galt å stille spm ang med til psykiateren?

[Gjest In treatment]

Jeg gikk til en psykiater for en tid siden for at hun skulle styre medisinene mine. Da jeg går å fire forskjellige medisiner følte jeg at det var nødvendig med en spesialist som kunne holde medisineringen under kontroll.

Problemet med å gå til henne var at hun var så negativ til spørsmål ang medisinene. Jeg er jo mye på DOL og andre forum og ser mange spennende medisinkombinasjoner der, men når jeg spurte om visse medisiner kunne kombineres så ble hun bare sur og mente at det hadde ikke jeg noenting med. Det er ikke sånn at jeg gjør endringer i medisinene mine uten at hun godkjenner det, men hva er galt med å stille spørsmål? For eksempel lurte jeg på om om det kunne være en ide å øke doseringen på Cipralex fra femten til 20 mg pga store katastrofetanker/angst som jeg ikke blir kvitt. Da jeg spurte om det så mente hun at jeg drev og testet henne ut og at hun følte seg vurdert. Mens jeg bare lurte på om det kunne være en løsning da jeg selv lurer på om disse katastrofetankene mine kan ha noen elementer av tvang. Jeg aksepterer fullt ut at hun er eksperten og vet mere enn meg, men hvorfor er det så galt å komme med egne ideer så lenge jeg ikke tester det ut selv? Jeg spurte også om det gikk an å ta Seroquel ved behov som jeg hørte noen andre gjorde. Da fikk jeg beskjed om å ikke legge meg borti andres saker. Hvorfor kan hun ikke bare si at det er noe hun ikke anbefaler?

Er pasienter som er på nettet og som plukker opp ting derifra en trussel? Jeg kommer også med forslag til fastlegen om medisineringen og det har aldri vært noe problem der.

[Gjest annonymia]

Herregud, hadde jeg hatt en sånn en her så hadde hun fått en laaaaaaaaang lekse akkurat nå.

Det er jo DIN kropp det dreier seg om, og da må du vel få lov til å spørre og lure på ting vel? Herreminjulkveld!!!!!!!!

[Gjest athos]

Jeg tenker at medisin skal være et hjelpemiddel til behandlingen.Den skal ikke være selve behandlingen.Hun ville nok at medisindosen skulle være stabil , og at samtalen dere imellom var det viktigste.Tror også at medisinering er veldig individuelt.Det er kanskje ikke så lurt å begynne å bruke en type medisin fordi at noen andre har erfaringer med den.

Derav hennes reaksjon.

Hun kunne kanskje ha sagt det på en litt annen måte.

[Gjest Hoggormen]

Vel... Jeg ville opplevd det som veldig upassende av en lege å si til meg at "man føler seg vurdert." I alle fall burde ikke de spørsmålene du viser til her være noe problematisk å svare på. Slik jeg ser det, så virker det helt relevant at du lurer på det. At vi nå har en voksende andel pasienter som søker informasjon og spørsmål på internett er noe legene må lære seg å akseptere. Det er svært vanlig å gjøre dette nå. Leger må tåle at pasienter faktsik spør de om ting. Jeg synes du ble møtt på en klanderverdig måte. Hvis legen ikke har svar på spørsmålene, så er det bedre å innrømme det enn å si at "andres saker skal ikke du bry deg med." Jeg svarer som jeg gjør fordi jeg også har stilt psykiateren min medisinske spørsmål på bakgrunn av informasjon jeg har sett her eller der. Hun har aldri avvist noe. Enten gir hun meg et saklig svar, eller så innrømmer hun at hun ikke har noe svar. For ditt vedkommende forstår jeg dette som første møte med denne psykiateren?

Noen leger har en yrkesstolthet som ødelegger deres evne til å behandle pasienter.

[Gjest in treatment]

Vel... Jeg ville opplevd det som veldig upassende av en lege å si til meg at "man føler seg vurdert." I alle fall burde ikke de spørsmålene du viser til her være noe problematisk å svare på. Slik jeg ser det, så virker det helt relevant at du lurer på det. At vi nå har en voksende andel pasienter som søker informasjon og spørsmål på internett er noe legene må lære seg å akseptere. Det er svært vanlig å gjøre dette nå. Leger må tåle at pasienter faktsik spør de om ting. Jeg synes du ble møtt på en klanderverdig måte. Hvis legen ikke har svar på spørsmålene, så er det bedre å innrømme det enn å si at "andres saker skal ikke du bry deg med." Jeg svarer som jeg gjør fordi jeg også har stilt psykiateren min medisinske spørsmål på bakgrunn av informasjon jeg har sett her eller der. Hun har aldri avvist noe. Enten gir hun meg et saklig svar, eller så innrømmer hun at hun ikke har noe svar. For ditt vedkommende forstår jeg dette som første møte med denne psykiateren?

Noen leger har en yrkesstolthet som ødelegger deres evne til å behandle pasienter.

Har gått til henne noen ganger før hun ba meg om å "passe mine egne saker".Jeg har sluttet hos henne nå, jeg ble så provosert over å gå der. Jeg vil gjerne være en del av denne prosessen, jeg liker ikke at noen skal vedta noenting over hodet på meg, uten at jeg skal få stille spm rundt det.

Tror det handler om yrkesstolthet for hennes del. men jeg forstår ikke hva hun har å frykte. Jeg har lest mye på internett, men jeg er jo ingen medisiner. Jeg har hørt om hva folk gjør med medisiner, men jeg aner ingenting om hva som er anbefalt å gjøre med dem, eller hva som skiller mitt tilfelle fra deres.

[AnnaSara]

Jeg mener at du er i din fulle rett til å stille spørsmål!!

At psykiateren din opplever dette som "truende" synes jeg vitner om stor usikkerhet i sin egen yrkesrolle.

[Gjest Corn flakes]

Ja, jeg har sagt det før men sier det gjerne igjen: Mange psykiatere sliter åpenbart mer enn sine pasienter!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette var meget trist lesing. På standens vegne må jeg virkelig beklage.

1. Du har selvsagt noe med hvilke medisiner du tar. Hvem ellers skulle ha noe med det?

2. Hun er tydeligvis inkompetent også på farmakoterapi og blir provosert når du stiller spørsmål hun ikke kan svare på.

[Orio]

Det siste året omtrent har jeg også begynt å "blande meg inn" i hvilke medisiner jeg bruker, spurt om det kan ha noe for seg å gjøre endringer. Ofte har jeg "fått det som jeg vil", men ikke alltid. Og det har vært helt greit for meg, det er jo ikke jeg som har mest kunnskap om medisiner.

I løpet av det siste året har jeg også vært borti en del forskjellige leger/andre behandlere, og ingen av dem har sett det som noe problem at jeg har kommet med forslag til medisiner.

Måten din psykiater reagerer på virker veldig merkelig. Er hun så usikker at hun ikke vil at du skal tenke selv, kanskje? Eller er det du som møter om med en liste på 20-30 spørsmål om forskjellige medisinkombinasjoner hver gang? I så fall kan jeg forstå at hun føler seg "testet".

By the way, for meg høres det logisk ut å prøve høyere dose cipralex når du har mye katastrofetanker.

:- )

[Gjest Corn flakes]

Ja, jeg har sagt det før men sier det gjerne igjen: Mange psykiatere sliter åpenbart mer enn sine pasienter!

Huff, fikk litt dårlig samvittighet pga innlegget mitt. Har lyst til å moderere det til å si "noen psykiatere og psykologer sliter åpenbart mer enn sine pasienter".

For det er sikkert ikke _mange_ som jeg først skrev, og det gjelder også psykologer og ikke bare psykiatere.

Tror derimot at det finnes mange gode, flinke og kompetente i begge yrkesgrupper.

Sånn da var det gjort. Litt bedre samvittighet nå. ;-)

[Gjest in treatment]

Det siste året omtrent har jeg også begynt å "blande meg inn" i hvilke medisiner jeg bruker, spurt om det kan ha noe for seg å gjøre endringer. Ofte har jeg "fått det som jeg vil", men ikke alltid. Og det har vært helt greit for meg, det er jo ikke jeg som har mest kunnskap om medisiner.

I løpet av det siste året har jeg også vært borti en del forskjellige leger/andre behandlere, og ingen av dem har sett det som noe problem at jeg har kommet med forslag til medisiner.

Måten din psykiater reagerer på virker veldig merkelig. Er hun så usikker at hun ikke vil at du skal tenke selv, kanskje? Eller er det du som møter om med en liste på 20-30 spørsmål om forskjellige medisinkombinasjoner hver gang? I så fall kan jeg forstå at hun føler seg "testet".

By the way, for meg høres det logisk ut å prøve høyere dose cipralex når du har mye katastrofetanker.

:- )

Jeg har ikke så mange spørsmål til henne at vi bruker timen til å diskutere det, i såfall forstår jeg at hun syntes det var slitsomt. Men hun har/hadde iallefall store problemer med at pasienter stilte spørsmål fikk jeg inntrykk av. Man skulle bare sitte stille, være snill pike og bli kurert.

Hvis det var en klar grunn til at hun ikke ville at jeg skulle stille noen spørsmål om medisinene mine så synes jeg at hun kunne formulert det klart og tydelig, ikke bare avvist meg med "dette har ikke du noe med".

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har ikke så mange spørsmål til henne at vi bruker timen til å diskutere det, i såfall forstår jeg at hun syntes det var slitsomt. Men hun har/hadde iallefall store problemer med at pasienter stilte spørsmål fikk jeg inntrykk av. Man skulle bare sitte stille, være snill pike og bli kurert.

Hvis det var en klar grunn til at hun ikke ville at jeg skulle stille noen spørsmål om medisinene mine så synes jeg at hun kunne formulert det klart og tydelig, ikke bare avvist meg med "dette har ikke du noe med".

Kan du si noe mer om henne? Fersk/gammel? Etnisk norsk?

[Gjest in treatment]

Kan du si noe mer om henne? Fersk/gammel? Etnisk norsk?

født 1952, sørlending, privat praksis i Oslo. Jobbet på Lovisenberg tidligere. Hun kjenner veldig mange mennesker, men veldig få kjenner henne., Har veldig stor kapasitet på sin praksis, lurer på hvorfor det mon tro. Samler også inn medisiner fra brukere, for så å dele dem ut igjen til nye pasienter.

[Caloni Makaroni]

Hun der ville jeg sendt en klage på, til hvor det nå er man sender klager på helsepersonell. Hun må være utrolig usikker på seg selv, om hun mener du prøver å "teste" henne ved å be om doseøkning.

Da jeg var veldig dårlig for noen år siden, så hadde jeg prøvd ut en del AD uten effekt. Jeg leste en del på nettet, og så i felleskatalogen og så på bivirkninger og sånt, for å se hva jeg trodde kunne være best for meg.

Jeg ble innlagt, og jeg kom inn til psykiater der, for å vurdere medisinering. Da jeg kom inn dit, spurte hun sånne vanlige spørsmål for å kartlegge hvordan situasjonen var, og så spurte hun meg om jeg selv hadde noen tanker om hva som ville være det beste for meg. Jeg sa da at jeg ikke ville ha noe AD som ga vektøkning, og at jeg derfor lurte på om jeg kunne få prøve Fontex. Da sa hun at hun hadde egentlig tenkt at jeg skulle begynne på Cipralex, men dette skulle være MITT prosjekt, og derfor skulle jeg få Fontex.

Og frisk ble jeg!