Depresjon og høyt blodsukker - frustrert...hjelp

[Gjest Hoggormen]

(postet i diabetesforumet, men det er for dødt til at det er så mye å hente der. Poster det her siden det er litt psykiatrirelatert.)

Overskriften sier vel litt om hva jeg sliter med. Bipolar og inne i en depressiv fase nå. Bruker Lamictal - nå 600mg daglig (økt fra 500). Jeg har ikke verdens beste matlyst, det er et tiltak for meg å spise. Dessuten frister det meg ikke, fordi blodsukkeret mitt fyker i taket så snart jeg har hatt i meg karbohydrater... Jeg har jo også tidligere hatt problemer med økt insulinbehov under depresjoner - men dette tar kaka selv om det ikke er den mest alvorlige depressive episoden jeg er inne i nå... Jeg har inntrykk av at insulin ikke fuker på meg så snart jeg spiser noe. Det er snakk om å bruke doble mengder og likevel få problemer. Jeg har lite følinger også. så noen spørsmål:

1. Er insulinbehovet økt fordi forbrenningen er lavere når man spiser mindre/ikke klarerer å holde det helt regelmessig?

2. Kan Lamictal være en synder?

3. Forresten så slutta jeg å røyke for 3,5 mnd siden. Kan det ha noe å si?

Dette er svært fortvilende for meg. Problemene med å holde blodsukkeret nede gjør ikke noe godt for psyken heller. Jeg blir slapp og uggen av det. Jeg osm hadde den fine HbA1c-en på 6,8 sist jeg var hos legen... Jeg har ligget nokså jevnt rundt 7 de siste årene... Men nå er jeg redd dette går dårlig... Hva i svarte gjør jeg? Prøver å gå en liten tur hver dag fordi jeg vet at det er bra for meg selv om det føles slitsomt. Søtsaker må jeg bare holde meg unna - for det går rett til h***. Jeg benytter insulinpumpe.