Sosial fobi

[Gjest no oh no]

Er det noen som kan med hånda på hjertet si at de har blitt friske og/eller lever et fullverdig liv med denne lidelsen? Hvordan har dere klart det? Jeg føler meg rådvill. Uansett hvor mye jeg oppsøker disse "skremmende" situasjonene, er jeg like utmattet og forlegen i etterkant. Er i dag 34 år og ønsker et normalt kjæreste forhold, men når brorparten av all frykten jeg kjenner på kroppen kommer i forbindelse med bla. møte denne personens venner/familie, føler jeg at det meste elementære i et forhold er på gyngende grunn, allerede før det har startet. Ønsker kjært tips og råd evt noen gode historier jeg kan ta med videre..