsgivere (og som enkelte nedenfor også forfekter!!) at man har fått de regler og lover som vi har i Norge! Gravide skal nemlig ikke diskrimineres ved jobbintervju. Derfor har arbeidsgiver ikke lov til å spørre om graviditet i et jobbintervju. Fordi de ubevisst eller bevisst ofte vil la det spille inn ved tilsettning. Og det har de ikke lov til. Kvinnelige arbeidstakere skal beskyttes ved graviditet.

Selvsagt har du ingen plikt til å si noe enda. Vent til de første 3 mnd er gått, det er helt vanlig. Du trenger ikke si noe når du takker ja.

Det er en veldig vanlig situasjon å komme opp i, og det er veldig vanlig at arbeidsgivere må skaffe vikar pga slike situasjoner.

[Gjest Nickløsheletia]

Hva med arbeidsmiljøet da? Det er lett å bli fryst ut av kolleger og av en sjef hvis de ikke liker situasjonen. Da ville i allefall ikke jeg dukket opp på jobb etter endt permisjon.

Arbeidsmiljø og godt forhold til sjefen teller utrolig mye for å trives på jobb!

Det er ikke lov og fryse ut noen pga. graviditet og det er i så fall en sak for verneombudet.

Jeg var selv nygravid da jeg begynte i ny jobb. Det er 8 år siden og jeg er her fremdeles.

[Gjest Nickløsheletia]

En sjef som ikke er informert på forhånd blir ikke alltid en god sjef å ha noe med å gjøre. Derfor ville jeg ha spillt ballen tilbake til sjefen og sagt at han kunne omgjøre jobbtilbudet hvis han ville etter å ha fortalt om graviditeten.

Da ville jeg følt at jeg var 100% velkommen på jobb også etter endt permisjon!

''Da ville jeg følt at jeg var 100% velkommen på jobb også etter endt permisjon!''

Du fremstiller det som om graviditet skulle være en forbrytelse.

[Mrs D]

En sjef som ikke er informert på forhånd blir ikke alltid en god sjef å ha noe med å gjøre. Derfor ville jeg ha spillt ballen tilbake til sjefen og sagt at han kunne omgjøre jobbtilbudet hvis han ville etter å ha fortalt om graviditeten.

Da ville jeg følt at jeg var 100% velkommen på jobb også etter endt permisjon!

Graviditet er ingen forbrytelse, det er noe som stadig skjer kvinner i en viss alder. Og det må sjefen ta høyde for, uansett. Men selvsagt, det finnes mange dårlige sjefer rundt omkring.

[Gjest hvordan vil du ha det..]

''Da ville jeg følt at jeg var 100% velkommen på jobb også etter endt permisjon!''

Du fremstiller det som om graviditet skulle være en forbrytelse.

Aboslutt ikke noen forbrytelse etter min personlige mening.

Men du er nok litt naiv hvis du tror at de fleste arbeidsplasser er så frigjorte at de vil synes det er HELT ok at de nyansetter en gravid person uten å vite om det .

Lov er en ting, men praksis og holdninger til sjefer rundt om i bedriftene er en annen ting.

[Gjest hvordan vil du ha det..]

Du lurer ingen ved å fortelle det så snart som mulig! I dette tilfellet har ikke vedkommende visst at hun var gravid i ansettelsesprosessen en gang, så da var det ikke mulig å fortelle det da heller. Ansettelseskommisjonen har vurdert henne til å være den sterkeste kandidaten, hun har ikke skjult noe, og kan takke ja til jobben om hun ønsker den. Alle som har ansetter kvinner i fruktbar alder vet om muligheten for at vedkommende kan bli gravid, om ikke de er det før de får jobben, så er det mange som blir det rett etter at de har begynt. Sånn er livet. Ville arbeidsgiver abosulutt ha unngått det, så burde de ha ansatt en mann.

For min egen del ville jeg ha følt for å fortelle det i en intervjusituasjon, evt så raskt som mulig.

Dessverre er det mange menn som blir ansatt i en bedrift som like gjerne kunne ha ansatt en kvinne med lik kvalifikasjon.

Jeg er ikke i tvil om at mulig nærstående graviditetsmuligheter påvirker mange valg til div. sjefer i næringslivet. Hvorfor er ellers så mange yrker mannsdominert tror du? Ikke fordi at kvinner er dumme, men de vil ha folk på plass i en lenger arbeidsperiode.

Dermed er situasjoner som denne vi diskuterer så viktig at vi kvinner håndterer riktig og ikke bare står på krava og ødelegger nestes kvinnes sjanse til å få jobbe på samme bedrift.

Kvinner er fruktbare, men trenger ikke bli gravid i en jobb umiddelbart, men vente en periode slik at ting glir lettere for alle og alles oppfatning. Vi har valg om vår egen graviditet og når det skal skje.

[Gjest hvordan vil du ha det..]

Gratulerer så mye med graviditeten!

Selvsagt skal du ta jobben, og selvsagt skal du ikke ha dårlig samvittighet! Det er jo nettopp pga slike holdninger hos arbeidsgivere (og som enkelte nedenfor også forfekter!!) at man har fått de regler og lover som vi har i Norge! Gravide skal nemlig ikke diskrimineres ved jobbintervju. Derfor har arbeidsgiver ikke lov til å spørre om graviditet i et jobbintervju. Fordi de ubevisst eller bevisst ofte vil la det spille inn ved tilsettning. Og det har de ikke lov til. Kvinnelige arbeidstakere skal beskyttes ved graviditet.

Selvsagt har du ingen plikt til å si noe enda. Vent til de første 3 mnd er gått, det er helt vanlig. Du trenger ikke si noe når du takker ja.

Det er en veldig vanlig situasjon å komme opp i, og det er veldig vanlig at arbeidsgivere må skaffe vikar pga slike situasjoner.

Du er naiv hvis du tror at holdningene dine deles med alle sjefer i næringslivet.

Dermed blir det mer kompliset for neste kvinne som søker i en jobb hvor en mann har lik kvalifikasjon. Da kan en slik situasjon påvirker sjefen til å velge mannen i neste omgang og neste omgang,.

vi kan mene hva vi vil om dette , men det er en realitet i arbeidslivet selv i vår tid.

[ariadne]

Jeg har uhelbredelig kreft, og er sykemeldt fra mitt vikariat for tiden. Sjefen har likevel oppfordret meg til å søke når stillingen jeg vikarierer i utlyses som fast stilling. Så, det er forskjellige slags dilemmaer, og hva ledelsen ønsker er ikke alltid det man tror.

[petter smart]

Jeg mener du ikke bør si noe før du har takket ja til jobben.

Det er her snakk om et universitet som ikke vil gå konkurs selv om du blir borte en stund. Hadde det vært en liten bedrift som ikke tåler like mye ville jeg muligens vurdert det annerledes.

[Speak]

Jo, det er helt i orden at du sier at en del opplever å abortere, noe jeg har gjort tidligere et par ganger. Nettopp derfor er dilemmaet større - fordi jeg ønsker meg denne jobben veldig sterkt, og ja, er nokså enig med de av dere her som sier jeg bør informere nokså raskt om graviditeten, men på den annen side, ....det er lite gøy å informere om en graviditet, som kanskje ikke går som den skal. Derfor , er det altså veldig "slemt" å vente til jeg er 12 uker på vei??

Hmm....Har forøvrig fått bekreftet graviditet i løpet av dagen. Stakk ned til legen. Er supergla, men også i tvil ang jobben.

Godt å høre at du ikke tok det ille opp. Var litt redd da jeg skrev kommentaren. Etter all sansynlighet så rekker du jo å jobbe noen mnd. før fødsel også.

Og å vente til den magiske uke 12 er jo i hvert fall veldig vanlig.

Så jeg forstår godt dersom du takker ja her.

[ekte nick]

Du er naiv hvis du tror at holdningene dine deles med alle sjefer i næringslivet.

Dermed blir det mer kompliset for neste kvinne som søker i en jobb hvor en mann har lik kvalifikasjon. Da kan en slik situasjon påvirker sjefen til å velge mannen i neste omgang og neste omgang,.

vi kan mene hva vi vil om dette , men det er en realitet i arbeidslivet selv i vår tid.

Jeg tror du misforstod innlegget mitt. Jeg tror at svært mange sjefer IKKE deler min holdning. Altså, jeg tror svært mange sjefer gjerne ville diskriminert gravide kvinner hvis det var lov (slik som et par stykker nedenfor også mener at sjefen burde kunne gjøre).

Derfor har man måttet kjempe fram lover i Norge som forbyr slik diskriminering. Heldigvis.