nhd ærlighet i terapirommet

[Gjest J31!]

jeg har sluppet meg hundre prosent løs her på dol. Jeg har ikke kommet så langt i min terapi i rl. Jeg har gjort det fordi jeg vil fremover her i livet. Jeg vet man ikke gjør sånt til vanli. Men er det vanli i terapi rommet i rl? Jeg har det vondt og er redd for hva dere skal tro om meg. Jeg skal kansje inn i gruppeterapghg i rl men gruer meg mildt sagt jævli. Tbkk.

[Gjest J31!]

Jeg forteller ikke alt til terapeuten. Men mye.

jeg trodde full åpenhet var viktig. Men jeg er ikke sikker lenger. Jeg er skremt. Rett og slett.

[Gjest fff5]

jeg trodde full åpenhet var viktig. Men jeg er ikke sikker lenger. Jeg er skremt. Rett og slett.

Full åpenhet er ikke nødvendigvis målet. terapi handler om å få det bedre, ikke at terapeuten skal kjenne en ut og inn.

Poenget er at hvis du har noe du må eller vil jobbe med så må du åpne opp og snakke om det. Ellers kan ikke terapeuten hjelpe deg.

[Gjest Cirquedelarente]

jeg trodde full åpenhet var viktig. Men jeg er ikke sikker lenger. Jeg er skremt. Rett og slett.

Hvis det er sted man skal være ærlig så er det vel i terapirommet. Men det er naturlig at det tar lengre tid å slippe seg løs i virkeligheten enn det en gjør er her på nettet relativt anonymt.

Det er nå ulike teorier også da. Feks i dynamisk psykoterapi så er ofte relasjonen mellom terapeut og pasient viktig i behandlingen.

For meg førte nå det at jeg åpnet meg veldig i terapi at jeg turte å slippe mer opp i det virkelige livet der ute.

Ting er ikke så svart hvitt som du fremstiller det. I en nær relasjon så slipper en seg mer løs enn i en perifer. I en terapisetting er det en slags kunstig atmosfære av intimitet. Jeg tenker at om en skal få noe ut av terapien er det viktig at en er åpen og ærlig og ikke spiller skuespill. Men det er også normalt at det tar tid før en åpner seg. Og for deg hvor kontrolltap er en viktig greie tar det kanskje lengre tid.

Det du skriver om i innlegget kunne forøvrig være gode temaer i terapi. Ta det opp med din egen terapeut. Også ser jeg at du skriver innlegg når du ser NHD svarer her. Terapi kan være en utrolig lærerik prossess hvor en blir mer kjent med seg selv. Det er ikke noen fasit at enten er det sånn eller sånn.

Det er også en tøff og vanskelig prosess og vikle opp i gamle og inngrodde mønster.

[Gjest Nickløsheletia]

Nå ser jeg at du er desperat etter å få svar fra Nhd. Tenk deg litt om nå og forsøke koble inn fornuften.

Du viste litt selvinnsikt i det innlegget du skrev i går. Du skjønte hvor probemet ditt lå. Nå gjelder det å handle (les: slutte å spørre) og holde ut de vonde følelsene du får når du ikke får svar.

Fornuften bør si deg at det bare er 4 dager siden du fikk svar fra Nhd. Da er det naturlig at andre prioriteres. Han skal forsøke å fordele svarene sine så jevnt som mulig og der han kan hjelpe. Han fikk kritikk her om dagen at han ofte svarte faste brukere, fremfor nye/ukjente.

Han svarte da at han ville skjerpe seg. I tillegg vil du få færre svar fra andre også, da mange er på ferie nå. De sitter kanskje på hytta, seilbåten, fjellet og er uten nettilgang. Jeg tipper at du nå sitter med vonde helt helt uten grunn. Er ikke det rimelig bortkastet føle seg bitter når det ikke er grunnlag for det?

Det du spør om nå, er et spørsmål det har blitt spurt om mange ganger. Også av deg. Du kan bla deg tilbake.

Det har ingen hensikt å gi næring til avhengigheten din. Du bør venne deg av med den og det handler ikke om at du ikke blir likt.

Jeg har sagt til meg selv at jeg ikke bør svare deg mer, men gjør det visst likevel:-)

[Gjest xbellax]

Dersom man vil bli bedre må man hoste opp det man strever med og være ærlig, og sammen med behandleren gå igjennom hvilke mål som skal settes og hva man skal prioritere å jobbe med. Terapi er beinhardt og det å vise alle sine sider kan være relativt smertefullt (mildt sagt..), men holder man tilbake informasjon som kan påvirke behandlingen (og behandleren får avgjøre hva som er relevant for behandlingen, men vedkommende kan ikke gjøre en god jobb om han/hun ikke har alle fakta) kan man heller ikke regne med å bli bedre. Er der ting/sider/hemmeligheter ved en selv en ikke ønsker å vise er det kanskje akkurat disse man bør legge frem på bordet. Det viktige her er å huske på at terapeuten er din samarbeidspartner, ditt verktøy, dere skal jobbe i et team for å få deg på bena, - og ikke det motsatte. Så hvorfor bruke tid og krefter på å holde tilbake og skjule og dekke over. Slike "ting" har en tendens til å ligge å ulme og en eller annen dag vil vulkanen våkne, og det enda man risikerer ved å la være å fortelle er å bruke 10 år ekstra på å bli bedre.

[Gjest J31!]

Dersom man vil bli bedre må man hoste opp det man strever med og være ærlig, og sammen med behandleren gå igjennom hvilke mål som skal settes og hva man skal prioritere å jobbe med. Terapi er beinhardt og det å vise alle sine sider kan være relativt smertefullt (mildt sagt..), men holder man tilbake informasjon som kan påvirke behandlingen (og behandleren får avgjøre hva som er relevant for behandlingen, men vedkommende kan ikke gjøre en god jobb om han/hun ikke har alle fakta) kan man heller ikke regne med å bli bedre. Er der ting/sider/hemmeligheter ved en selv en ikke ønsker å vise er det kanskje akkurat disse man bør legge frem på bordet. Det viktige her er å huske på at terapeuten er din samarbeidspartner, ditt verktøy, dere skal jobbe i et team for å få deg på bena, - og ikke det motsatte. Så hvorfor bruke tid og krefter på å holde tilbake og skjule og dekke over. Slike "ting" har en tendens til å ligge å ulme og en eller annen dag vil vulkanen våkne, og det enda man risikerer ved å la være å fortelle er å bruke 10 år ekstra på å bli bedre.

tusen takk for svar fra deg og andre. Dere skal vite at jeg setter stor pris på disse. Jeg forstår nå meget mer. Mvh