Nhd - et spørsmål

[Orio]

Du har flere ganger skrevet at dere (behandlere) som oftest vet om pasientens "store, stygge hemmelighet" lenge før pasienten forteller om det.

Som pasient har jeg brukt mye tid og krefter på å ta mot til meg for å fortelle ting. Hvorfor spør dere ikke rett ut når dere får mistanke om hva "hemmeligheten" er? Er det viktig at pasienten setter ord på det på egen hånd? Ev. hvorfor? Terapien kunne da vært mye raskere og mer effektiv om dere hadde spurt i stedet for å vente på at pasienten skal klare å ta mot til seg?

[Gjest lalala land]

Kanskje teraputen venter på at man skal selv få innsikt i sin "store, stygge hemmelighet". Er jo ikke alle som er klar over problemene sine, bunnen altså.

Poenget er vel at teraputen skal hjelpe en til selvinnsikt i egne problemer?

[Orio]

Tror du denne "store stygge hemmelighet" kan være årsaken til problemene? Utløsende, i alle fall?

Jeg tviler på om den var en utløsende årsak, "hemmeligheten" eksisterte lenge før jeg fikk (ble klar over?) at jeg hadde problemer. Men den ligger jo i bunnen og preger meg og livet mitt, og ikke minst mitt bilde av meg selv.

[Orio]

Kanskje teraputen venter på at man skal selv få innsikt i sin "store, stygge hemmelighet". Er jo ikke alle som er klar over problemene sine, bunnen altså.

Poenget er vel at teraputen skal hjelpe en til selvinnsikt i egne problemer?

"Den store, stygge hemmeligheten" er folk klar over, men det er veldig vanskelig å skulle fortelle om den til noen. Det er ofte noe man skammer seg over (med eller uten grunn), og som man venter å bli fordømt for hvis man røper den.