Sånn apropos navn og sånt

[morsan]

[quote name=Lotte )' timestamp='1243544770' post='4157166]

''Som regel dreier dette seg om ganske korni navn''

Som Kornelius? ;-)

Jeg synes egentlig Kornelius er ganske fint, men litt for langt og "snirklete".

Tenkte mer på navn som f eks Guttorm...

[morsan]

[quote name=Lotte )' timestamp='1243544815' post='4157168]

''Førstefødte gutten hos 7 generasjoner hadde visst samme navn.''

Håpløs teit skikk. Jeg hadde brutt den på trass *hehe*

Jeg tror opgså jeg ville ha brutt den bare på trass. Og i særdeleshet dersom jeg hadde gifte meg inn i familien som hadde denne skikken.

har man vokst opp med den, blir man kanskje blind på hvor teit den er...

[også en mor]

Uffda!! ;-)

Jaggu glad at jeg ikke har navn etter grandtantene, da, for der er det nesten bare fæle navn. Det var én Marie, ellers bare ymse navn nevnt i tråden under her med flere i samme sjangeren.

Uff og uff?! Kunne jo blitt en lønnsom affære å bære rundt på Bertine, Gurine, Bernhard, Gudleif eller Fridjof navnet,(for å nevne noen mer eller mindre avleggs navn) Kanskje en liten pris å betale for en liten åkerlapp eller en stor bondegård? he-he.

[morsan]

Uff og uff?! Kunne jo blitt en lønnsom affære å bære rundt på Bertine, Gurine, Bernhard, Gudleif eller Fridjof navnet,(for å nevne noen mer eller mindre avleggs navn) Kanskje en liten pris å betale for en liten åkerlapp eller en stor bondegård? he-he.

...verre om man har lidd seg gjennom barndommen for så å bli avspist med en sølje....;-)

[også en mor]

Jeg tror opgså jeg ville ha brutt den bare på trass. Og i særdeleshet dersom jeg hadde gifte meg inn i familien som hadde denne skikken.

har man vokst opp med den, blir man kanskje blind på hvor teit den er...

Her var det faktisk far sjøl som fikk nok. Hans inngiftede kone forsøkte det hun kunne (såvidt jeg vet) å la sønnen bli nr 8 i rekken med navnet - men til fånyttes.

[også en mor]

...verre om man har lidd seg gjennom barndommen for så å bli avspist med en sølje....;-)

*ler* Sant nok!

[morsan]

Her var det faktisk far sjøl som fikk nok. Hans inngiftede kone forsøkte det hun kunne (såvidt jeg vet) å la sønnen bli nr 8 i rekken med navnet - men til fånyttes.

He he...

[mariaflyfly]

Datra har en litt utvida versjon av navnet til min avdøde mor som 2. navn. Jeg ville at hun skulle hete det samme, men pappaen var ikke enig.

Det første navnet hennes, er det samme som min grandtante, men det var ikke for å kalle henne opp at hun fikk det navnet.

[Gjest Shira :o)]

I min familie er det ikke vanlig. I sambo sin så har det vært litt oppkalling, bl.a da at en på gården hadde ett navn, eller variant av navnet. Vi brøt den kjeden da guttungen fikk navnet sitt.

Noen av navnene i familiene våre var OK, men pga forskjellig uttale hos meg og sambo, ble ikke det aktuelt.

Nå kom det for en dag da guttungen fikk navn at besteforeldrene mine, som mistet mange barn i mors liv, hadde tenkt på navnet til guttungen den ene gangen hun gikk gravid og svangerskapet varte såpass lenge at navn var aktuelt.

Det ble også født en liten gutt, som det var ønske om at jeg skulle oppkalle etter, siden han bare levde noen dager, og pappa (eneste som vokste opp) bare har jenter. Jeg likte ikke navnet, og valgte å ikke gjøre det.

Jeg kjenner mange som har oppkalling, spesielt der besteforeldre døde før barnebarna var født, det er ofte en variant av navnet som er blitt brukt.

[Gjest Shira :o)]

''Heromkring regnes det også ofte som oppkalling.''

Min mor insisterer på at jeg er oppkalt etter henne. Forbokstaven er det eneste vi deler - utover det er det ingen llike bokstaver, ikke likt antall stavelser og ikke likhet i navnenes opphav;-)

Mange sier at vi har oppkalling av guttungen etter pappaen, siden de har samme forbokstav. Det er jo ikke det, det er jo ikke noe som ligner en gang, bare samme forbokstav.

[Gjest Elextra]

Dersom mine foreldre eller min manns foreldre hadde hatt navn jeg likte spesielt godt ville jeg synse det var hyggelig å "oppkalle" mine. Men navnet som sådan er viktigst, med andre ord ville oppkallingen være sekundær.

Navnet på eldstemann "slumpet" å klaffe med en tippoldefar på begge sider, men vi kaller det ikke akkurat oppkalling, ettersom dette var noe vi ikke var klar over og vi ikke hadde noe særlig forhold til vedkommende.

[Luska]

Vi har ingen tradisjon for oppkalling i min familie. Det er veldig få navn bakover i slekta som jeg liker, så jeg er glad jeg ikke har følt presset på å kalle opp. ;o)

Hehe, hørte ei historie om ei gammel dame som het Mary, som hadde blitt oldemor. Oldebarnet skulle kalles Marita - helt tilfeldig - foreldrene hadde ikke tenkt på oppkalling. Men gamle Mary ble overlykkelig og kjempestolt da hun hørte navnevalget. De lot henne leve i troen på at jenta var kalt opp etter henne. Snilt gjort, syns jeg. ;o)

[Gjest Ulvinnen]

Mange måter å gjøre det på ja Og så lenge ingen i slekten blir "snurt" er det jo bra.

Jeg hadde ikke brydd meg om noen ble snurte. Det er viktigere at foreldre og barnet selv blir fornøyde, enn å tekkes gamle tanter og onkler.

[Melissa]

I min familie har det vært tradisjon å bli oppkalt etter besteforeldrene - i den grad foreldrene liker navnet da Jeg heter nøyaktig det samme som farmoren min het, og søsteren min har første halvdel av navnet til mormoren vår.

Da vi fikk barn hadde søstrene hans allerede rukket å få 6 stykker. De har oppkalt ganske direkte etter beste og oldeforeldrene på hans side. Når vi så fikk unger var det kun de særeste igjen Vi valgte derfor å ikke kalle opp barna direkte, men har brukt forbokstaven til olderforeldrene til ungene.

[Mrs D]

Heromkring har det vært vanlig. I min manns familie har det vært oppkalling i alle fall i fem generasjoner. Våre barn er sjette generasjon, og de er ikke oppkalt.

[Jølsen]

Alle våre barn er oppkalt etter noen eldre i familien.

[også en mor]

Datra har en litt utvida versjon av navnet til min avdøde mor som 2. navn. Jeg ville at hun skulle hete det samme, men pappaen var ikke enig.

Det første navnet hennes, er det samme som min grandtante, men det var ikke for å kalle henne opp at hun fikk det navnet.

'' men pappaen var ikke enig.''

*rødme*

pappaen har nok ikke vært helt enig her heller - sånn innledningsvis

[også en mor]

[quote name=Shira )' timestamp='1243578632' post='4157249]

I min familie er det ikke vanlig. I sambo sin så har det vært litt oppkalling, bl.a da at en på gården hadde ett navn, eller variant av navnet. Vi brøt den kjeden da guttungen fikk navnet sitt.

Noen av navnene i familiene våre var OK, men pga forskjellig uttale hos meg og sambo, ble ikke det aktuelt.

Nå kom det for en dag da guttungen fikk navn at besteforeldrene mine, som mistet mange barn i mors liv, hadde tenkt på navnet til guttungen den ene gangen hun gikk gravid og svangerskapet varte såpass lenge at navn var aktuelt.

Det ble også født en liten gutt, som det var ønske om at jeg skulle oppkalle etter, siden han bare levde noen dager, og pappa (eneste som vokste opp) bare har jenter. Jeg likte ikke navnet, og valgte å ikke gjøre det.

Jeg kjenner mange som har oppkalling, spesielt der besteforeldre døde før barnebarna var født, det er ofte en variant av navnet som er blitt brukt.

''Noen av navnene i familiene våre var OK, men pga forskjellig uttale hos meg og sambo, ble ikke det aktuelt.''

Akkurat det kan jeg godt forstå. Særlig hvis den ene har rulle-r og den andre skarre-r

[også en mor]

Vi har ingen tradisjon for oppkalling i min familie. Det er veldig få navn bakover i slekta som jeg liker, så jeg er glad jeg ikke har følt presset på å kalle opp. ;o)

Hehe, hørte ei historie om ei gammel dame som het Mary, som hadde blitt oldemor. Oldebarnet skulle kalles Marita - helt tilfeldig - foreldrene hadde ikke tenkt på oppkalling. Men gamle Mary ble overlykkelig og kjempestolt da hun hørte navnevalget. De lot henne leve i troen på at jenta var kalt opp etter henne. Snilt gjort, syns jeg. ;o)

Ikke noe særlig når man føler et press nei.

Historien om Mary synes jeg er søt. Fint å kunne glede en gammel kone sånn helt uten å egentlig ha ment det

[Gjest prust]

Gutten min er oppkalt etter min manns oldefar og onkel + min onkel. Det er et slektsnavn i min manns familie.

Eldste datter er oppkalt etter min manns oldemor og tante (slektsnavn i hans familie). Navn nr 2 er etter min mormor.

Yngste datter har et navn som likner mitt - men det er ikke oppkalling, bare et navn vi likte godt.

Det var ingen forventninger om at vi skulle oppkalle barna - vi hadde lyst til å gjøre det :-)