Lengde på terapi?

[Gjest bipolar og ptsd]

Jeg har gått i en eller annen form for støttende terapi i snart ti år. Greier meg visst ikke helt på egen hånd. Men jeg kan jo ikke fortsette sånn til jeg blir 90 år?

Dvs jeg greide liksom alt selv før jeg ble 30, så raknet alt.

Når det liksom ikke er så mye håp om bedring, hva er da neste skritt liksom? Må jo på et eller annet vis greie meg igjen på egen hånd en gang jeg også.

[Gjest surikatt]

Det viktigste er at du har det så bra som mulig å fungere så godt du kan. Om du trenger noe hjelp til dette livet ut er det ikke noe galt i det. Noen trenger høreapparat, insulin etc. uten at noen reagerer på det. Livet er så kort og vi fortjener alle å ha det så bra som mulig!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om terapi tenker jeg at det er noe som har i seg endring mot selvstendighet. Dette arbeidet skal i hovedsak gjøres av leger og psykologer.

Noen trenger hjelp til å holdes flytende. Dette kaller jeg støtte(terapi). Dette kan gjøres av andre yrkesgrupper.

Jeg tenker at du som bipolar bør treffe en kompetent lege evt psykiater 1-2 grr i året vedr medisineringen. Støtten kan du få av en psykiatrisk sykepleier i kommunen.

[Gjest bipolar og ptsd]

Om terapi tenker jeg at det er noe som har i seg endring mot selvstendighet. Dette arbeidet skal i hovedsak gjøres av leger og psykologer.

Noen trenger hjelp til å holdes flytende. Dette kaller jeg støtte(terapi). Dette kan gjøres av andre yrkesgrupper.

Jeg tenker at du som bipolar bør treffe en kompetent lege evt psykiater 1-2 grr i året vedr medisineringen. Støtten kan du få av en psykiatrisk sykepleier i kommunen.

Tenker du også sånn når det gjelder en person som er ustabil og er innlagt rett som det er også? Tror du alt "håp" nå, etter så lang tid, er borte liksom?

[Gjest bipolar og ptsd]

Det viktigste er at du har det så bra som mulig å fungere så godt du kan. Om du trenger noe hjelp til dette livet ut er det ikke noe galt i det. Noen trenger høreapparat, insulin etc. uten at noen reagerer på det. Livet er så kort og vi fortjener alle å ha det så bra som mulig!

Ja, når jeg tenker sånn på det så blir det jo ikke så ille. Men må vel kanskje innse at dette er kronisk. Det er dette jeg har vanskelig for å forstå. Vil så gjerne være som jeg var før engang :-(

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tenker du også sånn når det gjelder en person som er ustabil og er innlagt rett som det er også? Tror du alt "håp" nå, etter så lang tid, er borte liksom?

Generelt tenker jeg slik. Når dette punktet er nådd for den enkelte, må vurderes nøye i RL.

En annen ting er at en del er tjent med å gå over til mer støttende og aktiviserende tiltak en tid før en evt gjør nye forsøk med terapi. Slike terapipauser på et års tid viser seg ofte å være nyttige.

[FGT]

Ja, når jeg tenker sånn på det så blir det jo ikke så ille. Men må vel kanskje innse at dette er kronisk. Det er dette jeg har vanskelig for å forstå. Vil så gjerne være som jeg var før engang :-(

Forstår deg godt, når skal det ta en ende ? Jeg ville også gjerne bli som jeg var før, ikke tilbake til akkurat levemåten, ikke den manglende kunnskap og efrangen, men følelselivet, gleden verdsettelsen, stemningen osv. Tar du noen form for medesiner ?

[Gjest bipolar og ptsd]

Generelt tenker jeg slik. Når dette punktet er nådd for den enkelte, må vurderes nøye i RL.

En annen ting er at en del er tjent med å gå over til mer støttende og aktiviserende tiltak en tid før en evt gjør nye forsøk med terapi. Slike terapipauser på et års tid viser seg ofte å være nyttige.

Okey, takk for svar !! :-)