Alltid redd

[Gjest Redd,redd,redd....]

Er det flere enn meg som ALLTID går rund og er redd for barna?

Nå er mine snart voksne, men likevel bekymrer jeg meg mer og mer. Trafikkulykker, brann, sykdom, voldtekt.......alt surrer i hode mitt. Har riktignok opplevd det meste av det jeg er redd for, men tror likevel jeg er reddere enn "normalt".Det surrer alltid "krise" i hode mitt.

Hva gjør dere for å ha en god hverdag, midt oppi alle bekymringene? For alle foreldre er vel litt bekymra av og til....

[Gjest Kimmie]

Bekymring er vel en del av det å være forelder?

Bekymring livet ut,men også gleder livet ut

[Shadow 650]

Eg slipper taket, og satser på at ting går bra.

Hvis ikke hadde eg blitt "lokos" av å tenke på alt det gale som kan skje.

[Hønemoren]

Ja, jeg gjør det, men har mistet et barn og er redd for å oppleve det igjen. Jeg ser "farer" i det meste og dette er kjempeslitsomt. Nå som jeg også har fått barnebarn gjelder det dem også.

[pekkaline]

Alle foreldre er "redde" for barna sine uansett hvor gamle de blir.

Du høres ut til å være i overkant engstelig og kan kanskje ha godt av terapi. Nevn det for legen din kanskje?

[brilleslangen]

Stort sett går det bra uten at jeg er så veldig redd, men det skal ikke så veldig mye til før det kommer snikende. Den ene ungen min går på småskolen og er avhengig av buss til og fra skolen. bussen pleier å være nokså presis.. bruker stanse ca 100 meter fra huset vårt 14.40, senest 14.45. I dag var bussen forsinket, og kom ikke før klokka var 15.05. Jeg begynte å bli bekymret da ja. Men jeg var ikke alene. En annen mor ringte for å høre om bussen var kommet fordi hennes barn ikke var kommet hjem og ho var redd ungen ikke hadde blitt med bussen..... (Det viste seg at bussen hadde vært nødt til å kjøre en omvei pga et biluhell og sperret vei) så det var jo en naturlig forklaring på det hele.

[Lillemus]

Bekymret er man jo, men ikke sånn at det går ut over kvaliteten på dagliglivet akkurat. Av og til føler jeg nesten at jeg er i overkant avslappet...

[gunrika]

Da jeg studerte, fikk jeg det eneste brevet jeg har fått fra bestemor. Hun var tydeligvis veldig engstelig for dattera. Det tok litt tid før jeg fant ut hvorfor- tante skulle reise til Paris i et reisefølge, men hun kjente ingen av dem! Gjett alderen på den reiseglade damen? Jeg røper det allerede - hun var over 50.

Det var ikke svar på spørsmålet ditt, men bare en liten historie om en av sidene ved å være mor.