Frustrert over et meningsløst liv?

[Gjest beatrica]

Jeg er nå veldig frustrert, lei meg og ikke minst kraftig irritert. Føler jeg står i stampe i livet, og kommer ikke videre. Har vært veldig dårlig frem til for et par måneder siden, pga traumer. Jeg begynte på fontex og opplevde stor bedring over kort tid. Problemet er at jeg har blitt så flat. Går på 30 mg - skal jeg prøve meg på 20 i stedet? Kjenner at depresjonen er der, men blir dempet av fontexen. Men jeg føler alt er meningsløst, og jeg har ingen glede i noe. Kanskje har det med livsituasjonen min å gjøre.

Etter at jeg opplevde tilfriskning har jeg fått mer energi og ønske om å gjøre noe. Jeg går på attføring, og kom inn på ønskestudiet mitt. Men NAV mener jeg bør vente et halvt år for å prøve yrket ut i arbeidspraksis. Poenget her er at jeg allerede har jobbet minst et år innenfor dette før, selv om jeg ikke var ferdig utdannet. NAV mener jeg skal være 200% sikker, men jeg er så sikker som jeg kan få blitt nå. De sa også at om jeg velger å ta utdanning nå, så har jeg "valgt" og står der alene etter endt utdanning. Men hva om jeg blir psyk igjen? Har jeg ingen rettigheter da? De fremstilte det sånn, og jeg mista både motet og min spirende tro på meg selv. Hva kan jeg gjøre?

En annen ting jeg sliter med, er venner som bare forsvinner. Jeg synes det er så dårlig gjort at de bare forsvinner, uten å engang komme med en forklaring. Jeg er en person som bryr meg om vennene mine, og om jeg har gjort noe "galt" vil jeg gjerne vite det. Jeg synes å bare forsvinne fra noens liv uten å engang gi en forklaring er utrolig dårlig gjort. Dette er "venner" som har slitt psykisk, vet ikke om det har noe med det å gjøre. De vennene mine som ikke sliter, har heller ikke bare forsvunnet, de er der og er stabile..Jeg strever sånn med å finne "min plass" i livet, men står i stampe, fordi jeg ikke kan studere og bare må gå å slenge, når jeg føler meg frisk nok til å studere. Jeg har også levert inn en anmeldelse, og det er virkelig nedbrytende å ikke ha noe annet å fokusere på.. Jeg er bare så utrolig frustert.. Noen ganger lurer jeg på om det er meg det er noe galt med, som ikke klarer å finne meg kjæreste, er jeg ikke interessant? jeg vil så gjerne være noe, bety noe for andre og meg selv, vil så gjerne ha et liv med mening.. men akkurat nå virker alt så meningsløst, når jeg ikke har noen retning på livet mitt..hva skal jeg, hvor skal jeg? Hvem skal jeg tilbringe livet med? Jeg vet hva jeg vil, men nav stopper meg.. Jeg strever også veldig med å finne de "rette vennene" og "det rette miljøet" hvor jeg kan trives..så lenge jeg ikke jobber eller studerer blir jeg jo ikke kjent med noen nye...jeg klarer bare ikke oppsøke miljøer helt på egen hånd..så nå er jeg veldig motløs..har ikke gnisten..vet ikke hvordan finne den..