Redselen for å sprekke...

[Gjest Hoggormen]

Det er ikke langt unna tre mnd uten røyk nå, og jeg synes det er ganske greit. Svært overrasket av en en bok kunne være så god hjelp. Det sammen med ubehaget i luftveiene nå flimmerhårene mine våkna til liv igjen.. Men jeg er så utrolig redd for å sprekke. Jeg har psykiske problemer, og avlastningsopphold ved DPS i den forbindelsen... Jeg klarte ikke at alle gikk ut for å røyke, elsv om jeg også gikk ut med kaffekoppen min og overlot røykinga til de som driver med det. Men dette ble så plagsomt at eg faktisk skrev meg ut (!!!) Jeg burde ikke ha gjort det, for jeg ble temmelig dårlig og fikk meg en akuttinnleggelse på et par ukers lengde. Heldigvis var jeg ikke på lukka, men den redselen for å sprekke.... Den gjorde meg sprø! Jeg klarte meg, røykte ikke. Ikke skrev eg meg ut heller, for jeg visste med meg selv at det ville være noe av det dummeste jeg kunne gjøre da. Men hva om jeg hadde havna på lukka ?! DET hadde jeg frika ut av tror jeg, for blant oss "galninger" er det temmelig mange som røyker, og på lukka er liksom samlingspunktet røykeverandaen. Hva om jeg havner der?

Jeg er lit bedre psykisk nå, men for tida befinner jeg meg på et arrangement hvor jeg var vant til å røyke mye før. Nå som jeg ikke røyker, så har jeg heller ikke den samme kontakten mied enkelte - som jeg ønsker å prate med likevel. De er blitt veldig strenge på hvor folk får lov til å røyke dette året også... Jeg vil ikke bli nikotinslave igjen, men jeg er så redd for å sprekke at det får meg til å måtte ta beroligende av og til! Sånn kan det ikke være.... Jeg fikk skikkelige søvnproblemer (verre enn vanlig) etter at jeg slutta. Det er gått til bake til de søvnproblemene jeg alltid har nå, men det har fått noen kjipe konsekvenser. Jeg har slitt med selvskading før, hadde vært skadefri lenge... Men så slutta jeg nå med røyken, men da endte jeg med selvskading... Et par temmelig stygge episoder. Jeg har selvmedisinert på alkohol enkelte kvelder.... Dette er ikke bra. Får profesjonell hjelp, så jeg kommer nok ut av det. Men jeg jeg blir så utrolig stressa av tanken på å ikke klare det, sprekke. Jeg vet at det ikke er noe som heter "bare eeeen sigarett". Jeg kan ikke røyke mer - ever. Totalavhold. Jeg er ikke stressa etter sigaretter mer, faktsik har jeg mistet lysten på det - synes livet mitt er ganske lite forandret uten røyken (så hvorfor gidde å røyke da?). Hvorfor så jævlig redd for å sprekke da? Det stresser meg såååå mye mer enn røyksug. Har vært sånn helt siden jeg slutta. På en måte er det jo en god ting, som bidrar til at jeg faktisk ikke sprekker. Samtidig er det ikke bra at jeg blir så stressa at jeg skriver meg ut fra nødvendig behandling og får alvorlige konsekvenser av dette..... Selvsading er hardere å slutte med enn røyking. Tro det eller ei.

[frosken]

''Selvsading er hardere å slutte med enn røyking. Tro det eller ei.''

Hvorfor mener du det? Grunnen til at jeg spør, er at du beskriver godt til hvorfor dette med røykeslutten også har hatt noen negative konsekvenser; nemlig at enkelte sosiale sammenhenger har blitt vanskeligere for deg. Røykere har en tendens til å søke sammen, og dette fellesskapet har selvfølgelig mange positive sider. Kanskje du kan prøve å fokusere på hvordan du kan være sammen med røykerne uten å selv røyke?

Jeg har levd sammen med en storrøyker -. uten noensinne å ha prøvd å røyke selv. Derfor har jeg heller ingen erfaring med røykeslutt, men kan se at røykerne ofte har et positivt fellesskap og jeg tenker at du kan være en del av dette fellesskapet også uten å røyke - bare du selv vet at du har helt kontroll.

Lykke til som fortsatt ikke-røyker :-)

[Gjest Hoggormen]

''Selvsading er hardere å slutte med enn røyking. Tro det eller ei.''

Hvorfor mener du det? Grunnen til at jeg spør, er at du beskriver godt til hvorfor dette med røykeslutten også har hatt noen negative konsekvenser; nemlig at enkelte sosiale sammenhenger har blitt vanskeligere for deg. Røykere har en tendens til å søke sammen, og dette fellesskapet har selvfølgelig mange positive sider. Kanskje du kan prøve å fokusere på hvordan du kan være sammen med røykerne uten å selv røyke?

Jeg har levd sammen med en storrøyker -. uten noensinne å ha prøvd å røyke selv. Derfor har jeg heller ingen erfaring med røykeslutt, men kan se at røykerne ofte har et positivt fellesskap og jeg tenker at du kan være en del av dette fellesskapet også uten å røyke - bare du selv vet at du har helt kontroll.

Lykke til som fortsatt ikke-røyker :-)

Vanligvis klarer jeg meg fit sammen med røykere. Jeg bor i et kommunalt fellesskap - ikke institusjon, men med litt bemanning og en fellesleilighet. Uten for den fellesleiligheten er det en veldig fin hveranda. ALLE i blokka (bortsett fra meg som har slutta) sitter der ute og vi koser OSS. Jeg sitter der uten noe problem. Men nå er jeg i en setting hvor folk jeg har god kontakt med egentlig har en "ansatt-funksjon". De som røyker er forvist til et ganske bortgjemt sted i på årets arrangement, sett i forhold til tidligere hvor man har kunnet røyke litt mer i "allfarveien." Jeg gidder ikke stresse til den røykeplassen bare for å få kontatk med akkurat de personene.

Hvorfor selvskading er vankeligere å slutte med? Enkelt og greit fordi det gir et endorfinkick jeg aldri har klart å oppnå på noen annen måte. Endorfiner og morfin er ikke ulikt i struktur. Etter at jeg fikk noe morfin etter en liten operasjon ble jeg faktisk skremt - fordi virkningen av det sammenliget med moderat -> alvorlig selvskading var omtrent lik. Dermed ble det vel dessverre en nikotinerstatning på kveld nattestid. Jeg har også en depressiv periode nå, svinger litt, men jeg er ikke ute av det. Gjør ikke saken lettere det. Justerer medisiner, håper...waiting game.

Ss har ikke noe med sosiale settinger å gjøre; det har bare med hvordan man føler seg fysisk og pyskisk i øyeblikket og en stund etterpå. Jeg blir oppstemt av det rett og slett. Helt til jeg angrer da.

[frosken]

Vanligvis klarer jeg meg fit sammen med røykere. Jeg bor i et kommunalt fellesskap - ikke institusjon, men med litt bemanning og en fellesleilighet. Uten for den fellesleiligheten er det en veldig fin hveranda. ALLE i blokka (bortsett fra meg som har slutta) sitter der ute og vi koser OSS. Jeg sitter der uten noe problem. Men nå er jeg i en setting hvor folk jeg har god kontakt med egentlig har en "ansatt-funksjon". De som røyker er forvist til et ganske bortgjemt sted i på årets arrangement, sett i forhold til tidligere hvor man har kunnet røyke litt mer i "allfarveien." Jeg gidder ikke stresse til den røykeplassen bare for å få kontatk med akkurat de personene.

Hvorfor selvskading er vankeligere å slutte med? Enkelt og greit fordi det gir et endorfinkick jeg aldri har klart å oppnå på noen annen måte. Endorfiner og morfin er ikke ulikt i struktur. Etter at jeg fikk noe morfin etter en liten operasjon ble jeg faktisk skremt - fordi virkningen av det sammenliget med moderat -> alvorlig selvskading var omtrent lik. Dermed ble det vel dessverre en nikotinerstatning på kveld nattestid. Jeg har også en depressiv periode nå, svinger litt, men jeg er ikke ute av det. Gjør ikke saken lettere det. Justerer medisiner, håper...waiting game.

Ss har ikke noe med sosiale settinger å gjøre; det har bare med hvordan man føler seg fysisk og pyskisk i øyeblikket og en stund etterpå. Jeg blir oppstemt av det rett og slett. Helt til jeg angrer da.

Har du prøvd tøff trening som en måte å produsere endorfiner på?

[Gjest Hoggormen]

Har du prøvd tøff trening som en måte å produsere endorfiner på?

Ja.