Søke om uføretrygd? Kan jeg det?

[Gjest Girl in her trettis]

Har slitt med psykiske problemer grunnet mange enorme påkjenninger og trolig sårbarhet for psykiske problemer hele livet. Men har vilje av stål og gried meg tross alt. Har greid å få meg utdannelse og jobbet flere år i strekk i svært krevende stillinger. Jeg elsker å være aktiv, utfordre meg selv og vær flink i alt fra spiller på en volleyballbane. I arbeidskarrieren min har jeg mottatt en nasjonal pris, og det går ikke en uke uten at noen sier noe posetivt eller skryter av meg, eller ber om råd/hjelp...

Kjekt er det...og det gjør meg enda mer giret. Men nå er jeg helt på bunn for å si det slik...

Etter en real kollaps hvor jeg ble alvorlig syk ble jeg sykemeldt i tre år... Dette ble merkbart på økonomien, og da jeg var drittlei all frustrasjonen med NAVsystemet, og det ble snakk om uføretrygd eller attføring søkte jeg på en ordinær stillling på et kontor og fikk den. Ble ansatt i 50 prosent, men bare etter noen uker fikk jeg tilbud om hundre prosent. Noe jeg takket ja til og sto i fire-fem måneder. Tror jeg er litt småmansisk for jeg satte i gang mange prosjekt på egen hånd som ble høyt prisgitt i den storee bedriften. Nå er ferien snart over og jeg er fortsatt fullstendig skutt.

Dette er nå mine største problem: Pille/alkoholmisbruk, angst, sorg over et nylig dødsfall, spisevegring som har vart i fire-fem år med gode og dårlige perioder. Nå har jeg gått ned over 20 kilo siden i vår og sliter med å få med meg mat. Ikke fordi jeg vil bli tynn, men fordi jeg blir sliten av å tygge. Det er vanskelig å svelge og jeg verken føler sult eller apetitt. I tilegg blir jeg veldig raskt andpusten og sliten grunnet astma og kronisk bronkitt som har blomstret opp siste halvåret. Får stadige ulike infeksjoner, og er drittlei av å traske på legekontoret.

Jeg vegrer meg forr alt som gjør meg andpusten fordi da blir jeg tett og full av hjertebank. Derfor beveger jeg meg rolig når jeg står foran fysiske oppgaver. Har også merket at jeg har mistet muskelkraft. Greier ikke løfte tunge ting lengre, samme hvor mye jeg tar i og til tross for at det var null problem før.

Jeg hater tanken, men bør jeg søke om midlertidig uføretrygd? Og vil jeg kunne få det? 100 prosent er uaktuelt da jeg ikke vil overleve økonomisk og elsker jobben min... men tenker mer 50 prosent? Tar det lang tid å bli utredet og få innvilget uføretrygd?

[Gjest xbellax]

Har du gått i behandling tidligere eller er du i beh. nå? Du kan søke om uføre men du må legge ved en spesialistuttalelse så sant du har selvsagt, om du ikke har vil nav sende deg til en. Det er nav`s lege som avgjør dette her og jo mer uttalelser du kan stille med jo enklere blir jobben for vedkommende. Ventetiden varierer ekstremt, alt fra en måned til over et år(ekstreme tilfeller), men jevnt over på ca 3 måneder.

Jeg husker ikke helt reglene på dette her i farten, men det er vel slik at du må ha forsøkt attføring eller rehab eller ha forsøkt de mulighetene der før du kan søke uføre. Beklager husker ikke dette. Kontakt nav og be om en time for litt info.

[Gjest Hoggormen]

Har du gått i behandling tidligere eller er du i beh. nå? Du kan søke om uføre men du må legge ved en spesialistuttalelse så sant du har selvsagt, om du ikke har vil nav sende deg til en. Det er nav`s lege som avgjør dette her og jo mer uttalelser du kan stille med jo enklere blir jobben for vedkommende. Ventetiden varierer ekstremt, alt fra en måned til over et år(ekstreme tilfeller), men jevnt over på ca 3 måneder.

Jeg husker ikke helt reglene på dette her i farten, men det er vel slik at du må ha forsøkt attføring eller rehab eller ha forsøkt de mulighetene der før du kan søke uføre. Beklager husker ikke dette. Kontakt nav og be om en time for litt info.

Hvis du har noen kroner du kan avse ville jeg postet innlegget på trygdeforumet til advokaten der.

Men jeg kan bekrefte at reglene sier at yrkesrettet attføring må ha vært forsøkt (om jeg ikke har misforstått noe fullstendig feil). Personlig har jeg etter at jeg virkelig ble mye dårlig aldri vært i stand til noe særlig skole eller jobb, så jeg har gått "gradene" nedover... Først yrkesrettet attføring som jeg i utgp hadde krav på pga funksjonshemming. Deretter rehab penger, deretter tidsbegrenset uføre, og nå er jeg på varig uføre... Men det er jo flere muligheter. Man trenger ikke nødvendigvis hundre % trygd. Kjenner et par som går 50/50 og er godt fornøde med det.

[Gjest girls in her trettis]

Hvis du har noen kroner du kan avse ville jeg postet innlegget på trygdeforumet til advokaten der.

Men jeg kan bekrefte at reglene sier at yrkesrettet attføring må ha vært forsøkt (om jeg ikke har misforstått noe fullstendig feil). Personlig har jeg etter at jeg virkelig ble mye dårlig aldri vært i stand til noe særlig skole eller jobb, så jeg har gått "gradene" nedover... Først yrkesrettet attføring som jeg i utgp hadde krav på pga funksjonshemming. Deretter rehab penger, deretter tidsbegrenset uføre, og nå er jeg på varig uføre... Men det er jo flere muligheter. Man trenger ikke nødvendigvis hundre % trygd. Kjenner et par som går 50/50 og er godt fornøde med det.

Har hatt to perioder på attføring men det er over ti år siden nå... Jeg har prøvd å fungere i en ordinær jobb... og etter siste lange sykemeldingsperiode mottok jeg rehabiliteringspenger i to år med litt yrkespraksisi innimellom.

Uff, bare tanken på å gå gjennom mølle gjør meg matt. Men legen min rådet meg til å søke uføretrygd før jeg gikk min egen vei å søkte vanlig jobb i stedet....

Blir teit å begynne på attføring... Hvorfor skal jeg det liksom?

[Gjest bipolar 1 som er i jobb]

Har hatt to perioder på attføring men det er over ti år siden nå... Jeg har prøvd å fungere i en ordinær jobb... og etter siste lange sykemeldingsperiode mottok jeg rehabiliteringspenger i to år med litt yrkespraksisi innimellom.

Uff, bare tanken på å gå gjennom mølle gjør meg matt. Men legen min rådet meg til å søke uføretrygd før jeg gikk min egen vei å søkte vanlig jobb i stedet....

Blir teit å begynne på attføring... Hvorfor skal jeg det liksom?

Er du utredet for psykiske lidelser? Om du har bipolar lidelse og får rette behandling så kan det hende du kan fungere mer stabilt og også i jobb. For at du skal få trygd må nok det meste være prøvd både i forhold til tilrettelegging, utprøving og behandling.

Er du ikke utredet for bipolar lidelse så bør det gjøres.

[Gjest Corn flakes]

"Dette er nå mine største problem: Pille/alkoholmisbruk, angst, sorg over et nylig dødsfall, spisevegring som har vart i fire-fem år med gode og dårlige perioder. Nå har jeg gått ned over 20 kilo siden i vår og sliter med å få med meg mat. Ikke fordi jeg vil bli tynn, men fordi jeg blir sliten av å tygge."

Enig med "bipolar1 som er i jobb". Dette virker psykt, og du bør nok utredes for psykisk lidelse.

Når evt alle "diagnoser" er på bordet og er sjekket opp mot funksjonsevnen din, kan du få hjelp til å avgjøre om du bør søke trygd eller ikke.

Lykke til!

[Gjest girl in her trettis]

"Dette er nå mine største problem: Pille/alkoholmisbruk, angst, sorg over et nylig dødsfall, spisevegring som har vart i fire-fem år med gode og dårlige perioder. Nå har jeg gått ned over 20 kilo siden i vår og sliter med å få med meg mat. Ikke fordi jeg vil bli tynn, men fordi jeg blir sliten av å tygge."

Enig med "bipolar1 som er i jobb". Dette virker psykt, og du bør nok utredes for psykisk lidelse.

Når evt alle "diagnoser" er på bordet og er sjekket opp mot funksjonsevnen din, kan du få hjelp til å avgjøre om du bør søke trygd eller ikke.

Lykke til!

Ja jeg er utredet, vært innlagt på psykiatrisk ørten ganger, har et behandlingsteam, gått til psykolog i tre-fire år og alle disse diagnosene. Men tenkte at kanskje om jeg ble 50 prosent uføretrygdet midlertidig så vil jeg kunne søke mer rett behandling som funker. Det er så mye liksom, så jeg vet ikke hvor jeg skal starte.

Men jeg nekter å tro at jeg er bipolar. Mer hypoman i perioder og en impulsiv og kreativ perosonlighet som jeg ikke vil miste med medisiner. Er selv fult klar over når jeg bør bremse ned tempoet og hvile-sove. Det er når jeg får "tynne nerver" og blir veldig ukonsentrert og ler av alt.

Tenkte kanskje å starte med et opphold for traumebehandling på Modum... siden det kan ligge i grunn for mange av mine destruktive måter å leve på...

Siden jeg startet i den nye jobben har jeg tatt med fri for å gå til psykolog en dag annenhver uke, og en halv formiddag annenhver uke med fastlegen... Men det er tydligvis ikke nok for meg. Så derfor vurderer jeg 50 prosent uføre for å få mer tid til å komme meg.... om dere forstår.