Hvorfor får jeg aldri noe svar?

[Gjest]

Jeg har spurt NHD mange ganger om symptomene mine går på psykose/grensepsykose, og det har jeg spurt de som har hatt noe med meg å gjøre innen psykiatrien om uttallige ganger... jeg får aldri noe svar...

For symptomene jeg snakker om refererer jeg til mitt innlegg under her; "(Rasjonell) frykt eller angst? (Grense)psykose?".

Skal vedde på at dette kommer til å bli slettet. Jeg skjønner såpass. Men jeg skjønner ikke hva som foregår i tankegangen til de jeg spør. Jeg får jo aldri noe svar.

[Gjest koffen]

??? Du er vel en av de som har fått flest svar!!!!!

[Gjest koffen]

Hva har det med saken å gjøre?

Han svarer på et visst antall spørsmål pr. uke (10? 15?). Hvor mange ganger skal han egentlig prioritere deg? Nå begynner du forøvrig å ligne veldig på en viss annen person.

[Gjest koffen]

Har du engang lest innlegget mitt?

Du spør men får ikke svar?

[Gjest koffen]

Nei, feil.

Neivel, hva er problemet da?

[Gjest koffen]

Min psykiater burde være i stand til å svare meg på dette.

Deltar han her?

[Gjest koffen]

Nei, men hva så? Du skjønner jo fader ikke noenting av hva dette dreier seg om.

Neivel.

[Gjest profile]

Kansje de rett og slett ikke vet det? Kan jo ikke bare finne på et svar heller.

[Gjest lalala land]

Har ikke du en psykolog du går til? Spør han/henne.

[hulkert]

Gjør det livet så mye enklere å få en diagnose? Hvis diagnosen er med å skape en større forståelse og dermed et bedre behandlingsgrunnlag, er jeg enig i at diagnosen er viktig. Hvis diagnosen bare er et navn på et visst antall symptomer som behandles likt uavhengig av diagnose, er jeg ikke enig. Jada, man må jobbe med sine problemer, men ofte er det minst like viktig å jobbe konstruktivt med eget liv, skaffe seg et godt nettverk, en meningsfull hverdag, en god døgnrytme og god helse. Graver man i dritt, blir man skitten. Når man har lidelser som ikke kan måles og kvantifiseres, men som må vurderes utifra symptomer alene, vil egentlig helsepersonellet egentlig aldri kunne gi annet enn en kvalifisert gjetning likevel.

[Gjest Kroniker med en litt uforståelig diagnose]

Gjør det livet så mye enklere å få en diagnose? Hvis diagnosen er med å skape en større forståelse og dermed et bedre behandlingsgrunnlag, er jeg enig i at diagnosen er viktig. Hvis diagnosen bare er et navn på et visst antall symptomer som behandles likt uavhengig av diagnose, er jeg ikke enig. Jada, man må jobbe med sine problemer, men ofte er det minst like viktig å jobbe konstruktivt med eget liv, skaffe seg et godt nettverk, en meningsfull hverdag, en god døgnrytme og god helse. Graver man i dritt, blir man skitten. Når man har lidelser som ikke kan måles og kvantifiseres, men som må vurderes utifra symptomer alene, vil egentlig helsepersonellet egentlig aldri kunne gi annet enn en kvalifisert gjetning likevel.

Godt sagt ) Du er inne på noe viktig her.

[Colette]

Gjør det livet så mye enklere å få en diagnose? Hvis diagnosen er med å skape en større forståelse og dermed et bedre behandlingsgrunnlag, er jeg enig i at diagnosen er viktig. Hvis diagnosen bare er et navn på et visst antall symptomer som behandles likt uavhengig av diagnose, er jeg ikke enig. Jada, man må jobbe med sine problemer, men ofte er det minst like viktig å jobbe konstruktivt med eget liv, skaffe seg et godt nettverk, en meningsfull hverdag, en god døgnrytme og god helse. Graver man i dritt, blir man skitten. Når man har lidelser som ikke kan måles og kvantifiseres, men som må vurderes utifra symptomer alene, vil egentlig helsepersonellet egentlig aldri kunne gi annet enn en kvalifisert gjetning likevel.

Dette var et klokt innlegg:-) Men husk at vi lever i et samfunn hvor en diagnose er alfa og omega. Jeg måtte flire litt her en dag, da en kollega snakket om 4-åringen sin som har et forferdelig sinne og et vanskelig temperament. Han sa: "Hvis han ikke forandrer seg, så blir det nok en diagnose etter hvert!"

Ganske illustrerende for hvordan samfunnet har blitt.

[Maggi]

Kanskje fordi din fokus på diagnose kan være selve sykdommen din?

[Gjest Happines]

Jeg har diagnose, jeg lurer bare på om jeg er grensepsykotisk... hehe.

Du er ikke det nå, men er det innimellom.

[Maggi]

LOL, jo det hadde jo vært deilig.

Vel, det virker ikke som du har det så deilig.

[Gjest lalala land]

Som sagt vil heller ikke de svare meg.

Det finner jeg vanskelig for å tro på. Et spørsmål krever et svar enten den ene eller andre veien.

[Gjest lalala land]

Jeg lyver vel da! :-)

Det vet du best selv.

Om man stiller noen et spørsmål så står da ikke folk der og ser på deg uten å svare noe som helst.

[Gjest lalala land]

Nei, men de kan snakke det bort.

Still de til veggs da, og si du krever et svar. JA eller NEI eller en forklaring. Jeg hadde ikke gitt meg.

[Gjest lalala land]

Jeg sa jo tidligere at jeg husket han svarte meg en gang; da sa han at jeg ikke var psykotisk der jeg satt i rommet med han, eller hjemme i stuen, men når jeg var ute blant folk var jeg mer eller mindre psykotisk, sa han.

Men dette husket jeg bare ikke når jeg startet denne tråden, og som regel når de som har jobbet med meg har blitt spurt om dette så har de ikke kunnet svare skikkelig.

Det var bra jeg lagde denne tråden allikevel, slik at jeg husket dette svaret.

Ok.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har spurt om det samme utallige ganger, og svaret mitt har vært det samme: Jeg støtter diagnosen schizotyp lidelse.

I spørsmålet om angst beskriver du selvhenføring. som jeg også har svart på før.

Hva så? Øke dosen av AP?