Digital Skrevet 27. juli 2009 Skrevet 27. juli 2009 Sakset dette fra Wikipedia "Aspergers syndrom kan derfor bare kalles en lidelse hvis personen eller de nære omgivelsene lider under denne tilstanden." Hvor vanlig er det at mennesker i voksen alder får stilt en slik diagnose? "Lider" er vel relativt? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 27. juli 2009 Skrevet 27. juli 2009 Hvor vanlig? Nå tar jeg det kun på erfaring og husk. I vårt opptaksområde på 100.000 kanskje 2-5 per år. Ja, de lider! 0 Siter
FGT Skrevet 27. juli 2009 Skrevet 27. juli 2009 Det ser ut for at flere voksne får den diagnosen nå eller tidligere. Nå kommer noen av de som ikke ble oppdaget som barn frem i lyset. Men for at de skal bli oppdaget, for å si det slik, så må det være et eller annet de søker legen eller psykiatrien for. Ofte kan det være depresoner elle angst. Noen voksne kan ha det relativt greit med den diagnosen, hvis de ikke stadig opplever stress fra omgivelsene, og har evner til å tilpasse deg, og kan få være i fred når de har behov fo det.Men tenkene mennesker vil alltid savne noe fra tid til annet. 0 Siter
Gjest Aspergermamma Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Hvor vanlig? Nå tar jeg det kun på erfaring og husk. I vårt opptaksområde på 100.000 kanskje 2-5 per år. Ja, de lider! Den siste setningen uroet meg! Det tyder på at din erfaring fra praksisen er at de med asperger lider veldig i dagliglivet. Eller kan jeg trøste meg med at det gjelder de med asperger som oppsøker psykiatrien. Jeg har en sønn med asperger, som ikke virker til å lide. Han sier også at han ikke lider. Men jeg lider da! 0 Siter
mamma til ni Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Den siste setningen uroet meg! Det tyder på at din erfaring fra praksisen er at de med asperger lider veldig i dagliglivet. Eller kan jeg trøste meg med at det gjelder de med asperger som oppsøker psykiatrien. Jeg har en sønn med asperger, som ikke virker til å lide. Han sier også at han ikke lider. Men jeg lider da! Hei. Min son på 15 år lir heller ikkje. Men eg ser at om han ikkje hadde fått så masse forståelse og tilrettelegging som han gjer så hadde han lidd. Han får lett angst og "tvang". Er spent på framtida hans. Kor gammal er din gut? 0 Siter
mamma til ni Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Det ser ut for at flere voksne får den diagnosen nå eller tidligere. Nå kommer noen av de som ikke ble oppdaget som barn frem i lyset. Men for at de skal bli oppdaget, for å si det slik, så må det være et eller annet de søker legen eller psykiatrien for. Ofte kan det være depresoner elle angst. Noen voksne kan ha det relativt greit med den diagnosen, hvis de ikke stadig opplever stress fra omgivelsene, og har evner til å tilpasse deg, og kan få være i fred når de har behov fo det.Men tenkene mennesker vil alltid savne noe fra tid til annet. Hei FGT. Går det bra for deg? :-) 0 Siter
FGT Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Hei FGT. Går det bra for deg? :-) Hei igjen. Hvordan det går ? Jo, det går jo greit, men egentlig så gjør det ikke det heller. Det er to sider ved det hele. Tenkte du på noe spesielt ? 0 Siter
Digital Skrevet 28. juli 2009 Forfatter Skrevet 28. juli 2009 Den siste setningen uroet meg! Det tyder på at din erfaring fra praksisen er at de med asperger lider veldig i dagliglivet. Eller kan jeg trøste meg med at det gjelder de med asperger som oppsøker psykiatrien. Jeg har en sønn med asperger, som ikke virker til å lide. Han sier også at han ikke lider. Men jeg lider da! En oppklaring er på sin plass her ser jeg.. I mitt innlegg var det sakset at de pårørende lider og IKKE de med syndromet som noen hadde oppfattet 0 Siter
FGT Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Hei. Min son på 15 år lir heller ikkje. Men eg ser at om han ikkje hadde fått så masse forståelse og tilrettelegging som han gjer så hadde han lidd. Han får lett angst og "tvang". Er spent på framtida hans. Kor gammal er din gut? Har du to AS ? 0 Siter
mamma til ni Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Hei igjen. Hvordan det går ? Jo, det går jo greit, men egentlig så gjør det ikke det heller. Det er to sider ved det hele. Tenkte du på noe spesielt ? Tenkte ikkje på noko spesielt, så svaret ditt var fint. Eg har ein gut som har AS. Han er 15 år. 0 Siter
FGT Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Tenkte ikkje på noko spesielt, så svaret ditt var fint. Eg har ein gut som har AS. Han er 15 år. Ja vel, takk. Din sønn, fikk han diagnosen i barneskolen, eller kanskje før den tid også ? Du visste kanskje at jeg fikk diagnosen AS som voksen, ja faktisk i vår. Da hadde en mann på min alder fått diagnosen noen mnd. tidligere, sa psykologen der. Han kom dit med en slaks panikkangst forsto jeg, og ble oppdaget da. det er mye rart som er skrevet om AS som ikke jeg kjenner meg igjen i. Fra jeg var ung, så har jeg holdt på med mye kreative ting, det å skape noe, og slik måtte jeg liksom bare være følte jeg, siden jeg holdt på med helt andre ting, og ikke delte noe særlig interesser med de andre guttene. Hvordan har din sønn det ? Hva slaks interesser har han, hvis du kan, eller vil fortelle om det da ? 0 Siter
mamma til ni Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Ja vel, takk. Din sønn, fikk han diagnosen i barneskolen, eller kanskje før den tid også ? Du visste kanskje at jeg fikk diagnosen AS som voksen, ja faktisk i vår. Da hadde en mann på min alder fått diagnosen noen mnd. tidligere, sa psykologen der. Han kom dit med en slaks panikkangst forsto jeg, og ble oppdaget da. det er mye rart som er skrevet om AS som ikke jeg kjenner meg igjen i. Fra jeg var ung, så har jeg holdt på med mye kreative ting, det å skape noe, og slik måtte jeg liksom bare være følte jeg, siden jeg holdt på med helt andre ting, og ikke delte noe særlig interesser med de andre guttene. Hvordan har din sønn det ? Hva slaks interesser har han, hvis du kan, eller vil fortelle om det da ? Ja, det er mange ting som står skrevet som ikkje passar for min son heller.Min er også veldig kreativ. Veldig flink å tegne og liker å jobbe med trearbeid, Han tenker på å søke på "tømrerlinja" på vgs. Og så er han ganske sosial. Han fekk diagnosa då han var 12 år, men eg såg vel frå 4 års alder at han hadde autismetrekk. Det er godt det blir meir kunskap om AS, og at menneske med AS også er forskjellige. Har du jobb? 0 Siter
FGT Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Ja, det er mange ting som står skrevet som ikkje passar for min son heller.Min er også veldig kreativ. Veldig flink å tegne og liker å jobbe med trearbeid, Han tenker på å søke på "tømrerlinja" på vgs. Og så er han ganske sosial. Han fekk diagnosa då han var 12 år, men eg såg vel frå 4 års alder at han hadde autismetrekk. Det er godt det blir meir kunskap om AS, og at menneske med AS også er forskjellige. Har du jobb? Vel, jeg gikk over på trygd for mange år side, fordi jeg også slet med depresjon, rettere sagt Dystymi, det var på grunn av det, at det ble for mye med tre barn og kone, ja du vet. Men fikk meg aldri noen formell utanelse, fordi det miljøet jeg vokste opp i var ikke så våken for dette, uten å gå noe nærmere inn på det Så jeg fikk aldri jobbet med det jeg kunne, for å si det slik. dessverre. Så den kreative delen har mest blitt mer som en hobby, men kanskje har det vært like greit. I dag har jeg noen jobber i ny og ne med noe jeg behersker som en liten bi inntekt. ellers så har filmarbeide vært mest den kreative delen av mine inntresser opp igjennom tiden. 0 Siter
FGT Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Vel, jeg gikk over på trygd for mange år side, fordi jeg også slet med depresjon, rettere sagt Dystymi, det var på grunn av det, at det ble for mye med tre barn og kone, ja du vet. Men fikk meg aldri noen formell utanelse, fordi det miljøet jeg vokste opp i var ikke så våken for dette, uten å gå noe nærmere inn på det Så jeg fikk aldri jobbet med det jeg kunne, for å si det slik. dessverre. Så den kreative delen har mest blitt mer som en hobby, men kanskje har det vært like greit. I dag har jeg noen jobber i ny og ne med noe jeg behersker som en liten bi inntekt. ellers så har filmarbeide vært mest den kreative delen av mine inntresser opp igjennom tiden. Glemte å spørre deg, om det andre i din nærmeste familie som har AS, foruten din sønn på 15 ? 0 Siter
mamma til ni Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Vel, jeg gikk over på trygd for mange år side, fordi jeg også slet med depresjon, rettere sagt Dystymi, det var på grunn av det, at det ble for mye med tre barn og kone, ja du vet. Men fikk meg aldri noen formell utanelse, fordi det miljøet jeg vokste opp i var ikke så våken for dette, uten å gå noe nærmere inn på det Så jeg fikk aldri jobbet med det jeg kunne, for å si det slik. dessverre. Så den kreative delen har mest blitt mer som en hobby, men kanskje har det vært like greit. I dag har jeg noen jobber i ny og ne med noe jeg behersker som en liten bi inntekt. ellers så har filmarbeide vært mest den kreative delen av mine inntresser opp igjennom tiden. Kjekt å ha ein så fin hobby :-) Min hobby er å brodere bunad. Då treng eg ikkje vere kreativ. Men eg må vere kreativ når eg passar barna, for alle er så forskjellige :-) 0 Siter
mamma til ni Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Glemte å spørre deg, om det andre i din nærmeste familie som har AS, foruten din sønn på 15 ? Det er kun son min som har AS i familien. Har dine barn det? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Den siste setningen uroet meg! Det tyder på at din erfaring fra praksisen er at de med asperger lider veldig i dagliglivet. Eller kan jeg trøste meg med at det gjelder de med asperger som oppsøker psykiatrien. Jeg har en sønn med asperger, som ikke virker til å lide. Han sier også at han ikke lider. Men jeg lider da! "Eller kan jeg trøste meg med at det gjelder de med asperger som oppsøker psykiatrien." Du kan nok trøste deg med det. De som ikke har problemer, kommer ikke til oss. 0 Siter
FGT Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Nei, det ser ikke slik ut. Trodde en stund at dattera mi kunne ha det, for hun slet en del fra tenårene. På skolen var hun som en sol sa frøken en gang, men når hun kom hjem kunne hun være helt utslått ? 0 Siter
FGT Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Det er kun son min som har AS i familien. Har dine barn det? Nei, men trodde en stund at dattera mi kunne ha det. 0 Siter
FGT Skrevet 28. juli 2009 Skrevet 28. juli 2009 Nei, det ser ikke slik ut. Trodde en stund at dattera mi kunne ha det, for hun slet en del fra tenårene. På skolen var hun som en sol sa frøken en gang, men når hun kom hjem kunne hun være helt utslått ? Beklager, dette innlegget skulle under "mamma til ni" 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.