NHD. aurorix

[Gjest katastrofetenkeren]

Jeg er en skikkelig katastrofe tenker. Og nå er jeg redd for alle mine vedrørende denne pandemien. Og skulle jeg som Aurorixbruker måtte til med pennicillin, er jeg ikke sikker på om jeg tør.Kommer vel til å få panikkanfall. Er det hundre prosent sikker med aurorix og pennicillin?, eller er det noe annet antibiotika som anbefales de som bruker mao-hemmere.

Håper du svarer meg. Du tenker sikkert at dette er besvart før, men en GAD'er i mitt format trenger garantier.

Og så var det altså dette med annet antibiotika, og hva slag jeg eventulelt burde bruke.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Svineinfluensa kan ikke behandles med antibiotika, så det kommer du ikke til å trenge.

2. Hvor i all verden har du fått tanken om aurorix og penicillin fra? Her er felleskatalogteksten:

Interaksjoner: Farmakologiske studier viser et minimalt potensiale for interaksjon med tyramin. Interaksjon med tyraminrik mat er uten klinisk betydning under normale forhold og når moklobemid tas etter måltidet. Det er i dyreforsøk vist at moklobemid forsterker effekten av opiater. Dosejustering kan derfor bli nødvendig. Kombinasjon med petidin frarådes. Effekten av systemiske sympatomimetika kan potenseres og forlenges ved samtidig inntak av moklobemid. Samtidig inntak av cimetidin hemmer metabolismen av moklobemid, og vanlig dose av moklobemid bør halveres. Ved kombinasjon med legemidler som øker serotonin, spesielt klomipramin, har det vært vist alvorlige kliniske symptomer som hypertermi, forvirringstilstander, hyperrefleksi og myoklonus som er tegn på serotoninergt syndrom.

[Gjest katastrofetenkeren]

1. Svineinfluensa kan ikke behandles med antibiotika, så det kommer du ikke til å trenge.

2. Hvor i all verden har du fått tanken om aurorix og penicillin fra? Her er felleskatalogteksten:

Interaksjoner: Farmakologiske studier viser et minimalt potensiale for interaksjon med tyramin. Interaksjon med tyraminrik mat er uten klinisk betydning under normale forhold og når moklobemid tas etter måltidet. Det er i dyreforsøk vist at moklobemid forsterker effekten av opiater. Dosejustering kan derfor bli nødvendig. Kombinasjon med petidin frarådes. Effekten av systemiske sympatomimetika kan potenseres og forlenges ved samtidig inntak av moklobemid. Samtidig inntak av cimetidin hemmer metabolismen av moklobemid, og vanlig dose av moklobemid bør halveres. Ved kombinasjon med legemidler som øker serotonin, spesielt klomipramin, har det vært vist alvorlige kliniske symptomer som hypertermi, forvirringstilstander, hyperrefleksi og myoklonus som er tegn på serotoninergt syndrom.

Det var en psykiater som sa en gang når aurorix var ny, at det egentlig var et gammelt stoff, men tidligere kunne det ikke brukes sammen med pennicillin??? Men det skulle jo være gjort noe med da....slik at det nå kunne.... men det er det jeg har hengt meg opp i.

Ikke greit å være så livredd medikamenter. Det er visst så mange som får lungebetennelse av svine influensaen sier tabloid pressen, så derfor jeg er så redd. og lungebetennelse trenger jo antibiotika.

[Skyer]

Prøv å utsette bekymringen til du vet om denne pandemien i det hele tatt blir noe av. Vet at det ikke er lett, men det er alt for slitsomt å bruke så mye energi på noe som vi ikke egentlig vet alt for mye om....Personlig tror jeg det er mye snakk og lite ull, (eller hva det nå heter....) alså, jeg tror rett og slett ikke det blir så ille..Tenk på all den energien du har brukt på dette, meningsløst, dersom det ikke blir noe av....

[Gjest katastrofetenkeren]

Prøv å utsette bekymringen til du vet om denne pandemien i det hele tatt blir noe av. Vet at det ikke er lett, men det er alt for slitsomt å bruke så mye energi på noe som vi ikke egentlig vet alt for mye om....Personlig tror jeg det er mye snakk og lite ull, (eller hva det nå heter....) alså, jeg tror rett og slett ikke det blir så ille..Tenk på all den energien du har brukt på dette, meningsløst, dersom det ikke blir noe av....

Ja, det er jo det. Men har en tendens til å ta alle bekymringer på forskudd, desverre. Kunne ønske jeg kunne greie å leve i nuet.

Men når man ser på England og Usa, mexico... vil det jo være merkelig om vi skulle greie å skygge unna. Brer seg nok desverre over hele Europa nå etter ferien og når skolene begynner. Var det 55 000 i uka i England jeg leste.... huff.

men som sagt skulle ønske jeg greide å leve i nuet. Og ikke bekymre meg for hva som kan skje. Datteren min på hybel langt unna og...ja huff mange ting...

[Skyer]

Ja, det er jo det. Men har en tendens til å ta alle bekymringer på forskudd, desverre. Kunne ønske jeg kunne greie å leve i nuet.

Men når man ser på England og Usa, mexico... vil det jo være merkelig om vi skulle greie å skygge unna. Brer seg nok desverre over hele Europa nå etter ferien og når skolene begynner. Var det 55 000 i uka i England jeg leste.... huff.

men som sagt skulle ønske jeg greide å leve i nuet. Og ikke bekymre meg for hva som kan skje. Datteren min på hybel langt unna og...ja huff mange ting...

Jeg vet litt hvordan du har det. Jeg har selv brukt enorme mengder energi på å bekymre meg og løse problemer som ennå ikke er oppstått...Det er veldig slitsomt (både fysisk og psykisk) , og det ødelegger hele livskvaliteten i de periodene det er som verst.

Av de tingene som jeg har bekymret meg for er det svært lite som har slått til..(kan ikke komme på noe faktisk). Derimot har det skjedd meg ting som jeg aldri var bekymret for.

Dette bruker jeg når jeg kjenner at jeg begynner å bekymre meg

igjen. Alså statistikken for hvor ofte bekymringene har slått til. Også tenker jeg på hvor slitsomt det vil være å gå inn i denne angsten igjen, og at jeg har aldri gjort noe som gjør at jeg fortjener å ha det så slitsomt. At jeg heller vil ha det bra og nyte livet...

Så bestemmer jeg meg for å vente med å tenke på "problemet" inntil det faktisk har oppstått...(kognitivt vet jeg jo ofte at problemer som jeg har "skapt" er helt tullete, men likevel lar jeg meg rive fullstendig med)

Det er ikke lett, men jeg syns det hjelper. Bekymringene er ikke lenger altoppslukende....Man må liksom ha noen strategier...:-)

[Gjest katastrofetenkeren]

Jeg vet litt hvordan du har det. Jeg har selv brukt enorme mengder energi på å bekymre meg og løse problemer som ennå ikke er oppstått...Det er veldig slitsomt (både fysisk og psykisk) , og det ødelegger hele livskvaliteten i de periodene det er som verst.

Av de tingene som jeg har bekymret meg for er det svært lite som har slått til..(kan ikke komme på noe faktisk). Derimot har det skjedd meg ting som jeg aldri var bekymret for.

Dette bruker jeg når jeg kjenner at jeg begynner å bekymre meg

igjen. Alså statistikken for hvor ofte bekymringene har slått til. Også tenker jeg på hvor slitsomt det vil være å gå inn i denne angsten igjen, og at jeg har aldri gjort noe som gjør at jeg fortjener å ha det så slitsomt. At jeg heller vil ha det bra og nyte livet...

Så bestemmer jeg meg for å vente med å tenke på "problemet" inntil det faktisk har oppstått...(kognitivt vet jeg jo ofte at problemer som jeg har "skapt" er helt tullete, men likevel lar jeg meg rive fullstendig med)

Det er ikke lett, men jeg syns det hjelper. Bekymringene er ikke lenger altoppslukende....Man må liksom ha noen strategier...:-)

Takk for råd.- skal prøve:O))