rus problemer

[Gjest christina@]

Hei. min samboer har et rusproblem,å jeg lurer på hva jeg kan gjøre for å hjelpe han?? jeg har sagt klart ifra at jeg liker ikke narkotika i det hele tatt, å han sier han vil prøve å slutte..men med en gang jeg drar bort ei helg eller noen dager.. så er han på det igjen, amfetamin.. så finner jeg det ut når jeg er kommet hjem igjen å da er dert bare krangling..han lyver HELE tiden til meg å han klarer ikke være ærlig med meg.. vi har vært sammen i to år å har et barn sammen, så jeg vil ikke forlate han..vil at ungen skal ha både mor å far tilgjengelig..men jeg vil ikke fortsette hvis han ikke klarer å slutte med alt dette stoffet. han røyker hasj for han sier det holder han rolig..det samme med alt mulig slags piller,, å før var han på amfetamin, men det er nå bare når jeg er borte..han har innsett at han har et problem, men klarer ikke/ vil ikke slutte.. så jeg vil så gjerne hjelpe han men hva kan jeg gjøre?? han vil heller ikke legges inn på avvenning. så hva kan vi gjøre?? blir barneværnet koblet inn når noe sånt skjer, hvis han går til lege psykolg å prøver å få hjelp? Hva er ditt råd om hva jeg burde gjøre? burde jeg fortsatt være sammen med han eller burde jeg bare folate han før barnet begynner å bli stort?`han er bare 5mnd nå..

[Lillemus]

Forlat ham NÅ! Ungen din fortjener ikke å vokse opp med en narkoman far. Og får barnevernet greie på dette så håper jeg inderlig at de gjør noe...!

[Gjest gul dame]

Søk hjelp for deg selv, og forlat han. Du er midt opp i et stort problem som vokser deg over hodet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Narkomanien har vart svært lenge, og han ønsker tydeligvis ikke å slutte. Han har typisk narkomanadferd.

Mitt råd er at du forlater han. Han vil aldri bli noen god far og partner. Om du forlater han, vil i hvert fall ikke barnevernet komme inn i bildet.

[løvinne71]

Det er INGENTING du kan gjøre for å hjelpe ham sålenge han ikke selv oppfatter problemet som så stort at han trenger / ønsker hjelp!

Og det er jo helt typisk at rusmisbrukeren selv er den siste til å innse at h*n har et problem, mens de pårørende kan ha slitt i flere år allerede.

Derimot kan du hjelpe deg selv!

Så mitt eneste råd er å komme deg bort før du blir fanget i rollen som "med-avhengig" og hvor også hele ditt liv og tilværelse vil dreie seg rundt hans misbruk.

Du fortjener ikke den ydmykende og selvutslettende rollen det er å leve med misbruker.

Husk at en misbruker i "bagatelliserings-fasen" ALLTID vil prioritere rusen fremfor hensynet til deg!!

En som er avhengig av rus er ikke istand til å gjøre rasjonelle og fornuftige valg. Og han vil ikke sky noen midler for å få dekket sitt rusbehov.

Løgner og brutte løfter kommer til å bli daglig kost for deg mens misbrukeren turer frem på sin jakt etter rus.

Dette er nemlig bare hans virkemidler for å oppnå det som virkelig betyr noe - nemlig å ruse seg.

En misbruker er rett og slett ikke istand til å forholde seg til hvordan misbruket påvirker de pårørende. Og langt mindre gjøre noe med det.

Så hvis du fortsetter i et forhold med ham, må du nok stålsette deg for en fremtid med utallige skuffelser, svik og brutte forhåpninger.

Det kan gå svært lang tid før han evt selv kommer til det punktet at han innser problemet og blir mottagelig for hjelp. Og innen den tid er det stor mulighet for at rusmisbruket har blitt enda mere omfattende enn det er idag.

Men viktigst av alt er at du faktisk har et barn å ta hensyn til.

Et barn som ikke har mulighet til å velge selv, og som er prisgitt den tilværelsen du velger for det!

Du sier at du foretrekker at barnet skal vokse opp med begge foreldrene. Men jeg skal love deg at et barn har det adskillig bedre med EN forelder som er stabil og ansvarlig. Enn med to foreldre hvorav den ene "forgifter" hele familien med sitt rusmisbruk.

For all del!

Gå NÅ, mens du fremdeles er sterk og klarsynt nok til å kjenne at dette er feil, og at du har din egenverdi!!

Det skumle med å være "med-avhengig" er nemlig at grensene dine tøyes litt etter litt, helt til du tror at dette er normalt og du begynner å tilpasse livet ditt etter misbrukerens rutiner.

[AnnaSara]

Tenk på barnet ditt og avslutt forholdet med en gang.

Hvis han klarer å bli nykter og beviser det for deg over tid - kan du evt gi han en sjanse til om du fortsatt har følelser for han.

Lykke til!

[Gjest Nå har vi det så bra]

Løvinne 71 har skrevet så utrolig bra, hør på henne!

Barn trenger en mor og en far , men ikke for enhver pris.

Tro meg, jeg har levd sammen med en rusmisbruker i 10 år. Vi hadde tvillinger i sammen.Barne fikk det godt den dagen vi forlot han! Og i dag er vi tre en lykkelig liten familie.

Så mitt råd er å kutte han ut først som sist (vet at det ikke er lett).

Hell og lykke!

[Klodrik123]

takk for alle svar det som er er jo at han tar ikke amfetamin daglig det er kun når jeg er borte, å han har jo innsett at han har et problem men han vil ikke inn til avrusning..så det er jo der problemet ligger, hvordan kan han da slutte? er det noen ander alternativ? er så veldig usikker men det ser ut som jeg går fra han, det er vel det beste, men jeg vil jo så gjerne hjelpe..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

takk for alle svar det som er er jo at han tar ikke amfetamin daglig det er kun når jeg er borte, å han har jo innsett at han har et problem men han vil ikke inn til avrusning..så det er jo der problemet ligger, hvordan kan han da slutte? er det noen ander alternativ? er så veldig usikker men det ser ut som jeg går fra han, det er vel det beste, men jeg vil jo så gjerne hjelpe..

Når det gjelder å hjelpe, skal barnet ha førsteprioritet. For at det skal ha det bra, må også du som mor ha det bra.

Han er voksen og må selv ta ansvar for å skaffe seg den hjelp han trenger (i helsevesenet).

[Lillemus]

takk for alle svar det som er er jo at han tar ikke amfetamin daglig det er kun når jeg er borte, å han har jo innsett at han har et problem men han vil ikke inn til avrusning..så det er jo der problemet ligger, hvordan kan han da slutte? er det noen ander alternativ? er så veldig usikker men det ser ut som jeg går fra han, det er vel det beste, men jeg vil jo så gjerne hjelpe..

Som tobarnsmor selv ser jeg at du har to valg:

- enten går du fra fyren

eller

- du overlater barnet til barnevernet og et egnet fosterhjem

Barn har ingenting å gjøre sammen med narkomane. Ingenting. Du må rett og slett velge mellom sønnen din og mannen din. Etter min mening.

[løvinne71]

takk for alle svar det som er er jo at han tar ikke amfetamin daglig det er kun når jeg er borte, å han har jo innsett at han har et problem men han vil ikke inn til avrusning..så det er jo der problemet ligger, hvordan kan han da slutte? er det noen ander alternativ? er så veldig usikker men det ser ut som jeg går fra han, det er vel det beste, men jeg vil jo så gjerne hjelpe..

Du må være forsiktig med å bagatellisere dette her!

Det at han ikke tar amfetamin daglig lengre, er ikke nødvendigvis et tegn på at situasjonen er mindre alvorlig, eller at han er på bedringens vei!

Du skriver at han både røyker hasj og tar piller for "å holde seg rolig." Og dette er i seg selv mer enn alvorlig nok!

Dessuten tyr han jo til amfetaminen så fort du er ute av huset!

Og dette tyder jo på at rus-avhengigheten ligger der som en "tikkende bombe", og at pillene og hasjen er bare en måte å døyve suget til han får anledning til å ta sterkere stoffer.

M.a.o virker det som det er omstendighetene som holder ham tilbake, og at han prøver å skjerpe seg pga deg og sønnen deres. Hadde det vært opp til ham selv, så ville nok forbruket hans vært adskillig større.

Javel, så har han muligens innsett han at han har et problem. Men hva hjelper vel det hvis han ikke ønsker å gjøre noe med det??

Det eneste som hjelper for deres situasjon, er jo aktiv handling!

Men dette er han tydeligvis ikke motivert for. Tiltross for at han forstår, eller burde forstå, at rusmisbruket hans kan koste ham både samboer og barn.

Dette sier meg to ting:

Enten satser han på at du skal godta situasjonen som den er, og bli hos ham uansett.

Eller: Suget etter å ruse seg er sterkere enn redselen for konsekvensene!

Du kan nok altså ikke basere deg på at han skal gjøre noe for å ordne opp i situasjonen dere er i.

Så i bunn og grunn er det kun opp til deg selv og sørge for at du og barnet skal ha en god tilværelse.

[Klodrik123]

Når det gjelder å hjelpe, skal barnet ha førsteprioritet. For at det skal ha det bra, må også du som mor ha det bra.

Han er voksen og må selv ta ansvar for å skaffe seg den hjelp han trenger (i helsevesenet).

hvis jeg går ifra han sier han at HAN vil ha ansvaret for barnet, men jeg vil IKKE dette,jeg vil da ha full omsorgsrett for barnet,vil ikke at barnet skal være hos han,man vet jo aldri om han plutselig sovner av eller glemme å gi han mat.

Kan han få full omsorgsrett? kan jeg kreve full omsorgsrett,at han ikke skal ha barnet ?

[Lillemus]

hvis jeg går ifra han sier han at HAN vil ha ansvaret for barnet, men jeg vil IKKE dette,jeg vil da ha full omsorgsrett for barnet,vil ikke at barnet skal være hos han,man vet jo aldri om han plutselig sovner av eller glemme å gi han mat.

Kan han få full omsorgsrett? kan jeg kreve full omsorgsrett,at han ikke skal ha barnet ?

Med all sannsynlighet sier han det bare for å skremme deg og nei, han kommer ikke til å få hovedomsorgen for barnet i og med sitt narkotikamisbruk. I så fall skal du ha misbruk eller andre ting som gjør deg enda dårligere egnet til å ha barnet enn ham og det er ikke tilfelle.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

hvis jeg går ifra han sier han at HAN vil ha ansvaret for barnet, men jeg vil IKKE dette,jeg vil da ha full omsorgsrett for barnet,vil ikke at barnet skal være hos han,man vet jo aldri om han plutselig sovner av eller glemme å gi han mat.

Kan han få full omsorgsrett? kan jeg kreve full omsorgsrett,at han ikke skal ha barnet ?

Du vil få omsorgsretten for barnet.