Sitte ved sine kjære ved livets slutt

[Gjest Liker ikke å tenke på døden]

Er det vanlig å sitte ved siden av sin mann/kone/samboer o.s.v når dem ligger på dødsleie?. Tenker på når de tar sine siste åndedrag

[Gjest xbellax]

Det jeg vet er at det kan gjøre vedkommende godt, skummelt ja, men i ettertid kan det gi deg en slags ro, at du var med din kjære til aller siste slutt om du skjønner. Døden er vanskelig og noe de aller fleste er redd for, men når du er i den situasjonen at iferd med å miste din aller nærmeste vil du kanskje enklere legge fra deg din egen angst, og konsentrere deg om å ta vare på ham/henne den siste tiden. Døden er jævelig, det er desverre fint lite vi kan gjøre med det. Det er også, uten tvil, en enorm emosjonell smertelindring for den som ligger for døden, selv om den fysiske smerten gjerne blir behandlet godt, handler det om den tryggheten og omsorgen man føler ved å holde sin kjære i hånden eller ligge i armen på ham/henne.

[Gregga]

Jeg ser på det som helt naturlig og nødvendig, om omstendighetene tillater det.

Naturlig fordi jeg vet at det er godt og betyr så inderlig mye å ha noen hos seg som du er glad i.. Nå høres det ut som jeg er død, og det er jeg så klart ikke, men jeg har vært veldig nærme etter en kreftoperasjon. Selv om jeg var"borte" var jeg visst mye roligere når mine nærmeste var der hos meg.

Jeg vil alltid gjøre det for mine, og ser heller ikke noe skummelt med døden. Trist ja, i aller høyeste grad, men en ting vi alltid vil komme bort i.

Nødvendig for min egen del, for sorgprosessen etterpå.

Har sittet hos noen når de døde, og det har gått fredfullt for seg.

Har også kommet "for sent", da min mor døde, jeg var hjemme kun en tur for å dusje, det kan jeg ha litt dårlig samvittighet for den dag i dag.

Hun hadde andre hos seg og var heldigvis ikke alene.

Men, jeg synes ingen skal tvinges eller tvinge seg selv om det blir altfor vanskelig. Det er noe hver og en må avgjøre selv, selv om jeg velger og råde til å være tilstede.

[Lillemus]

Vi hadde sittet nesten kontinuerlig i flere dager da min mor lå på det siste. Vi dro hjem for å dusje og hadde akkurat kommet ut av dusjen da beskjeden kom.

Har en venninne som har jobbet noe med eldre og hun sier at det ikke er uvanlig at den syke "venter" med å dø før vedkommende er alene.

[Dorthe]

Ja, det er vanlig hvis man har mulighet til det. Jeg synes det er en selvfølge men andre må jo selvfølgelig gjøre som de vil. Jeg vil i hvert fall ha mine rundt meg den dagen det er min tur.

[Gjest togli]

Det er nok vanlig der det er er mulig, ja. Det føles trist å tenke på at noen dør helt alene :-(

[Gjest Maritas tante]

Jeg hadde ei tantetulle som skulle kobles fra respirator og vi fikk velge om vi ville være med henne eller ikke.

For meg var det en selvfølge, jeg ville aldri klart noe annet. Mor og far klarte ikke, så jeg som tante og tullas bestemor satt der med henne i armene da hun døde.

Det var såklart forferdelig og vi gråt veldig. Og det vil vel alltid sitte i minnet som noe fryktelig sårt. Men jeg er veldig, veldig glad for at vi klarte dette, hadde nok aldri klart å tilgi meg selv om vi hadde latt henne dø alene, selv om hun var altfor liten til å skjønne noe av det som skjedde.

[Elis31]

Så lenge man har mulighet og ikke er ute en tur akkurat når det skjer ja.

[ariadne]

Jeg holdt min datter da respiratoren ble koplet fra. Jeg håper noen sitter hos meg når døden kommer.

[Gjest Min samvittighet hadde ikke klart det]

Jeg trodde også at det var vanlig.

En nabo av meg mistet mannen i kreft for 1 uke siden. Han hadde vært syk siden i Desember og dem viste hvilken vei det gikk. En kveld ble han dårlig og ble sendt på sykehuset. Der fikk han morfin og var ikke helt våken. Hun fikk beskjed om at han ville ikke overleve natten. Og det som sjokkerte meg da er det at hun dro hjem og satt å ventet på tlf om at han var død. Skjønner ikke hvordan hun klarte det. Dem har vært som limt sammens i 25 år og så sitter hun ikke ved han side når han dør. Hun sier selv at han var jo ikke våken. Hun har sagt at hun lever ikke lenge etter han er borte for dem er så nærme hverandre

[trollemor;o)]

Det er vanlig at det sitter folk der hele tiden ja.

[jubalong70]

De fleste ønsker å gjøre det, så sant de har mulighet.

[Lotte :o)]

Ja, har man muligheten til det, så gjør man vel det?

[Gjest Shira :o)]

Vi har byttet på å sitte ved bestefaren min nå i pinsen. Vi var hjemme også, men fikk telefon når ting ble litt verre, og satt da ved han.

Det var jeg som satt ved hans side og holdt han i hånda da han trakk sitt siste pust. Jeg håper han var rolig av den grunn at det var noen som var glad i han som satt der.

Samtidig har vi i helga snakket om dette at vi må selv kjenne på hvor mye vi orker. Ikke tvinge seg til noe vi ikke føler er rett.

Vi reagerer alle så forskjellig, og det skal vi få lov til.

[Gjest prust]

[quote name=Shira )' timestamp='1243921324' post='4158943]

Vi har byttet på å sitte ved bestefaren min nå i pinsen. Vi var hjemme også, men fikk telefon når ting ble litt verre, og satt da ved han.

Det var jeg som satt ved hans side og holdt han i hånda da han trakk sitt siste pust. Jeg håper han var rolig av den grunn at det var noen som var glad i han som satt der.

Samtidig har vi i helga snakket om dette at vi må selv kjenne på hvor mye vi orker. Ikke tvinge seg til noe vi ikke føler er rett.

Vi reagerer alle så forskjellig, og det skal vi få lov til.

Kondolerer, Shira! Uansett hvor forberedt en har vært på at noen snart skal dø, så er det trist når det skjer.

Jeg var med da min farmor døde for 9,5 år siden. Er veldig glad jeg var der, og det var spesielt å oppleve det siste åndedraget hennes. Mine foreldre, min tante og og min onkel var også der da.

[Gjest Shira :o)]

Kondolerer, Shira! Uansett hvor forberedt en har vært på at noen snart skal dø, så er det trist når det skjer.

Jeg var med da min farmor døde for 9,5 år siden. Er veldig glad jeg var der, og det var spesielt å oppleve det siste åndedraget hennes. Mine foreldre, min tante og og min onkel var også der da.

Takk, Prust.

Ja det er trist, selv om vi visste at dette var veien det gikk, han var sliten av livet nå.

Det var ikke meningen at jeg skulle være der alene, men nå ble det slik og opplevelsen var spesiell og god. Dessverre rakk ikke faren min frem, bestefar holdt ikke ut så lenge.

[caprice]

Det er nok vanlig. Da min bestefar døde på sykehjem sa de at de alltid hadde personale tilgjengelig for å sitte der den siste tiden, for ingen skulle dø alene (med mindre det var et yttrykkelig ønske da. Noen har få pårørende, og det sier seg selv at ingen klarer å sitte ved et dødsleie alene i dager uker dersom ting skulle trekke ut i tid og det ikke er andre pårørende å trekke på.

[Gjest Shira :o)]

Det er nok vanlig. Da min bestefar døde på sykehjem sa de at de alltid hadde personale tilgjengelig for å sitte der den siste tiden, for ingen skulle dø alene (med mindre det var et yttrykkelig ønske da. Noen har få pårørende, og det sier seg selv at ingen klarer å sitte ved et dødsleie alene i dager uker dersom ting skulle trekke ut i tid og det ikke er andre pårørende å trekke på.

Slik var det på sykehjemmet hos oss også. Vi er ikke så mange, så det var personell der 24/7 som satt med han (han hadde bare personell han kjente godt, liten plass).

Jeg må si at det var utrolig godt å vite at det satt noen der. Som også kontaktet oss når det ble endringer.

[avidi]

Da min far døde for et år siden byttet vi tre søskene på å sitte hos ham om natten. På dagtid var det personalet på sykehjemmet som så til ham og ringte oss dersom det var noen forandring. Den siste dagen ble vi oppringt fra sykehjemmet med beskjed om at nå gikk det mot slutten. Jeg var der noen timer og gikk hjem for å spise og ta en dusj. Da jeg kom ut av dusjen ringte min bror og sa at nå var det slutt.

Litt trist at jeg ikke fikk vært der men min bror var i allefall der da far trak sitt siste sukk.

[Bookworm]

[quote name=Shira )' timestamp='1243921324' post='4158943]

Vi har byttet på å sitte ved bestefaren min nå i pinsen. Vi var hjemme også, men fikk telefon når ting ble litt verre, og satt da ved han.

Det var jeg som satt ved hans side og holdt han i hånda da han trakk sitt siste pust. Jeg håper han var rolig av den grunn at det var noen som var glad i han som satt der.

Samtidig har vi i helga snakket om dette at vi må selv kjenne på hvor mye vi orker. Ikke tvinge seg til noe vi ikke føler er rett.

Vi reagerer alle så forskjellig, og det skal vi få lov til.

Kondolerer, Shira.