Hvorfor?

[Gjest foranledningen signaturløs]

Håper du vil svare meg på dette. Det vil bety mye for meg for å kunne gå videre. For dette er vanskelig. Og jeg er spesielt lei meg på alle parters vegne for at jeg har vist hensynsløshet.

Jeg vet at flere rådet meg til å forlate dol en stund. Men det ble så sterkt når det kom fra 'høyeste hold', at det var det som skulle til. Jeg har dessuten vært forvirret og usikker på hvem jeg skulle stole eller høre på. Følte etterhvert at flere og flere var 'ute etter meg', mye pga den negative kritikken jeg fikk (og at den eneste jeg kunne stole på tilslutt var nhd og enkelte faste..). Men jeg forstår nå at denne kritikken var berettiget. Jeg har jo tross alt oppført meg dårlig, synes jeg..

Men er det at jeg ikke har tålt å ikke få svar fra nhd den _eneste_ årsaken til at jeg er blitt anbefalt å forlate dol? Eller var det også andre årakser, siden jeg også ble rådet til å ikke oppsøke nettsteder hvor psykiatri diskuteres? Jeg håper på svar på dette.. for jeg vil gjerne ha innsikten.

Jeg synes nemlig dette er et leit tema, fordi jeg føler meg litt misforstått også.. For jeg _har_ forståelse, men jeg har ikke _vist_ det. Man kan heller si det slik at jeg ikke har tatt _hensyn_ til dette. For jeg _vet_ at jeg ikke kan kreve det og at jeg dermed har oppført meg svært egoistisk ovenfor alle parter. Men jeg har desverre latt følelser og ikke fornuft få styre, og det i økende grad..

Jeg har iallefall funnet ut at det er tydelig at jeg har et avvisningsproblem, og at det er mitt vanskeligste problem, og jeg lurer på om jeg i hele tatt vil få noe utav terapien på dette området. Hva tror du, utfra det du evt har observert? Du trenger ikke svare på akkurat dette.. jeg forstår om det er vanskelig å svare på.

Og min teori er at jeg i økende grad forholdt meg til nhd som at han var min personlige terapeut, og jeg ble fornærmet samt krevende når jeg ikke fikk svar. Bl.a fordi jeg ofte ikke visste hvem jeg skulle høre på, og fordi han og enkelte faste var de eneste jeg etterhvert stolte på.

Jeg "forventet" å få svar, og når jeg da ikke fikk svar på pinlige spørsmål, så reagerte jeg kraftig med at han var lei eller sint pga mas. Jeg hadde jo tross alt vist stor tillit liksom.. og jeg skammet meg samtidig, spesielt overfor de faste. Dessuten har jeg en venninne i rl som jeg også skammet meg overfor.

Grunnen til denne teorien, er at jeg tålte å ikke få svar før hvis man ser bort fra kanskje siste året. Men det gikk så langt at jeg rett og slett glemte at han ikke var min egen terapeut. Og det beklager jeg, spesielt ovenfor andre brukere. Også at jeg ikke "våknet" tross flere tilbakemeldinger fra andre. Men jeg har desverre vært 'fastkjørt' i tankegangen (uten at jeg vil bruke det som en unnskyldning).

Jeg skulle iallefall ønske jeg hadde "våknet" før. Bl.a fordi jeg synes dol er ok å være på, ikke bare på psykiatri, men jeg leser masse og snapper opp gode råd også på feks 'foreldre småbarn'. Og jeg har virkelig hatt nytte av det. Her er også mange hyggelige folk. Jeg synes derfor det er brutalt å måtte holde meg helt unna. Jeg er liksom ikke klar for det. Spesielt fordi jeg ikke har noe behandlingsopplegg i rl enda..

Det eneste jeg tenkte på, var målet mitt der fremme, og om jeg fortsatt ble respektert som følge av at jeg var 100% ærlig. Jeg visste at jeg kastet meg selv på bålet, men tenkte at alt var verdt det bare det førte meg nærmere målet. Desuten ble jeg jo mer kjent med meg selv på denn måten, følte jeg..

Jeg føler at siden jeg har oppført meg så dårlig som jeg har gjort - og spesielt ovenfor andre brukere, så 'fortjener' jeg ikke å få være her mer. Derfor var jeg rask i min beslutning og la igjen en melding på dol om det, samtidig som jeg var lei meg og følte det ville hjelpe å skrive det av seg.

Med tanke på alt jeg taklet bra før helt fra barnsben av (tilogmed alene og uten hjelp utenfra), noe som faktisk burde vært ti ganger verre,- så skjønner jeg ingenting når jeg sammenligner med dette. Burde det ikke heller være omvendt?

Jeg mener mao jeg var sterk før jeg møtte den 'veggen'. Etter at jeg møtte den har jeg blitt skjør og pinglete, og det har bare forverret seg. Dette tærer forferdelig på meg og min selvtillit. Jeg skammer meg rett og slett. Jeg tenker _mye_ på dette. Jeg er også sjokkert over at jeg kan være så hensynsløs overfor andre mennesker.

Jeg kom hit med null innsikt, kjente ikke meg selv i hele tatt. Jeg har faktisk kommet langt, noe behandler i rl har bekreftet. og det er mye takket være dol.

Jeg har spilt med åpne kort, fordi jeg har trodd at for å komme videre så må man være 100% ærlig, koste hva det koste vil (Det har jeg vært i rl terapi også. Men jeg har ikke hatt så mange timer i rl enda - tilsammen ca 30 inkl utredning).

Hva kan jeg ta med meg videre av erfaring til terapien i RL - på godt og vondt? Hva gjorde jeg feil, og hva kan jeg ta med meg videre av verktøy for at jeg skal ha nytte av terapi? Jeg vil gjerne ha klare tilbakemeldinger, spesielt fra andre brukere på dette.

Jeg lurer på om det i hele tatt er konstruktivt å vise slike negative følelser? Hva er andres erfaring med det? Jeg spør også fordi jeg ikke har lyst til å kaste bort tid i terapi som ikke har noe for seg. Jeg har kasta bort nok tid..

Jeg blir lei meg når andre tror at jeg har andre mål enn jeg har. Jeg vet også klart forskjellen på et vennskapsforhold og behandlingsforhold. Har IKKE noen problemer der. Om det er jeg som føler det slik eller om det virkelig er slik er jeg dog usikker på.

Jeg vet også at jeg må bli flinkere til å ikke være så opptatt av dette med at jeg vil at alle skal respektere meg og at livet ikke er slik at alle kan det.. men det er vanskelig å huske. Jeg skammer meg nemlig betydelig mye for at jeg er som jeg er..

Ellers er utålmodigheten min for å komme videre et stort problem jeg har (også i følge behandler i rl). Min teori er at det er derfor jeg grubler mye på dette og kjører et hardt løp. Jeg prøver nok å finne lettvinte utveier for å komme meg til den fjelltoppen (også ifølge behandler i rl).

Men det som da skjer, er at jeg når jeg går altfor fort frem, så glemmer jeg å tenke på de råd jeg har fått. Jeg blir derfor bare stående og spinne og ikke komme noen vei (Det var også en av årsakene til at jeg tok opp det å skrive max ett innlegg per uke, noe jeg forstår jeg måtte avtale med meg selv).

Nå som du har fått en forklaring fra min side som er 100% ærlig, lurer jeg på om du/dere fortsatt står for anbefalingen om å holde meg borte. Og om nhd fortsatt tror at endring ikke vil skje? Og her ønsker jeg virkelig en tilbakemelding fra også andre brukere som evt ønsker det..

Jeg har forsøkt å gjøre et langt innlegg kort.. så det ble litt kaotisk.. velger å ikke signere med fast nick, i håp om at det skaper mindre "storm"..

[Mary Poppins]

Du skriver at du synes det er hyggelig å være på dol - jeg har lest at mange, inkl NHD, mener det er destruktivt for deg å være her og at du derfor bør kutte det ut. Kanskje du kan nøye deg med å kutte ut psykiatri forumet? Så blir det ikke en så brå overgang? Altså at du fortsatt kan hygge deg med dol og andre forum som ikke omfatter psykiatri? Det vil vel kanskje også gi deg en pause fra all den konstante grublingen.

Dette er bare et forslag fra min side da jeg skjønner at du tydeligvis har veldig lite lyst til å forlate dol totalt. Psykiatri forumet, og alle psykiatri relaterte spørsmål, bør du dog holde deg unna her på dol, for din egen del :-)

[Gjest Så lei!]

Du skriver at du synes det er hyggelig å være på dol - jeg har lest at mange, inkl NHD, mener det er destruktivt for deg å være her og at du derfor bør kutte det ut. Kanskje du kan nøye deg med å kutte ut psykiatri forumet? Så blir det ikke en så brå overgang? Altså at du fortsatt kan hygge deg med dol og andre forum som ikke omfatter psykiatri? Det vil vel kanskje også gi deg en pause fra all den konstante grublingen.

Dette er bare et forslag fra min side da jeg skjønner at du tydeligvis har veldig lite lyst til å forlate dol totalt. Psykiatri forumet, og alle psykiatri relaterte spørsmål, bør du dog holde deg unna her på dol, for din egen del :-)

Du skulle aldri svart henne på dette innlegget, nå er hun straks igang igjen, bare vent og se.

[Bookworm]

Jeg orket ikke å lese hele innlegget fordi det stort sett er en gjentagelse av ting du har sagt tidligere (og ja, jeg skjønner godt hvem du er)...

Men du må forstå at det er ikke for vår del du blir rådet til å kutte ut dol, her det er rom for forskjellige mennesker, uansett grad av plass de bruker - det er for din egen del, kjære deg, at dette ikke er bra for deg, og det synes jeg snart det er på tide å innse.

Du har jo innsett dette ved flere anlendinger (selv om den innsikten ikke har vart så lenge om gangen), men kommer stadig tilbake, og det tar ikke lang tid før du er inne i den gamle tralten igjen.

Hvis det er vanskelig for deg å holde deg unna dol, prøv i det minste bare å delta i andres tråder, skriv med oss, diskuter med oss - men ikke start tråder som omhandler ditt eget liv. Du har fått svar på det meste du lurer på, og nå blir det bare gjentagelser over samme tema.

Håper du igjen klarer å legge godviljen til når du leser det jeg skriver, for dette er ikke ment som noen kritikk - men en konstruktiv tilbakemelding på slik jeg ser situasjonen.

[Bookworm]

Du skulle aldri svart henne på dette innlegget, nå er hun straks igang igjen, bare vent og se.

Men så la for all del være å lese innleggene fra den kanten da! Det er ikke verre enn det.

[mariaflyfly]

Jeg har ikke egentlig noe konstruktivt å si, vil bare si at jeg skulle ønske du fant strategier for hvordan gå videre og ikke dvele så inn i hampen ved ting. Gjort er gjort og spist er spist. Du kan ikke få endret på utførte handlinger, og det er ikke alle ting som skal eller kan forklares. Gå videre og tenk at neste gang vil jeg gjøre dette annerledes.

Jeg håper du har en ok sommer.

[Gjest Dize]

Jeg forstår bare ikke hvorfor du insisterer på å være her. Jeg kan ikke se at dolinga di fører med seg annet enn grubling og atter grubling. Du blir jo ikke frisk når du hele tida graver deg enda lenger ned? Hva er det for noe positivt du får ut av dette her, egentlig? Hvis du virkelig ønsker å bli frisk bør du gjøre som fagpersonen har rådet deg til.

[Gjest Så lei!]

Men så la for all del være å lese innleggene fra den kanten da! Det er ikke verre enn det.

Var ikke det som var poenget, trådstarter fortsetter her til evig tid så lenge noen svarer henne. Hun vet jo ikke hvem som leser hva og ikke. Så for trådstarters del bør hun ikke få svar, da hjelper vi henne best.

[Bookworm]

Var ikke det som var poenget, trådstarter fortsetter her til evig tid så lenge noen svarer henne. Hun vet jo ikke hvem som leser hva og ikke. Så for trådstarters del bør hun ikke få svar, da hjelper vi henne best.

Ok, for du skjønner at nicket ditt var litt misvisende slik sett...

[laban]

Jeg tror ikke du skal tolke noe du har lest her eller fått formidlet på annen måte, som at nhd "tror at endring ikke vil skje". Han er fagperson og har sett tusenvis av små og store mirakler i så måte. Jeg leser ikke så mye på Psykiatri, men såvidt jeg kan forstå, hevder han at "endring ikke vil skje" BARE i tilfeller vedkommende selv nekter å innse at noe bør endres, og det gjelder ikke deg.

Jeg har nevnt tidligere at du er for opptatt av å være flink og tekkes andre, det gjelder også overfor nhd og noen av de faste brukerne her. Vi svarer etter beste evne, men vi bestemmer ikke over deg. Venn deg til tanken på at det finnes folk som ikke liker deg, både på nett og i RL. Sånn er livet for oss alle.

DOL-bruken gjør deg ikke nødvendigvis destruktiv, men jeg tror du har lett for å ty til DOL når du er i det nedadgående / grublende hjørnet. Derfor får vi som leser innleggene dine, lett det inntrykket.

Jeg synes Mary Poppins kom med et greit kompromiss - prøv å vær en "vanlig" bruker som ikke starter tråder i noen særlig grad, ikke henger fast på Psykiatriforum, men deltar i tråder om barneoppdragelse, bursdagsgaver og kakeoppskrifter. Bruk gjerne et helt annet nick, slik at du kan starte med "blanke ark". Ikke gå hit inn når du har en dårlig dag, gå en tur ut i stedet. Titt litt her når du er i godt humør, og svar der du synes du har noe å bidra med.

Nå er snart ferien slutt og de fleste forumene vil livne litt til igjen. I mellomtiden håper jeg du har en fin sommer sammen med ungene dine.

[FGT]

En kan ikke gjøre Dol til det viktigste i livet. De venner, eller uvenner for den slaks skyld, er jo bare en illusjon, ikke virkelige, lite virkelige som i en såpeopera på tv, der folk blir så opptatt i noen personer der, at de gjør dem til sine venner ( fantasivenner ) ingen vet hvem er. Selv om det kan gjøre litt godt å få positive tilbakemeldninger, litt trøst og forståelse, så er vi alle fremmede for hver andre unntatt NHD. Derfor må du se på Dol som en plass som du først og fremst kan stille spørsmål, men ikke bli altfor personlig om deg selv( noen er svært sårbare for det ) som om det var fortrolige venner du snakker med. Slike sanne venner fins knapt nok i vireligheten, Men her på dol kan du hente mye nyttig informasjon, eller å gi informasjon, men ikke glem å leve ditt vårlige liv. Det er viktig å ha virkelige venner som du kjenner, og som kjenner deg.

[Gjest Så lei!]

Ok, for du skjønner at nicket ditt var litt misvisende slik sett...

Ja, ut fra den måten _du_ tolket nicket på så. :-)

Jeg brukte dette nicket fordi jeg var så lei av at hun aldri kunne gi seg noen gang og vi hjelper henne best med å holde seg borte herfra om vi lar være å svare henne.

Så på den måten var det ikke misvisende. :-)

[Gjest Nickløsheletia]

Det er lenge siden jeg forsto at du ikke ville endre deg på psykiatriforumet.

Jeg hadde også mistanke om at det ville komme mer i fra deg til tross for rådet til Nhd.

Du sier du liker å være på de andre forumene.

Vel, om jeg var deg hadde jeg da enkelt og greit skiftet nick, holdt meg hundre prosent borte fra psykitri, men deltatt på de andre forumene, uten å skrive å dette dramatiske innlegget.

Hvorfor er dette dramatiske innlegget nødvendig?

Det er til syvende og sist du selv som bestemmer. Man kan gi deg råd, men ikke bestemme over deg.

Likevel. Du bør ta rådet alvorlig nå.

[Bookworm]

Ja, ut fra den måten _du_ tolket nicket på så. :-)

Jeg brukte dette nicket fordi jeg var så lei av at hun aldri kunne gi seg noen gang og vi hjelper henne best med å holde seg borte herfra om vi lar være å svare henne.

Så på den måten var det ikke misvisende. :-)

''Ja, ut fra den måten _du_ tolket nicket på så. :-)''

Du har jo ikke kontroll på hvordan folk tolker verken nick eller det du skriver...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg oppsumerer kort et svar som ligner mye på nickløsheletia/MaryPoppins sitt svar:

1. Skift nick.

2. Vær på DOL om det er viktig for deg, men ikke skriv på psykiatri - verken starte tråder eller svare på andres innlegg.

3. Om du starter tråder i andra fora om tema som ikke omhandler din psyke, begrens deg til en tråd per døgn.

4. Din psyke diskuterer du med din nye behandler og fastlegen.

[Gjest Så lei!]

''Ja, ut fra den måten _du_ tolket nicket på så. :-)''

Du har jo ikke kontroll på hvordan folk tolker verken nick eller det du skriver...

Nei, men da kan man jo nesten aldri tørre å skrive noe som helst. Så da var det greit å få oppklart det nå. :-)

[Gjest annonymia]

Jeg skjønner ikke hvorfor du skriver dette? Alle kjenner deg jo igjen, akkurat det samme som du har skrevet om mange ganger før.

Men når jeg tenker meg om så er et av de største symptomene på det å være psykisk syk, det at man tror at alle andre legger så veldig mye merke til en. At man blir så borti natta synlig.

Jeg tenker ikke på deg mere enn på andre her inne. Kjenner deg ikke i RL og dol er kun et sted for å lære for meg. Å lære gjør jeg av alle her inne, unansett nick.

NHD ser jeg på som en person med veldig mye kunnskap, synes han er grei som orker å høre på all sytingen her inne. Men poster jeg et spørsmål kan jeg like gjerne nyttiggjøre meg svar fra andre, husk det er mange her inne som har mange erfaringer og kunnskaper også. Mange skriver under mange forskjellige nick, inkl. meg, jeg stoler like fullt på dem som på alle andre.

Grunnen til at mange ikke vil skrive under fast nick er jo at vi er redde for å bli gjenkjent i RL. Ihvertfall når jeg skriver noe som jeg ikke vil andre skal vite om meg, mye jeg skammer meg over, er det bedre å bruke ukjent nick.

Synes du skal godta rådet du har fått. Jeg har sett og lest innleggene dine her over lang til og kan ikke se at dol psykiatri gjør deg godt. Du grubler og spekulerer like mye nå, som for år tilbake.

Ta terapien i RL , ha is i magen og vent til du starter der. Om du kan være her på andre forum el ikke, skal ikke jeg bestemme, det må du vel isåfall få "tillatelse" til?

Klem fra

[Gjest foranledningen signaturløs]

Det er lenge siden jeg forsto at du ikke ville endre deg på psykiatriforumet.

Jeg hadde også mistanke om at det ville komme mer i fra deg til tross for rådet til Nhd.

Du sier du liker å være på de andre forumene.

Vel, om jeg var deg hadde jeg da enkelt og greit skiftet nick, holdt meg hundre prosent borte fra psykitri, men deltatt på de andre forumene, uten å skrive å dette dramatiske innlegget.

Hvorfor er dette dramatiske innlegget nødvendig?

Det er til syvende og sist du selv som bestemmer. Man kan gi deg råd, men ikke bestemme over deg.

Likevel. Du bør ta rådet alvorlig nå.

Innlegget var ikke dramatiserende fra min side.. jeg skjønner bare ikke _hvorfor_.. er det rett og slett pga _grubling_...?

[Gjest foranledningen signaturløs]

Jeg har ikke egentlig noe konstruktivt å si, vil bare si at jeg skulle ønske du fant strategier for hvordan gå videre og ikke dvele så inn i hampen ved ting. Gjort er gjort og spist er spist. Du kan ikke få endret på utførte handlinger, og det er ikke alle ting som skal eller kan forklares. Gå videre og tenk at neste gang vil jeg gjøre dette annerledes.

Jeg håper du har en ok sommer.

''det er ikke alle ting som skal eller kan forklares. ''

men det er det der som er så vanskelig...! :-)

(jotakk, sommeren er ok, håper din er det også).

[Gjest foranledningen signaturløs]

Jeg oppsumerer kort et svar som ligner mye på nickløsheletia/MaryPoppins sitt svar:

1. Skift nick.

2. Vær på DOL om det er viktig for deg, men ikke skriv på psykiatri - verken starte tråder eller svare på andres innlegg.

3. Om du starter tråder i andra fora om tema som ikke omhandler din psyke, begrens deg til en tråd per døgn.

4. Din psyke diskuterer du med din nye behandler og fastlegen.

Why? Er det grubling ene og alene som er grunnen? Bør jeg holde meg unna alt som har med psyke å gjøre da.. fordi...? Jeg vil så gjerne forstå dette her.. hva er det dere ser, som jeg ikke ser da?