Ord som er vanskelige å takle

[Gjest HjertetMittFårDuAldri]

Hvorfor skal jeg ha en slik sperre - og ikke minst; hva kan jeg gjøre med det.?

Jeg er voksen nok til å skulle ha et normalt forhold til disse ordene, men klarer ikke si dem - føler skikkelig ubehag ved å høre dem. Men det går ok nok(ikke bra) å lese dem på trykk.

Ord som omhandler kropp.

Sex, menstruasjon, bryster/pupper, de ordene som omhandler underlivet. I et forhold (det jeg var i alle fall) peila praten inn på sex nesten hele tida - og jeg måtte presse meg hardt for å klare holde ut.

Jeg har opplevd 3 overgrep som sikkert kan ha noe med saken å gjøre, men det er 10 år siden siste voldtekten, burde jo vært over dette stadiet for lenge siden.. eller?

Håper noen av dere kan komme med råd og innspill ! !

[Gjest HjertetMittFårDuAldri]

Jeg trodde det skulle være null/lite problem å gå i kun undertøyet fra soverommet til badet, og å "vise meg" i det foran barnet mitt - men klarer ikke det heller. Mange mener jo det er normalt å kunne gå litt lettere kledd fra soverommet til badet eller motsatt, men som sagt det går ikke for meg.

Egentlig er det kanskje greit, men hvis jeg tar med det første innlegget mitt - hvordan i all verden skal jeg kunne prate med barnet mitt om det som skjer når h*n blir eldre? når jeg ikke takler de tingene selv.?

[Gjest noen forslag]

Jeg synes du skal søke hjelp. Det er ikke slik at tiden automatisk leger slike ting som har med overgrep å gjøre. Det virker som om du trenger profesjonell hjelp.

Aller først så kan du på egen hånd trene deg litt på eksponering. Du må selv avgjøre hvor langt du klarer å strekke deg, slik at du ikke blir usunt overveldet. Jeg vet noe om hvordan du har det, for jeg har også blitt utsatt for overgrep. Jeg har fått bearbeidet det meste, og har det bra på mange måter nå. Likevel har jeg et ganske anstrengt forhold til min egen kropp. Det er vondt å ha det slik. Jeg begynte selv å gå i bikini på stranden når jeg fikk et barn. Jeg ville ikke at han skulle vokse opp med en mor som ikke kunne dette, og med dette overføre en rekke usunne ting til han. Men det var vanskelig og jeg følte meg som et nakent menneske i mengden på et stort kjøpesenter.

Kan du, i eventuell påvente av en psykolog, begynne med å gjøre noen øvelser? Du har begynt så bra i ditt innlegg synes jeg. Du er jo på vei! Du kan f. eks starte med å

1)lese om kroppen vår. Kjøpe bøker om det eller se på nettet, og bare eksponere deg i starten for andres beskrivelser av kroppen og seksualitet.

2) Lag en lang liste over ord som brukes om kroppen vår og vår seksualitet. Enkeltord. Finn ut hvilke ord du er komfortabel med å ha i ditt vokabular. Si disse høyt for deg selv. Lag setninger hvor disse ordene er i. Har du en god venninne, så kanskje hun etter hvert kan hjelpe deg i samtaler hvor disse ordene brukes. Jeg har en mannlig venn som er ganske røff og nærgående med meg rundt seksualitet, og det har vært i merkelig stor grad terapeutisk. Etterhvert kan du kanskje starte for deg selv å si ord høyt. Selv om det er aldri så ubehagelig. Jeg vet, for jeg husker hvordan det var. Dette er du ikke alene om å oppleve. Det er vanlig hos mange som er utsatt for overgrep.

3) Parallellt med dette kan du begynne med å jobbe med kroppen din. Stå naken alene foran speilet. Bare se på deg selv, men pass på så du ikke sier negative ting om deg selv. Om du ikke klarer dette kan du starte med å stå uten et speil, eventuelt ha litt undertøy på. Om du klarer det, kan du si høyt at;"Jeg er vakker." Det spiller ingen rolle om du tror på det eller ei. Bare si det mange ganger. Hjernen din oppfatter det du forsterker på denne måten. Den oppfatter jo godt det negative som du sikkert sier til deg selv. Gjenta disse øvelsene hver dag i lang tid.

Jeg vet ikke om du har fått snakket om overgrepene i tilstrekkelig grad. Har du ikke det kan du og terapeuten din gjøre det. Men jeg vil likevel råde deg til å finne hjelp som ikke bare tar utgangspunktet i den legende kraften det er i å gjennomgå sine traumer. Man må videre derfra for å få det bra med seg selv, kroppen sin og egen seksualitet. Det er derfor jeg foreslår disse konkrete øvelsene. Jeg er selvfølgelig ingen ekspert på dette, men jeg tror ikke at dette kan skade. Men du må kanskje være forberedt på at i begynnelsen er det slik at du forsterker noe av kvalmen og ubehaget rundt alle dine vanskelige følelser.

Trener du noe? Har du kontakt med kroppen din via fysisk aktivitet? Om ikke, er dette også en viktig tilnærming til kropp og seksualitet. Den bør ikke undervurderes.

[Gjest HjertetMittFårDuAldri]

Jeg synes du skal søke hjelp. Det er ikke slik at tiden automatisk leger slike ting som har med overgrep å gjøre. Det virker som om du trenger profesjonell hjelp.

Aller først så kan du på egen hånd trene deg litt på eksponering. Du må selv avgjøre hvor langt du klarer å strekke deg, slik at du ikke blir usunt overveldet. Jeg vet noe om hvordan du har det, for jeg har også blitt utsatt for overgrep. Jeg har fått bearbeidet det meste, og har det bra på mange måter nå. Likevel har jeg et ganske anstrengt forhold til min egen kropp. Det er vondt å ha det slik. Jeg begynte selv å gå i bikini på stranden når jeg fikk et barn. Jeg ville ikke at han skulle vokse opp med en mor som ikke kunne dette, og med dette overføre en rekke usunne ting til han. Men det var vanskelig og jeg følte meg som et nakent menneske i mengden på et stort kjøpesenter.

Kan du, i eventuell påvente av en psykolog, begynne med å gjøre noen øvelser? Du har begynt så bra i ditt innlegg synes jeg. Du er jo på vei! Du kan f. eks starte med å

1)lese om kroppen vår. Kjøpe bøker om det eller se på nettet, og bare eksponere deg i starten for andres beskrivelser av kroppen og seksualitet.

2) Lag en lang liste over ord som brukes om kroppen vår og vår seksualitet. Enkeltord. Finn ut hvilke ord du er komfortabel med å ha i ditt vokabular. Si disse høyt for deg selv. Lag setninger hvor disse ordene er i. Har du en god venninne, så kanskje hun etter hvert kan hjelpe deg i samtaler hvor disse ordene brukes. Jeg har en mannlig venn som er ganske røff og nærgående med meg rundt seksualitet, og det har vært i merkelig stor grad terapeutisk. Etterhvert kan du kanskje starte for deg selv å si ord høyt. Selv om det er aldri så ubehagelig. Jeg vet, for jeg husker hvordan det var. Dette er du ikke alene om å oppleve. Det er vanlig hos mange som er utsatt for overgrep.

3) Parallellt med dette kan du begynne med å jobbe med kroppen din. Stå naken alene foran speilet. Bare se på deg selv, men pass på så du ikke sier negative ting om deg selv. Om du ikke klarer dette kan du starte med å stå uten et speil, eventuelt ha litt undertøy på. Om du klarer det, kan du si høyt at;"Jeg er vakker." Det spiller ingen rolle om du tror på det eller ei. Bare si det mange ganger. Hjernen din oppfatter det du forsterker på denne måten. Den oppfatter jo godt det negative som du sikkert sier til deg selv. Gjenta disse øvelsene hver dag i lang tid.

Jeg vet ikke om du har fått snakket om overgrepene i tilstrekkelig grad. Har du ikke det kan du og terapeuten din gjøre det. Men jeg vil likevel råde deg til å finne hjelp som ikke bare tar utgangspunktet i den legende kraften det er i å gjennomgå sine traumer. Man må videre derfra for å få det bra med seg selv, kroppen sin og egen seksualitet. Det er derfor jeg foreslår disse konkrete øvelsene. Jeg er selvfølgelig ingen ekspert på dette, men jeg tror ikke at dette kan skade. Men du må kanskje være forberedt på at i begynnelsen er det slik at du forsterker noe av kvalmen og ubehaget rundt alle dine vanskelige følelser.

Trener du noe? Har du kontakt med kroppen din via fysisk aktivitet? Om ikke, er dette også en viktig tilnærming til kropp og seksualitet. Den bør ikke undervurderes.

Tuuuuuusen takk for svar :-)

Jeg får behandling på VOP for noen andre ting så kanskje jeg skal forsøke tørre ta det opp med behandleren.

[Gjest noen forslag]

Tuuuuuusen takk for svar :-)

Jeg får behandling på VOP for noen andre ting så kanskje jeg skal forsøke tørre ta det opp med behandleren.

Husk at du har evig ansvar for ditt eget liv. Vil du gjøre noe med det må du gripe fatt i det selv, uansett hvor vanskelig det synes. Nå har du en gylden mulighet for å gjøre noe med saken. Husk at du alltid kan jobbe med ting i ditt eget tempo. Det er ingen bombe for terapeuter å høre om overgrep, de jobber med dette hele tiden. Det trenger ikke være vanskeligere enn dette;

"Jeg har noen områder i livet mitt som jeg tror jeg trenger hjelp med. Jeg har vært utsatt for overgrep tidligere i livet, og i det siste har det plagd meg mye. Jeg sliter med forhold til kroppen min og egen seksualitet, og jeg vil ikke overføre dette til barna på en negativ måte. Derfor vil jeg gjøre noe med dette. Jeg synes det er vanskelig å snakke om seksualitet, og ord rundt kropp og sex er vanskelig å si høyt. Kan vi jobbe med dette?"

Jeg skriver dette "forslaget" fordi jeg vet hvor vanskelig man kan gjøre dette i sitt eget hode. Å si det høyt blir en uoverkommelig barriere. Egentlig er det ganske enkelt. Det er veien videre som blir jobbig.

Brett opp armene og si det til terapeuten din. Selve prosessen videre er det du som styrer tempoet på. "Jeg har blitt mobbet!" "Jeg har angst." " Jeg sliter med dårlig selvfølelse!" "Jeg har vært utsatt for overgrep!" " Jeg har tvangstanker!" Uansett problemstilling, hører terapeuter ulike ytringer hele tiden. Det er bare i ditt hode at området overgrep skiller seg ut og har en særstilling.