selvmord eller ikke?

[Miamarian]

vet ikke hvorfor jeg skriver det men har det så tøft nå. Alt jeg vil er å ta bilen min og kjøre inn i en tunnell. Boom så er alt over. Smerten er vekk og min kjære mor er der. Hun møter meg og gir meg en klem og alt er bare fredfullt. Alt er fint ogvakkert. Men hva med min far og min bror. De vil bli knust. Men å holde ut for andres skyld. hmmm .. Jeg vil ikke dø. Jeg vil bare slippe smerten.

Hvorfor ska.jeg holde ut smerten når jeg kan slippe

Er det så galt å bare gi opp. Kjøre inn i en tunell i kjempefart også forsvinner smerten. Jeg er i himmelen og jeg får se mammen min igjen.

[mil1365380270]

Vil du slippe smerten, må du ta imot behandling. Det er helt vanlig å føle med hele seg at det aldri blir bedre. Veldig synd om du tar selvmord når du er i en bølgedal, når resten av livet ligger foran deg. Dessuten er det egoistisk med tanke på familien din. For ikke å snakke om de som må rydde opp etter deg på ulykkesstedet. Hvordan tror du det er for faren og broren din å tenke at de skulle skjønt hva du tenkte, at de kunne hjulpet deg? De har mistet moren din også gjør du sånn?

[Gjest En etterlatt]

Som etterlatt etter en som tok livet sitt vil jeg si: å ta livet sitt er ikke den riktige løsningen. Det er galt mot deg selv og det er galt mot dem som blir igjen.

Siden jeg selv vet hvilken smerte et selvmord i familien fører til, velger jeg å leve - selvom jeg egentlig har lyst til å gi opp... Jeg vil aldri bevisst påføre andre en slik smerte som vedkommende har påført meg og min familie.

Går du med slike tanker, har du behov for hjelp. Snakk med legen din!

[Gjest imzedimze]

Hva om det ikke er noen himmel, det er bare slutt, du opphører å eksistere, så du får ikke se mammaen din igjen, du får heller ikke se alle andre menneskene du kunne møtt og elsket om du hadde levd videre, de du enda ikke kjenner.

[FGT]

Du ønsker sikkert å leve, men ikke med den smerten du har,da må en prøve å fjerne smerten, men ikke livet. Si i fra til alle dine nærmeste hvordan du føler det, det hjelper på smerten. Håper du har noe som bryr seg om deg akkurat nå.

[Gjest xbellax]

"Jeg vil bare slippe smerten." Forstålig. Den smerten du føler finnes der hjelp for. Det du må gjøre er å samle opp mot til å oppsøke hjelp og ta imot hjelpen som blir gitt.

[Miamarian]

Vil du slippe smerten, må du ta imot behandling. Det er helt vanlig å føle med hele seg at det aldri blir bedre. Veldig synd om du tar selvmord når du er i en bølgedal, når resten av livet ligger foran deg. Dessuten er det egoistisk med tanke på familien din. For ikke å snakke om de som må rydde opp etter deg på ulykkesstedet. Hvordan tror du det er for faren og broren din å tenke at de skulle skjønt hva du tenkte, at de kunne hjulpet deg? De har mistet moren din også gjør du sånn?

Jeg er helt enig. Jeg kan ikke og vil ikke påføre de den smerten. Selvmord er et egoistisk valg. Samtidig så vet jeg at jeg ikke vil gjøre det. Sånn innerst inne. Jeg vil bare slippe smerten. Så den må jeg heller jobbe med og den vil nok minkes etterhvert.

Takk for svar ihvertfall. Jeg bare lekte med den tanken i går som var veldig forlokkende der og da.

[org]

Som etterlatt etter en som tok livet sitt vil jeg si: å ta livet sitt er ikke den riktige løsningen. Det er galt mot deg selv og det er galt mot dem som blir igjen.

Siden jeg selv vet hvilken smerte et selvmord i familien fører til, velger jeg å leve - selvom jeg egentlig har lyst til å gi opp... Jeg vil aldri bevisst påføre andre en slik smerte som vedkommende har påført meg og min familie.

Går du med slike tanker, har du behov for hjelp. Snakk med legen din!

Jeg kan ikke si meg mer enig.

[KaVa]

Har du noen å snakke med om sorgen du sliter med? Det er vondt å snakke om dette, men det behøves!

Hva ville mamman din rådet deg til? Tror du ikke at hun ville at du skulle klare å komme deg videre - å hedre hennes minne med å leve opp til hennes kjærlighet til deg?

Jeg vet godt hva det er å sørge intenst, å ønske at man kunne slippe smerten. Men smerte er prisen for glede - sånn er det bare. Jeg gråter daglig over mitt tap, men har heldigvis folk å snakke med om savnet og sorgen, og jeg har vært veldig bevisst på å forsøke å se på det som ER positivt i livet mitt. Det har hjulpet meg.

Om du sitter fast i sorgen, så ville jeg absolutt bedt om hjelp.

klem