Eupf og/eller k-ptsd innad?

14. juli 2009

Min adferd her inne på dol tatt i betraktning: jeg lurer på om jeg ville blitt diagnostisert med eupf eller k-ptsd. Andre har ymtet frempå om eupf. Jeg har lurt på dette lenge.

I følge nhd oppfyller man ikke kriteriene for eupf dersom man ikke utagerer, om jeg har forstått han riktig. Jeg er en helt annen i RL, og om man ser bprt fra de aller nærmeste: eks og barn, samt en lærer på ungd.skolen, så har jeg aldri vist noen at jeg er sint eller lei meg som jeg kan huske fra barnsben av. Jeg har ikke opplevd slike sterke reaksjoner som jeg har gjort her, jeg har ikke vært impulsiv slik som her, jeg er faktisk en tålmodig person. Men jeg takler tydeligvis ikke nære relasjoner eller følelser i hele tatt - har nok unngått eller tatt avstand til dette all min tid.

Som min venninne i rl har sagt, og som har kjent meg i 15 år: hun ble meget overrasket da jeg fortalte henne hvem jeg er her inne. Heldigvis er hun en så god venninne at hun ikke har fortalt det til noen, og hun har støttet meg i både motgang og medgang inkl de ganger jeg har vært destruktiv..

Jeg har vært impulsiv og utålmodig, avengig av flere og spesielt nhd, jeg har hatt sterke emosjonelle reaksjoner spesielt ved avvisning, jeg har vært sint og lei meg pga den negative kritikken jeg har fått (den som ikke er velment - stor forskjel fra konstruktiv kritikk), jeg har følt meg utrygg og vært bekymret for at noen av de faste inkl nhd skal ha vært sint på meg fordi jeg har mast og pga min destruktive adferd. Listen kunne kansje vært lengre.

Jeg forstår at dette hører med til den diagnosen jeg allerede har, uvpf, men ville jeg oppfylt kriteriene for også eupf og/eller k-ptsd? Det er vanskelig å forstå seg på dette, og jeg skulle så gjerne forstå. Fikk en ordentlig utredning i fjor, men det har i ettertid vist seg ting jeg ikke var klar over. Med det så har jeg mao "løyet" (langtifra bevisst).

Det å ha oppdaget alt dette, gjør noe med meg, jeg skammer meg over den jeg er, og tenker ofte jeg hadde det langt bedre på flere områder før jeg møtte den veggen.

Ønsker og håper på svar fra de som har erfaring og peiling :-)

J31.

14. juli 2009

Jeg har fått uepf som diagnose og du har ikke det. Jeg utagerer ikke heller egentlig. Så de lærdes strides. EUPF handler vist slik jeg har forstått det like mye om det som skjer innvendig. Jeg tror mange også en del i helsevesenet og såkalt fagpersonell rett og slett mangler kunnskap og sitter med et ganske sterotypisk syn på hvordan mennesker med EUPF kan være. Men jeg har også lurt på de samme tingene som deg rundt meg selv og har ikke egentlig fått noe fullgodt svar. Så må bare leve med at sånn er det. Noe som gjør det med håndgripelig og forståelig for meg er dette med at jeg velger å tenke personlighetstrekk fremfor forstyrrelse. Å ha unnvikende eller emosjonelt ustabile trekk er annerledes. Det får med individualiteten til den enkelte og alt som er særegent og ikke psykelig. Men så får begrepet også med at det er negative trekk som skaper trøbbel for en.

Uansett så er det noe jeg ikke finner det hensiktsmessig å gruble og tenke på eller hvorfor det er så viktig. Å jobbe med sine egne problemer og reaksjoner og det en selv sliter med. Og behandlingen er jo ofte den samme uansett. I tillegg er det frigjørerende å tre ut av diagnoseboksen. Noe om hvordan en selv som et voksent og reflektert menneske kan gjøre noe med disse mønsterne og handle annerledes. Tenke annerledes etc.

14. juli 2009

"I følge nhd oppfyller man ikke kriteriene for eupf dersom man ikke utagerer, om jeg har forstått han riktig."

I følge nhd må en oppfylle de diagnostiske kriterier (minst 5av 9) for å få diagnosen. Kriteriene finner du ved å søke.

14. juli 2009

Som jeg har sagt til deg før: Om du skulle ha k-PTSD diagnosen så har ikke dette praktisk betydning i hverdagen din. Det eneste av betydning er symptomene du opplever.

Jeg foreslår at du går tilbake og leser svaret jeg ga deg angående dette tidligere.

14. juli 2009

Fem av ni kriterier er nødvendig for å få diagnosen, men ingen kriterier er obligatoriske. Dette innebærer at det teoretisk finnes 256 kriteriekombinasjoner. Disse pasientene har svært ofte andre psykiatriske lidelser i tillegg, som depresjon, angst, spiseforstyrrelser, misbrukslidelser og posttraumatisk stressforstyrrelse. Mange vil også tilfredsstille kriterier for andre personlighetsforstyrrelser som kan være vel så avgjørende for aktuell livssituasjon og prognose. Dessuten er det et stort sprik i psykososialt funksjonsnivå. Som gruppe betraktet er derfor disse pasientene svært forskjellige. Den enkelte pasient presenterer et sammensatt klinisk bilde med mangeartede symptomer og sosiale problemer som krever en fleksibel behandlingstilnærming tilpasset pasientens individuelle behov, evner og preferanser.

Personer med ustabil personlighetsforstyrrelse er ofte sterkt subjektivt plaget, og deres funksjonsevne i familiære og yrkesmessige roller er svekket.

Ifølge de amerikanske retningslinjene er ustabil personlighetsforstyrrelse den vanligste personlighetsforstyrrelsen i klinisk sammenheng

14. juli 2009

Hei,

vil bare si om utagering at den likesågodt kan være retta mot seg selv som andre. Eks. eget stort sinne mot seg selv, straffe seg selv som å overspise, fremstå dårlig etc.

Vel så viktig som utagering er også dette med enten eller. Skriver litt om det her, bare sånn rent stikkordsmessig:

svart-hvitt

som i beskrivelser og tenkning: enten det ene eller det andre - kun kontraster

_aldri_, _alltid_, alle_ ingen_, _bare_ (jeg er aldri slik utenom, men alltid..., Ingen andre enn alle dere her inne....)

overdreven tiltro/unormalt klamrende/krevende/"masete" mot noen kontra på vakt, distansert, ikke følelsesmessig nær andre

overdrevent usikker, redd/engstelig, frykt kontra overdreven selvsikkerhet ved å slå bombastisk fast ting når noen sier en imot

kan gå fra "deppemodus" til optimisme fra en dag til den andre

ved stress, bruker da særlig primitive strategier/reaksjonsmåter ("reagerer som et barn")