Gjest Når livet har bestått av rot Skrevet 25. juli 2009 Skrevet 25. juli 2009 Fra jeg var barn var jeg sjenert og kunne rødme. På skolen var jeg en som bråkte og skapte leven, fikk dårlige karakterer, klarte ikke å konsentrere meg. Jeg var feig og sto ikke til rette for dumme ting jeg hadde gjort, stakk heller av. Trengte hjelp av psykolog. Tilbakevendende depresjoner, Sårbar, sensitiv for kritikk. Klarte ikke å velge riktig videregående, redd for øvelser i militære (hinderbanen). Meldte meg hos psykologen der. Dårlig tilpasning i arbeidslivet, feil av valg av yrker, klarte ikke å si ifra til kamerater når jeg følte meg urettferdig behandlet, liker ikke å være bortreist på ferie, opplevd panikkanfall i en vanskelig livsfase, angst for å kjøre bil, angst for å ha gått på gaten og plasser, og å reise meg og gå ut av et rom, følte bedring ved å gå inntil en vegg, har mye sinne og irritasjon over meg overfor familiemedlemmer, irriterer meg over ting som skjer i samfunnet, må sjekke kaffetrakteren (at den er slått av) og at døra er låst. Klarer ikke å ta et valg. Sover ofte dårlig, kaosdrømmer. Har forsøkt medisiner (antidepressiva) hjelper ikke, eksponering, hjelper ikke, hypnose, hjelper ikke. Til tross for alt, så lever jeg! Jeg lurer ofte på hva min diagnose er... Er jeg tjent med å få vite den? Mine foreldre ga meg få klare rammer som liten, livshendelser har påvirket meg, jeg ser dette. Jeg klarer meg allikevel "rimelig bra" som voksen. Lite påfallende oppførsel tror jeg selv, deltar i de fleste aktiviteter, men med vekslende følelse av lykke og glede. har noen ganger tenkt at så godt det hadde vært og ikke vært født... Har aldri hatt tanker om selvmord, heller ikke nå. Livet har for mange gleder til det. Forsøker å finne frem til hva som er godt for meg nå og hva som ikke er godt for meg. Hva er alt dette? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.