Betydningen av sex

[Gjest uten sex]

Et godt og regelmessig sexliv skal visst være bra for mye. Hva hvis man ikke har sex?

Jeg har ikke sex, orker ikke slippe noen så tett innpå meg fysisk. Heller ikke følelsesmessig, men det går jo an å ha sex uten å "brette ut sjela" for den andre.

Jeg klarer heller ikke ha sex på "egenhånd", i alle fall veldig sjelden. Jeg kan bli seksuelt opphisset, men klarer ikke gjøre noe med det. Jeg kan onanere, men klarer ikke få orgasme, ikke helt, klarer ikke slippe kontrollen og "gi meg hen.

Hvor viktig er sex for helse, livskvalitet og psykisk helse? Går det an å ha et bra liv uten sex? Og går det an å ha et bra liv uten en partner? En partner vil jo innebære sex, og jeg takler verken den fysiske eller følelsesmessige nærheten. Er dette noe det er viktig at jeg jobber med?

Kan nevne at jeg går i behandling for psykiske problemer, og har begynt å lure på om et godt sexliv er avgjørende for at jeg skal bli bedre.

[Gjest kvinne 29 år i år]

Det er nok helt individuelt hva sex betyr for folk. Akkurat som det er individuelt hva trening og friluftsliv betyr for den enkelte. Men det er jo klart at det for de fleste er bra å ikke isolere seg inne og alene med tunge tanker, men heller være litt aktiv og litt utendørs både på egenhånd og sammen med andre. Den sexen ville jeg ikke overvurdert, men i et forhold kan det jo ha en del å si.

Jeg sovner godt etter sex og syns at sex er noe som gjør at jeg og kjæresten kommer nærmere hverandre både der og da og den påfølgende dagen. Da snakker vi eller hinter litt om sexen og at den var bra og det gir litt forelselsesfølelse. Men hadde jeg vært enslig hadde jeg nok klart meg fint uten sex, men hadde sikkert tilfredsstilt meg selv.

Jeg syns ikke det er noe poeng i å henge seg opp i det at sex skal være en slags medisin for det psykiske man sliter med, for da blir det litt prestasjonsbetinget, at man liksom MÅ ha det for å få en bekreftelse på at en er normal. Når en er psyk, spesielt deprimert er det ofte et symptom at man har mindre lyst enn ellers og det blir bare dårlige følelser av å plage seg selv med at man burde-burde.

Ellers syns jeg at man får mer lyst av å ha sex/få orgasmer og at det derfor ikke er så dumt å holde aktiviteten litt ved like selv om en ikke alltid er veldig lysten i utgangspunktet, men for andre igjen blir dette helt feil da...

Ikke dvel så mye ved det, helst. Ikke la det bli en prestasjons-ting.

[marlenexxx27]

Det er klart det er fint å ha et forhold (hvis det fungerer) og ha sex. Men det er mange ting som er "fint å ha", men som man strengt tatt klarer seg helt greit uten. Sånn er livet.

Jeg vet om en ting som er verre enn å ikke ha sex eller kjæreste: Å ha sex og kjæreste når man egentlig har altfor store personlige problemer til at man klarer å takle det å ha kjæreste og sex. Det er ille, det! Det fører til enda mere psykisk smerte enn den psykiske smerten man føler av å være uten.

Jeg håper du ikke har en psykolog som sier at du må ha sex for å ha et liv det er verd å leve.

[Gjest xbellax]

Jeg synes du skal rette ditt fouks fra "er det mulig å leve uten sex" til det problemet du har med nærkontakt både fysisk og psykisk. Istede for å spørre om man kan ha et godt liv uten sex, bør du spørre deg selv hva årsaken til dine problemer er. Du klarer ikke innbille meg at dette kun gjelder sex, dette går langt dypere enn kun sex.